Hovedinnhold

Oppdaget flere hundre nye arter i Norge i 2011

Her er noen av dyrene som ble oppdaget i 2011

(VG Nett) Møt «pinnedyret», «vindusflua» og den 12-prikkede sommerfuglen som aldri før er oppdaget i Norge.

VG følger

De bittesmå dyrene er bare tre av flere hundre som har blitt oppdaget for første gang i Norge i 2011.

Noen av dem er også oppdaget for første gang i hele verden.

- Vi har blant annet funnet en 12-prikket marihøne, det var en stor overraskelse å finne. Marihønene er veldig godt kartlagt i Norge, men dette er den eneste vi har funnet med 12 prikker, sier Frode Ødegaard, seniorforsker ved Norsk institutt for Naturforskning, til VG Nett.

- Vagger og kamuflerer seg

Han har selv vært med på å oppdage flere arter, og er overrasket over noen av dem. Blant annet en såkalt engstyltetege, som han kaller «Norges svar på en vandrende pinne».

- Vandrende pinner har vi ikke i Norge fra før av, men det er vanlig å kjøpe på dyrebutikken. De oppfører seg litt likt som en vandrende pinne; de står og vagger og kamuflerer seg som et lite gresstrå, så de er vanskelige å oppdage. De lever et veldig skjult liv, sier han.

Hvert år oppdages det flere og flere andre forskere har vært med på prosjekter i regi av artsprosjektet som ledes av Artsdatabanken. Foreløpig har ikke de ikke oversikt over hvor mange som er funnet i 2011, men det skal være flere hundre. I løpet av de to siste årene er det minst 450.

Forskerne tror det er omtrent 55.000 arter i Norge, men at de foreløpig bare har klart å registrere 41.000 av dem.

FJÆRMYGG: Selv om mange forbinder mygg med noe som stikker, så gjør de aller fleste mygg-artene ikke det. Fjærmyggen, her en i slekten stictochrioronomus, er blant dem. Foto: Torbjørn Ekrem
FJÆRMYGG: Selv om mange forbinder mygg med noe som stikker, så gjør de aller fleste mygg-artene ikke det. Fjærmyggen, her en i slekten stictochrioronomus, er blant dem. Foto: Torbjørn Ekrem

- Vi har funnet 55 nye arter av fjærmygg, arter som vi vet er nye for Norge. Vi har funnet minst 12 vi vet er nye for Europa og minst 32 som vi vet er nye for vitenskapen. De har aldri blitt beskrevet før, sier Torbjørn Ekrem i Systematikk og evolusjonsgruppa på NTNU Vitenskapsmuseet.

Bitte små

Prosjektet han er med på, er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen og Uni-Miljø ved Universitetet i Bergen. Alle de nye myggene kjennetegnes av én ting; de er bitte små.

- Det er kanskje derfor de ikke har blitt oppdaget tidligere. I tillegg så er de en del av en organismegruppe som det ikke har blitt forsket så mye på i Finnmark tidligere, sier han.

- Utseendemessig så er det veldig små detaljer som skiller disse artene. Vi må til med mikroskop for å se detaljene, flere av artene er bare én millimeter lange.

Blir mat

Forskerne har blant annet brukt teltfeller til å fange de små dyrene, men også insekthåver har blitt brukt. Selv om de nye myggene ikke er store, har de stor betydning for økosystemet.

- De er blant annet kilde til mat for fugl og fisk og larvene driver med nedbryting av råtne materialer, sier Ekrem, som også mener de små dyrene kan vise tegn på klimaforandringer. Dersom arter plutselig forsvinner, eller flytter på seg, kan grunnen være at det har blitt kaldere eller varmere enn det som er optimalt for arten. Klimaendringer føre til at nye arter har kommer til og konkurrerer ut de artene som finnes der fra før.

FANGES: Forskerne Geir Søli (til venstre) og Torbjørn Ekrem, har blant annet brukt store telt til å lokke de uoppdagede artene til seg. Foto: Elisabeth Stur
FANGES: Forskerne Geir Søli (til venstre) og Torbjørn Ekrem, har blant annet brukt store telt til å lokke de uoppdagede artene til seg. Foto: Elisabeth Stur


Geir Søli ved Naturhistorisk museum i Oslo, sier blant annet har funnet en ny type flue som de ikke tidligere har oppdaget i Norge.

- Den heter almsevjeflue og spiser av sevjen som kommer ut av syke almer, forteller han til VG Nett.

- Det er en pen liten flue, den har fine farger og fine kontraster i trynet, legger han til.

I juni i år fant forskere på Ny-Guinea over 1000 nye arter.

Lever i komposten

De har også funnet en såkalt vindusflue, eller vindusmygg.

- Den heter det fordi den av og til havner innendørs. Den stikker ikke, og er en ganske ufarlig sak som lever i komposten. Jeg har sett den rett utenfor hagen min, forteller han.

Begge artene er funnet i hovedstaden.

SPISER KOMPOST: Den såkalte vindusmyggen, eller Sylvicola stackelbergi, spiser blant annet kompost. Heller ikke den er tidligere rapportert i Norge, men er ifølge Geir Søli relativt vanlig mange steder. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum
SPISER KOMPOST: Den såkalte vindusmyggen, eller Sylvicola stackelbergi, spiser blant annet kompost. Heller ikke den er tidligere rapportert i Norge, men er ifølge Geir Søli relativt vanlig mange steder. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum

- Vi har også funnet flere nye arter av fjærmygg ved Ljanselva i Oslo. Det viser at du ikke trenger gå langt for å finne nye arter, sier Søli.

Alle har likevel en funksjon, mener han.

- Alle disse er små brikker i et større nettverk. Mange er små nedbrytere som omdanner organisk materiale til næringsstoffer for dyr og planter. Det er først når mange arter forsvinner at vi merker at noe er galt, sier han.

I år ble det oppdaget så mange som 450 nye arter i Norge, rundt 100 av dem var nye for hele verden. Og Søli mener ikke at man nødvendigvis trenger være forsker for å finne dem.

- Men du trenger kunnskap, spesiallitteratur og mye tålmodighet for å fastslå at det faktisk er en ny art. Men det er mange amatører som finner nye arter i landet hvert år, så du trenger ikke være forsker.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer