Hovedinnhold

Gjeldskrisen:

Eksplosiv økning i svartelistet gjeld

* Skylder over 36 milliarder
* 18.474 hjem begjært tvangssolgt
* Rekordmange gjeldsordninger

Det har aldri vært flere, og de har aldri skyldt mer penger: I underkant av en kvart million nordmenn er svartelistet. I enkelte aldersgrupper er økningen på 25–30 prosent.

Denne saken handler om:

235 526 nordmenn svartelistet, viser en landsomfattende oversikt, som VG i dag kan presentere. Oversikten viser omfanget av alvorlige betalingsproblemer hos privatpersoner.

Ingen offentlige instanser har fullstendig oversikt over nordmenn med betalingsanmerkninger. VG har fått tilgang til anonymiserte rådata per april 2014 fra kredittinformasjonsbyrået Experian.

– Det har vært en bemerkelsesverdig økning i ulike mål på mangelfull evne og vilje til å gjøre opp for seg, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.



Gjeldskrisen:

* VG har foretatt en omfattende granskning av personer med betalingsanmerkninger per april 2014. Rådata er levert av Kredittinformasjonsbyrået Experian.


* Nærmere 236 000 nordmenn er økonomisk svartelistet.


* Svartelistet gjeld har økt fra 20 milliarder i 2009 til 36 milliarder per september 2014.


* Rekordmange 18 474 boliger ble begjært tvangssolgt i 2013, hvorav 7149 tvangssalg ble gjennomført.


* I overkant av 1000 boliger ble tvangssolgt per år under gjeldskrisen på slutten av 80-tallet.


* 5528 personer søkte om gjeldsordning i 2013. Tallene er ny rekord.


Kilder: Kredittinformasjonsbyrået Experian, Politidirektoratet, Norsk inkassobyråers forening, VG.

Kun én betalingsanmerkning er nok til å bli økonomisk svartelistet.

Sett under ett er andelen av befolkningen som rammes svakt økende, men bryter man ned på aldersgrupper, avsløres en økning på 25–30 prosent i enkelte aldersgrupper. Betalinganmerket gjeld har økt med 70 prosent på seks år.

VG GRAFIKK: Se hvordan situasjonen er i din kommune/fylke.

Betalingsproblemene eskalerer

I samme periode har nordmenn fått mer penger mellom hendene enn noen gang tidligere.

 – Det skal mye til for å få en betalingsanmerkning. Derfor er det merkelig at betalingsproblemene eskalerer samtidig som vi har så lav arbeidsledighet og boligrente, sier Henning Hauso, administrerende direktør i Kreditorforeningen Vest.


Årsaken til at flere svartelistes er todelt mener eksperter.

– Kreditorer har blitt flinkere til å inndrive gjelden og man får raskere betalingsanmerkninger. I tillegg er det et problem at det er mangel på orden og betalingsstruktur i enkelte hjem. I enkelte tilfeller handler det rett og slett om lathet og mangel på oversikt, sier Thor A. Andersen, generalsekretær i Norske inkassobyråers Forening.

Sparer mest, sliter mest

Det er betydelig mer inkassosaker i dag enn for seks år siden. En av tre gjør opp for seg etter første purring eller inkassovarsel.

Men de som ikke betaler og ender med betalingsanmerkning møter store utfordringer. De får ikke lån, telefonabonnement, internettabonnement eller forsikringer. I verste fall kan boligen din bli tvangssolgt.

Dette skjer ved betalingsproblemer


* Potensielt tap av eiendom

* Redusert levestandard

* Alvorlig stress

* Helsemessige problemer

* Tap for finansielle institusjoner

* Husholdninger med presset økonomi reduserer kjøp av varer og tjenester. Skaper uønskede ringvirkninger i samfunnet.

* Belastning på NAV-systemet fordi betalingsproblemer kan føre til at folk blir syke eller ute av stand til å jobbe.

Kilde: Statens institutt for forbruksforskning


I 2013 ble det registrert høyeste antall begjæringer om tvangssalg noensinne, og nærmere 5528 personer søkte gjeldsordning, ifølge tall fra Politidirektoratet.

Samme året satte nordmenn rekord i sparing på bok.

– At rekordmange nordmenn likevel blir svartelistet kan være uttrykk for at forskjellene i samfunnet blir større, sier Andreassen.

I Sverige og Danmark har andelen bedrifter som får problemer med likviditeten fordi folk betaler for sent gått ned de to siste årene, ifølge European Payment Index. I Norge har andelen økt med 24 prosent i samme periode.

Ikke luksusfeller

VGs kartlegging viser at kommuner med høy andel personer med betalingsanmerkninger i enkelte tilfeller også har problemer med forholdsvis høy andel uføretrygdede.

– Det er urettferdig å kalle betalingsproblemer for luksusfeller. Økonomisk svartelisting tyder på opphopning av negative forhold knyttet til livssituasjon. De som har sterkere kropp og sterkere økonomi klarer å komme seg løs fra betalingsproblemer, sier han.

I enkelte kommuner er både arbeidsledighet og antall uføre svært lav. Likevel er antall svartelistede høy sammenlignet med andre kommuner.

– Du kan ikke unnlate å peke på at dette også handler om prioriteringer og betalingsvilje. Våre analyser peker også i retning av at folk prioriterer ned nødvendighetsgoder og velger å bruke penger på forbruksgoder, sier Hauso.

Slik får du betalingsanmerkning

1. Du blir tilsendt faktura med 14-30 dagers betalingsfrist.

2. 14 dager etter forfall får du inkassovarsel eller purring. Det er lagt til renter (9,5 %) og purregebyr.

3. Cirka 35 dager etter forfall får du betalingsoppfordring. Da er fakturaen vanligvis sendt til inkassobyrå som legger på salær. Lett salær er 640 kroner.

4. Betaler du fortsatt ikke blir saken sendt til namsmannen som forliksklage. Du får en betalingsanmerkning.

5. Denne sendes til kredittopplysningsbyråer for registrering 30 dager etter at saken er sendt til namsmannen. Normalt er betalingsanmerkning registrert fire måneder etter forfall.

Ekspertene understreker at inkassogjelden i snitt er såpass lav at selv de med lave inntekter bør klare å håndtere den. De mener nordmenn sliter med planlegging og struktur av egen økonomi.

– Det viktigste her er at mange kunne med enkel grep klart å løse problemene. En betydelig del av befolkningen har veldig dårlig forståelse for økonomi. De er analfabeter i økonomi, særlig sin egen økonomi, avslutter Harald Magnus Andreassen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks