Hovedinnhold

Laveste vekst i BNP siden finanskrisen:

Dette betyr den svake økonomiske veksten for deg

* Seks eksperter om nordmenns økonomi i tiden fremover

<p>FERIE: Svak norsk krone gjør at det blir dyrere å feriere i utlandet. Her nyter turister et bad i Thailand.</p>

FERIE: Svak norsk krone gjør at det blir dyrere å feriere i utlandet. Her nyter turister et bad i Thailand.

Foto: BERIT KEILEN/NTB SCANPIX
Dyrere utenlandsferie, økt pris på importvarer og mer usikkerhet i boligmarkedet er bare noe av hva vi kan vente oss fremover som et resultat av den trege utviklingen i norsk økonomi.

Denne saken handler om:

Vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge var på bare 1 prosent i fjor – den laveste veksten siden finanskrisen i 2009.

VG har spurt flere eksperter om hva den trege utviklingen i norsk økonomi betyr for nordmenn flest:

– Det er dårlig nytt for mange av oss at vi har en svak utvikling i norsk økonomi. Vi må forvente at arbeidsledigheten fortsetter å øke, at den norske kronen blir svakere og at prisnivået og utenlandsferien blir høyere, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

BNP

* Indikator for samlet verdiskapning i et land, gir også uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet.

* Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft.

* BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart.

Kilde: SSB/Finansdepartementet

Hun trekker frem at lav økonomisk vekst også kan bidra til å øke usikkerheten i boligmarkedet.

– Dette kombinert med høyere arbeidsledighet påvirker etterspørselen og derfor også prisnivået. Sannsynligheten for at renten holdes lav er imidlertid stor når det går dårlig i norsk økonomi. Lave renter er et verktøy for å opprettholde aktiviteten i norsk økonomi, og dette nyter boligeiere godt av, da lave renter betyr et større overskudd i lommeboken, sier hun.

Bakgrunn: Svak vekst i den norske fastlandsøkonomien

To prosent vekst i husholdningenes forbruk

Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge forteller at det er store forskjeller i boligprisutviklingen i Norge, men at utviklingen i BNP ikke nødvendigvis vil gi de store utslagene i prisene i det korte bildet:

<p>  FORBRUKERØKONOM: Elin Reitan i Nordea. Foto: NORDEA</p>

  FORBRUKERØKONOM: Elin Reitan i Nordea. Foto: NORDEA

– Boligprisene er mer knyttet opp til arbeidsledighet, og vi ser at områdene med negativ utvikling i arbeidsmarkedet også har den svakeste utviklingen i boligmarkedet, sier han.

Kommentar: Utsikter svarte som olje

Til tross for lav vekst i BNP viser SSB-tallene at forbruket i norske husholdninger og ideelle organisasjoner steg med 2 prosent i hele 2015.

<p>GOD KJØPEKRAFT: Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge forteller at det er store regionale forskjeller i boligprisene.<br/></p>

GOD KJØPEKRAFT: Administrerende direktør Christian V. Dreyer i Eiendom Norge forteller at det er store regionale forskjeller i boligprisene.

Foto: Javad M. Parsa, VG

–  Norske husholdninger har generelt jevnt god økonomi, både i lønnsnivå og renter. Det gjenspeiles også i forbruksveksten som ble presentert. Det er en god indikator på at det er kjøpekraft i boligmarkedet. Forrige uken la vi frem tall som viste en vekst i fjellhytteprisene på seks prosent – det viser at kjøpekraften er stor og at folk ikke nødvendigvis er mer varsomme, sier Dreyer.

Les også: Sjeføkonom om svake BNP-tall: – Nå må Norges Bank kutte renten

Store geografiske forskjeller i boligmarkedet

Også administrerende direktør Carl O. Geving sier at omsetningen av boliger blir preget av den økonomiske situasjonen, men er også klar på at det er store geografiske forskjeller:

–  I områder som ikke er så eksponert for nedgangen i oljeindustrien, er det fortsatt stort press i boligmarkedet med økte priser og raske omsetninger som resultat. I de oljeutsatte områdene er det mange som i øyeblikket sitter på gjerdet og det gir seg utslag i stort varelager og lang omsetningstid, sier han.

<p>PREGER BOLIGMARKEDET: Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund forteller at boligomsetningen preges av den økonomiske situasjonen.<br/></p>

PREGER BOLIGMARKEDET: Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund forteller at boligomsetningen preges av den økonomiske situasjonen.

Foto: Cf-wesenberg

Han trekker frem at høyere arbeidsledighet er den sterkeste driveren i Stavanger:

– Effekten blir til en viss grad dempet av de lave utlånsrentene som gjør at folk foreløpig klarer å betjene sine forpliktelser til banken. I osloregionen bidrar den lave renten og bankenes utlånsvilje sammen med lavt utbud til et fortsatt sterkt boligmarked, sier Geving.

Kommentar: Uroen for en boligboble

– Ikke sku av forbrukskranen!

Reitan understreker at selv om vi er inne i en mer økonomisk usikker tid, er det viktig å holde gjeldsgraden nede, spare opp en buffer og legge av midler for fremtiden.

– Det er  også viktig at vi bidrar til å holde hjulene i gang og derfor unngår å skru igjen forbrukskranen helt. Da kan nedgangen i norsk økonomi forverres, sier hun.

Les også: Åtte av ti frykter ikke å havne i gjeldsfelle

Hun tror nordmenn flest har lite å bekymre seg for:

– Så lenge man sørger for å ruste opp sin egen økonomi. Unngå å bruke boligen som minibank eller leve på dyre kreditter, og benytt disse lavrentetider til å få ned gjeldsgraden og spare opp en god buffer som du kan tære på ved behov, sier hun.

Direktør og sjeføkonom Lars E. Haartveit i Hovedorganisasjonen Virke forventer omtrent samme utvikling i 2016 som i 2015:

<p>ØKT PRIS PÅ IMPORTVARER: Direktør og sjeføkonom Lars Haartveit i hovedorganisasjonen Virke forventer at 2016 blir ganske likt som 2015, men tror pris på klær og sportsutstyr vil øke . Foto: Jan Petter Lynau/VG</p>

ØKT PRIS PÅ IMPORTVARER: Direktør og sjeføkonom Lars Haartveit i hovedorganisasjonen Virke forventer at 2016 blir ganske likt som 2015, men tror pris på klær og sportsutstyr vil øke . Foto: Jan Petter Lynau/VG

– De fleste beholder jobben, får mindre lønnstillegg enn tidligere, lavere renteutgifter, og de fleste vil fortsette å ha mer gjeld enn penger på sparekonto. Prisene generelt vil øke noe, men det vil variere fra varegruppe til varegruppe. Totalt tror jeg ikke den samlede prisstigningen vil være veldig forskjellig fra i fjor, sier han.

Les også: Dette er LO-lederens ledighetskrav til regjeringen

Økt pris på importvarer

Han forteller at pris på typiske importvarer vil øke:

– Møbelprisene steg kraftig i fjor, så jeg tror ikke det vil stige så mye fremover. Klær og sportsutstyr tror jeg er typiske varer hvor vi vil se en prisøkning, sier han.

Forskningsleder Elling Borgeraas ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) forteller at det finnes lite empirisk materiale for hvordan nordmenn tilpasser privatøkonomien i dårligere tider.

<p>TENK PÅ GJELDSBELASTNINGEN: Forskningsleder Elling Borgeraas ved SIFO mener nordmenn flest bør dempe kredittbasert forbruk. Foto: SVEN ARNE BUGGELAND/VG</p>

TENK PÅ GJELDSBELASTNINGEN: Forskningsleder Elling Borgeraas ved SIFO mener nordmenn flest bør dempe kredittbasert forbruk. Foto: SVEN ARNE BUGGELAND/VG

– Vi har jo hatt vedvarende oppgangstider så å si de siste 30 årene, så det finnes ingen klare svar på hvordan forbruksvanene våre tilpasser seg en slik utvikling. Vi vet at folks forventninger til både egen og landets økonomi har relativt mye å si for forbruket, og det er registrert at flere er mer usikre til sin egen økonomi. Når BNP-veksten er lavere bidrar jo det til at folk blir mer tilbakeholdne, sier han.

Les også: Spår norsk krise, men ikke i egen lommebok

Borgeraas mener nordmenn flest bør tenke på å dempe det kredittbaserte forbruket.

– Det er viktigere at nordmenn tenker på gjeldsbelastning og tenker sårbarhet på litt lenger sikt. Det gjelder ikke nødvendigvis for mathandel, men det totale forbruket. Det er viktig å huske på at det ikke bare går oppover, men heller ikke hausse opp det negative. Folk flest må finne en balanse. Vi er sårbare, og må forholde oss til denne sårbarhetssituasjonen, sier Borgeraas.

Les mer: Norske økonomer: – Få ned gjelden!

Lav rente gir dyr utenlandsferie

<p>DYRERE FERIE: Forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske bank trekker frem at den svake krona gjør det dyrt å reise på utenlandsferie, og at det gjør banksparing lite lønnsomt.<br/></p>

DYRERE FERIE: Forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske bank trekker frem at den svake krona gjør det dyrt å reise på utenlandsferie, og at det gjør banksparing lite lønnsomt.

Foto: Danske Bank

Forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske Bank trekker frem at den svake norske kronen fører til prisøkning på noen varer:

– Nå må vi betale mer for samme vare enn hva vi gjorde for et par år tilbake. Har du kjøpt en ny iPhone eller bærbar pc, har du sikkert merket at den har økt med et par tusenlapper. Høyere priser på varer gjør at vi generelt får mindre å rutte med hver måned. Svak norsk krone gjør også at det blir dyrere å feriere i utlandet, så er det ett år du skal ha Norges-ferie så er det i sommer, sier hun.

Les også: Salget av New York-reiser stuper

Setsaas trekker frem at det blir mindre lønnsomt å spare langsiktig på konto:

– Lave innskuddsrenter, inflasjon og skatt på innskudd gjøre at du får negativ avkastning. Du blir rett og slett fattigere av å spare langsiktig på konto i dag. Et alternativ kan være å spare langsiktig i aksje eller kombinasjonsfond, råder hun.

Les også: Sjekk hvor mye du betaler i avgifter

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene