Hovedinnhold

11 724 norske krigsskjebner

Her er alle ofrene for krigen i Norge

De døde på havet, i kamp, i fangenskap – eller ved hverdagslige uhell og misforståelser. Her er 11 724 norske ofre for andre verdenskrig.

Denne saken handler om:

I dag er det nøyaktig 75 år siden den tyske krigsmaskinen rullet inn over Danmark og Norge. VG publiserer i dag en mest mulig komplett oversikt over alle de norske dødsofrene i krigen.

Her kan du søke opp slektens krigshelter etter navn, du kan søke opp de største begivenhetene, og du kan se dag for dag hvor nordmenn døde og hva de døde av.

Døde på sjøen

Da krigen kom til Norge 9. april 1940, hadde den allerede pågått i syv måneder ute i verden. 430 nordmenn var døde i krigen, de fleste sjømenn på skip som ble torpedert av tyske ubåter.

Men de norske dødstallene gjør et kraftig hopp 9. april. 282 mann gikk ned da de gamle panserskipene «Norge» og «Eidsvold» ble torpedert utenfor Narvik. Til sammen 336 nordmenn døde denne dagen, ifølge firebindsverket «Våre falne», som ble utgitt av norske myndigheter etter krigen.

«Våre falne» er hovedkilden til VGs fremstilling. Slektsforskningsorganisasjonen DIS Norge har tastet inn navn, steder og datoer fra de fire bindene, og delt dette materialet med VG.

Vi har oppdatert informasjonen der nye kilder gir andre opplysninger. Det gjelder særlig krigsseilerne, der nettsider som Sjømennenes minnehall og Warsailors har gravd frem mer nøyaktige opplysninger enn det som fantes da «Våre falne» ble skrevet. For norske jøder som ble deportert til Tyskland har vi brukt Kristian Ottosens bok «I slik en natt» som kilde.

Den verste dagen

9. april 1940 var nemlig bare den nest dødeligste dagen i den norske krigshistorien. Den verste dagen var 1. desember 1942. Da kom den første transporten av norske jøder frem til utryddelsesleiren Auschwitz. Kvinner, barn og de eldste mennene ble ikke engang registrert som fanger i leiren; de ble kjørt rett til gasskammeret. 345 norske jøder døde denne dagen.

I oversikten er det meningen at vi skal ha med samtlige nordmenn som kjempet på norsk side, eller som ble uskyldige ofre for krigen. Vi har ikke tatt med nordmenn som falt i kamp på tysk side, eller norske nazister som ble drept av motstandsfolk. Kanskje lager vi denne oversikten senere.

Utover i krigen endrer dødsfallene karakter. Det blir flere mineulykker, Gestapo-henrettelser, berusede tyske offiserer og ikke minst allierte bombeangrep. 4. oktober 1944 forsøkte britiske fly å bombe den tyske ubåthavnen i Laksevåg i Bergen. En bombe traff tilfluktsrommet på Holen skole, og tok livet av 61 skolebarn. I alt 193 sivile nordmenn døde i dette angrepet.

Passasjerene på Hurtigruta og andre kystruter levde også farlig under krigen. De norske kystbåtene ble brukt til å transportere tyske tropper, og var derfor mål for britiske ubåter og fly. Men flere ganger var de norske passasjerene i flertall om bord. Til sammen 171 nordmenn døde da «Richard With» og «Barøy» ble senket.

Tar ikke slutt

Freden kommer til Norge 8. mai 1945, men nordmennene slutter ikke å dø. De kommer i krangel med tyske offiserer som ennå ikke har levert inn våpnene sine, de finner miner i strandkanten, og frem til august blir norske skip stadig torpedert av japanske ubåter. Mange dør av sykdom etter lange opphold i umenneskelige fangeleirer.

«Våre falne» setter strek vinteren 1949.

I VG setter vi ikke strek riktig ennå. Vi vil gjerne at dette skal være et historisk dokument for ettertiden. Hvis du oppdager feil eller unøyaktigheter, send oss gjerne en melding!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks