Hovedinnhold

Derfor klarer ikke politiet å stanse kriminelle bander

Tror mange ikke forstår datasystemene

- TAR IKKE BAKMENNENE: Rapporten fra Riksrevisjonen peker på en rekke punkter hvor politiets kamp mot de organiserte kriminelle svikter. Her er tjenestemenn fra Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet i aksjon. Foto: Arkivbilde: VG
- TAR IKKE BAKMENNENE: Rapporten fra Riksrevisjonen peker på en rekke punkter hvor politiets kamp mot de organiserte kriminelle svikter. Her er tjenestemenn fra Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet i aksjon. Foto: Arkivbilde: VG
(VG Nett) Norsk politi kan ikke samarbeide, har et eldgammelt datasystem og prioriterer enkle saker for å bedre statistikken, slår ny rapport fast.

Tips oss

TIPS ELLER INNSPILL? KONTAKT MEG!

Jarle Brenna
Krimjournalist

mobil: 992 18 318
følg meg på Twitter

Det er Riksrevisjonen som laget rapporten etter å ha gransket politiets innsats mot organisert kriminalitet.

Utenlandske kriminelle, som gjerne opererer sammen og målrettet, har skapt mye trøbbel for norsk politi de siste årene, og rapporten trekker frem flere områder hvor det svikter.

- Manglende strategi, få styringsparametere og utdaterte IKT-systemer, er blant hovedgrunnene som hindrer effektiv innsats hos politiet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til NTB.

I rapporten har flere politidistrikt kommet med konkrete eksempler på tilfeller hvor de kriminelle vinner over politiet.

Manglende samarbeid

Østfold politidistrikt har ansvaret for å etterforske alle narkotikabeslag som Tollvesenet gjør på grenseovergangene i deres distrikt. I de fleste tilfeller så befinner imidlertid mottakeren av narkotikapartiet seg et annet sted i landet.

Nærmest hver eneste gang det beslaglegges narkotika på grensen så ønsker ikke politiet på mottakerstedet å hjelpe kollegaene i Østfold, ifølge rapporten fra Riksrevisjonen. Dette medfører at Østfold politidistrikt bare lykkes med å opprette et samarbeid i om lag fem prosent av tilfellene.

Konsekvensen blir «at distriktene etterforsker sakene som «kurer-saker» og ikke mot bakenforliggende nettverk - såkalte bakmenn», heter det i rapporten.

Har du kunnskap om situasjonen i politiet?
Si din mening her. (Du kan være anonym)

BEKYMRET: Riksrevisor Jørgen Kosmo mener politiets satsning mot organisert kriminalitet har klare svakheter. Foto: Morten Holm / Scanpix
BEKYMRET: Riksrevisor Jørgen Kosmo mener politiets satsning mot organisert kriminalitet har klare svakheter. Foto: Morten Holm / Scanpix

Situasjonen er lik for store deler av landet. De fleste politidistriktene vegrer seg for å ta ansvar for kriminalitet som er avslørt utenfor deres grenser.

Hele 21 av 25 politidistrikt sier seg helt eller delvis enig i påstanden om at «politidistriktene mangler incentiver til å samarbeide på tvers av distriktsgrensene».

- Det er bekymringsfullt at så mange politidistrikter svarer at samarbeidet mot organisert kriminalitet ikke er tilfredsstillende, mener Kosmo.

Målstyringssystemet

Alle landets politimestere vurderes fortløpende utfra et mål- og resultatsystem. Systemet til politidirektoratet skiller imidlertid ikke mellom «enkle saker» og mer ressurskrevende saker innenfor organisert kriminalitet.

I rapporten kommer enkelte politidistrikter med en oppsiktsvekkende innrømmelse: «De styrer innsatsen målrettet og konsekvent mot de områder det rapporteres på, som saksbehandlingstid og oppklaringsprosent».

Ifølge Riksrevisjonens fører målsystemet til at ressursene styres bort fra mer organisert og alvorlig kriminalitet.

Narkotikakriminalitet er det eneste området innenfor organisert kriminalitet som er omfattet av målsystemet. Politidistriktene kan imidlertid enkelt nå målene om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid ved å oppsøke områder hvor de vet det omsettes brukerdoser med narkotika.

Ressurser

Politidistriktene som har bidratt med konkrete eksempler i forbindelse med granskningen til Riksrevisjonen er anonymisert.

Et av de største politidistriktene innrømmer at de i flere saker har vært nødt til å avgrense etterforskningen på grunn av ressursspørsmål.

«Et eksempel på dette er en sak der vi avdekket en sannsynlig menneskehandelsak med forgreininger til andre politidistrikt, og hvor en etterforskning ville innebære en bred og omfattende etterforskning i flere land i Europa», heter det i rapporten.

Det aktuelle politidistriktet spurte da om Kripos ønsket å overta saken.

«Når dette ikke var mulig, ble det besluttet at saken skulle etterforskes mot hallikbestemmelsen og ikke som en menneskehandel».

BESTEMMER: Politidirektør Ingelin Killengreen (t.v.) og justisminister Knut Storberget er ansvarlig for rammebetingelsene til politiet. Foto: Berit Roald / SCANPIX
BESTEMMER: Politidirektør Ingelin Killengreen (t.v.) og justisminister Knut Storberget er ansvarlig for rammebetingelsene til politiet. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Ifølge Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv skal menneskehandel være blant de prioriterte oppgavene for norsk politi.

Dårlige datasystemer

Flere av politiets datasystemer er utviklet på 80-tallet, og fortsatt i bruk uten store endringer. Selv enkle og dagligdagse oppgaver som å finne ut om en person er straffedømt kan være utfordrende.

«For å hente ut opplysninger om tidligere straffereaksjoner må man inn i to systemer. Det må slås flere ulogiske koder før tilgang til registrene oppnås. Deretter bestilles utskrift som hentes ut i et annet system», uttaler et politidistrikt i rapporten.

«Dette er svært tungvint, og vi antar at en betydelig del av politistyrken ikke er stand til å utføre operasjonene», heter det videre.

I rapporten påpekes det også en rekke andre utfordringer som politiet sliter med til daglig.

Kveles av tolkeutgifter

Kripos - som skal være en nasjonal spydspiss mot organisert kriminalitet - har for eksempel ikke egne spanere, men er nødt til å låne spaningsressurser fra Oslo politidistrikt. Svaret er ofte nei, siden Oslo-politiet trenger spanerne selv.

I dag er det slik at hvert enkelt politidistrikt må dekke sine tolkeutgifter, i motsetning til i domstolene hvor pengene kommer fra en sentral pott.

Ifølge Kripos kan høye tolkeutgifter føre til at politidistriktene ikke etterforsker saker hvor de involverte snakket et annet språk. De påpeker at tolkeutgiftene kan beløpe seg til flere millioner kroner i saker hvor det er gjennomført telefonavlytting.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen.

Riksrevisjonens overordnede oppgave er å føre kontroll med at Statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks