Hovedinnhold

Den stille kjempen

Marius Müller ble bare 40 år - men han rakk likevel å få med seg 24 år som profesjonell låtskriver og gitarist i mesterklassen.
Marius Müller skulle leve av musikken.

Ingen i familien tvilte på det.

I 24 år arbeidet Müller natt og dag med gnisten som storebroren tente i ham for 34 år siden med et eksemplar av Beatles-albumet «A Hard Days Night».

Müller var ekte Oslo-gutt. Oppvokst på Manglerud, hvor han 12 år gammel startet sitt første band med noen kompiser i kjelleren i blokka.

Den store helten var selvfølgelig en gitarist, Jimi Hendrix, som Müller kunne planke så godt og dyktig at du formelig så originalen foran deg.

For bare en uke siden sto Marius Müller på scenen sammen med en lang rekke venner og kolleger i den norske musikkbransjen.

Stedet var Smuget i Oslo.

Anledningen var en maraton-minnekonsert for Smugets grunnlegger, Gunnar Simonsen, som gikk bort i fjor sommer.

I går ble Müller selv brått revet bort - i en tragisk bilulykke.

Utallige er de norske musikere og artister som hadde glede av å jobbe sammen med Müller - i sannhet en meget allsidig gitarist.

Karrieren startet med en avisannonse: «Erfaren gitarist søkes. Godt betalt.»

Müller var 16 år gammel og nettopp ferdig med ungdomsskolen. Bandet var fransk, og skulle turnere i Nord-Norge i fire måneder.

Deretter fulgte jobber med Jahn Teigen, polske Alex, Olav Stedje og gruppa Lava, hvor unge Müller etter hvert ble et permanent medlem.

En turné med disco-duoen Baccara i Spania ble det også på den røslige unggutten på nesten to meter.

- Årene som profesjonell rockmusiker har lært meg å være realist, sa Müller til Arbeiderbladet i 1981.

Det første soloalbumet, «Den du veit», var nettopp utgitt. Tittellåten ble en landeplage, og Müller ble kjendis og popstjerne over natten.

Med den romantiske balladen «Carmen» ble Müller helt i stuene rundt omkring i de tusen hjem.

- Myk? Jeg kommer aldri til å bli tøff, fastslo Müller med stor selvinnsikt i VG.

10 år senere, i 1991, sier Müller til VG at han ikke ville vært «Den du veit» igjen for alt i hele verden. Som voksen mann kunne han simpelthen ikke fordra stempelet som snill «pop-bamse».

I mellomtiden hadde Müller - i tillegg til å være soloartist - spilt med en lang rekke navn, som for eksempel Finn Kalvik, Trond Granlund, Jonas Fjeld, Cornelis Vreeswijk, Dan Hylander, Trio Grande, Små Hender og Monroes.

Tidlig på 90-tallet hadde Müller stablet power-trioen Funhouse på bena med Pål Reinertsen på bass og Per Hillestad på trommer.

Funhouse gnistret på scenen, og Müller formelig struttet av selvtillit og spilleglede. Kritikkene var overstrømmende, men albumsalget tok aldri av selv om publikum elsket bandet på scenen.

Samtidig drev Funhouse rovdrift på seg selv med en drepende turnévirksomhet, uten at Müller hadde særlig valg.

- Det er dette jeg lever av, bemerket gitaristen tørt etter at legen hadde gitt ham spilleforbud.

Müller fikk erfare alle siden av den norske musikkbransjen; oppturer og nedturer, ren tilbedelse og neglisjering.

Han turnerte flittig med fergetabellene i baklommen, og det finnes knapt den avkrok i Norge har ikke har besøkt.

I 1997 la en lett desillusjonert Müller ned trioen Funhouse for godt. I tillegg til enkelte produsentjobber, tok han enkelte oppdrag som gitarist, blant annet med Arja Saijonmaa.

- Min funksjon er å underholde folk, sa Marius Müller alltid - og det gjorde han til det siste.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks