Hovedinnhold

Når menn dreper kvinner

«Heterofile, hvite, norske familiefedre kan bli farlige når alt de har bygget opp rakner»

De 72 drepte kvinnene er ikke ofre for tragedier, men for forbrytelser.

Denne saken handler om:

Slik var familietragediens fødsel:

Den greske sagnhelten Herakles var en vellykket familiemann, lykkelig gift med vakre Megara og far til tre flotte barn.

Så en dag, i et anfall av galskap, jager han dem rundt i palasset og slakter dem ned en etter en. Barna først. Mor til slutt. Familieutslettelsen er brutalt og detaljert beskrevet i Euripides i «Herakles», en av de klassiske greske tragediene.

To og et halv tusen år senere kaller norsk politi det fortsatt en «familietragedie», når far blir «gal», dreper mor, barna og eventuelt seg selv til slutt.

«Tragedie» antyder en privatsak, en ulykke, en uforklarlig hendelse som har rammet en familie og som utenomverden hverken kan forstå eller bør blande seg borti. Ofte havner drapsmenn og ofre i samme grav, slik de ville ha gjort om de hadde omkommet i en bilulykke.

Men det er ingen ulykke, eller privat tragedie som har rammet 72 kvinner i Norge de siste syv årene. Disse kvinnene er ofre for den groveste, mest krenkende forbrytelse man kan utsettes for. De er drept, myrdet av partneren sin.

Det har vært en tendens til å se på partnerdrap i Norge som et fenomen som i hovedsak foregår i belastede utgrupper og minoritetsmiljøer. Blant tunge rusmisbrukere, traumatiserte asylanter eller innvandrere med primitive æresbegreper.

Og selv om innvandrere er overrepresentert på statistikken, tegner VGs undersøkelse et tydelig bilde av den gjennomsnittelige norske kvinnedrapsmannen:

Han er norsk, ressurssterk og tilregnelig. Han er midt i livet. Han har ikke nødvendigvis vist seg voldelig tidligere, i hvert fall ikke utenfor familien. Og han dreper sin kvinne når hun vil forlate han.

De fleste heterofile, hvite norske middelklassemann har bare et teoretisk forhold til hva undertrykkelse eller diskrimenering dreier seg om. Vi er øverst på næringskjeden, husets herrer og
familiens mestre.

Dette solide selvbildet rakner når kvinnen vil ut. Plutselig er man en fiasko. Man har ikke maktet sin hovedoppgave i livet. Man vil tape ansikt. Man vil lide økonomisk. Sannsynligvis vil man få se mindre til barna. Alt man har bygget opp vil forsvinne, nesten over natten.

Forskerne vet lite om hva som har utløst drap og familieutslettelse hos tilsynelatende veltilpassede menn i slike situasjoner. Det er selvfølgelig ikke en normal reaksjon å reagere med vold. Forskere og psykiatere snakker om «narssisistisk personlighetsforstyrrelse», overdrevne egoer og antisosiale trekk som har beveget seg under overflaten, bak fasaden.

Men alle forklaringene og årsakene kan ikke og bør ikke tilsløre hva dette dreier seg om:

De klare mønstre i drapene på uskyldige norske kvinner og barn som ikke kan dempes eller sykeliggjøres ved å stemple det som en familietragedie.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks