Hovedinnhold

Info om din telefon og e-post bruk kan havne i alle EU-land

SIKKER LAGRING? Sakene om hull i informasjonssikkerheten til regjeringen som har versert i høst, mener Frps Bård Hoksrud er enda et argument mot datalagringsdirektivet. Foto: Simen Grytøyr
SIKKER LAGRING? Sakene om hull i informasjonssikkerheten til regjeringen som har versert i høst, mener Frps Bård Hoksrud er enda et argument mot datalagringsdirektivet. Foto: Simen Grytøyr
(VG Nett) Et EU-notat åpner for at alle medlemsland i unionen kan få tilgang til informasjon om hvem nordmenn ringer og sender e-post til.

Denne saken handler om:

Datalagringsdirektivet

  • Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.
  • Direktivet er omstridt i mange land, og motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.
  • Direktivet krever at trafikkdata, altså når epost og telefon kontakt ble gjort, hvor det ble gjort og med hvem, skal lagres mellom 6 og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres. (NTB)

Fredag var det en stor konferanse om datalagringsdirektivet som EU-kommisjonen arrangerte i Brussel. Direktivet som går ut på å lagre informasjon om hvem du ringer og sender epost til, og hvor og når du gjør det, vil muligens innføres i Norge. Dersom du har en smarttelefon vil det også lagres kontinuerlig hvor du er når telefonen din kobler deg av og på internett.

Konferansen samlet blant annet politifolk, politikere og eksperter på jus, kriminalitet og personvern fra hele Europa. Også EU-kommisjonær Cecilia Malmström som har datalagringsdirektivet under sitt ansvarsområde deltok på konferansen.

Det som kom fram på konferansen vil bli tatt med videre i en revidering av hvordan datalagringsdirektivet skal utvikles.

Et av forslagene i et notat som er lagt fram før møtet for å bidra til diskusjonen på konferansen, er å sette regler for utlevering av data mellom land. Det betyr at det ikke er utenkelig at politifolk i for eksempel Italia eller Bulgaria kan be om å få innsyn i dine trafikkdata dersom du er mistenkt for en forbrytelse i det landet.

Lenger lagringstid?

Et notat som er lagt fram før møtet for å bidra til diskusjonen på konferansen inneholder mange forslag. Blant annet disse:

- Skal formålet for å lagre data endres? (I dag er det for å stoppe alvorlig kriminalitet og terrorisme.)

- Skal man sette regler for å overføre data over landegrenser?

- Skal minimumslagringstiden på et halvt år og og makstiden på to år endres?

- Skal det settes en standard for "alvorlig kriminalitet"? I dag bestemmer hvert enkelt land hva definisjonen er.

- Innføre obligatorisk logging av alle som skaffer seg dataene.

- Spesifisere klarere hvilke myndigheter som skal ha tilgang til trafikkdataene.

- Finnes det alternativer til datalagring? (Les mer om datafrys lenger nede i artikkelen)

Les hele notatet med forslagene (dokumentet er i PDF-format)

Savner personvern

Bård Hoksrud i Frp, som er mot datalagringsdirektivet, etterlyser diskusjon om personvernet i notatet.

- Hvilke effekter har datalagringsdirektivet hatt på personvernet? Og i hvilken grad har direktivet ført til misbruk av data? Slik jeg leser notatet til denne konferansen føler jeg at EU-kommisjonen ser på personvern som underordnet. Men egentlig er direktivet invadering av privatlivet, mener Hoksrud.

Frp-politikeren er også skeptisk til at datalagringsdirektivet kan føre til at informasjon om nordmenns data og telefonbruk skal sendes til utlandet.

- I dag har vi et godt samarbeid med andre land om utlevering av informasjon når det er sterk mistanke om kriminalitet. Men et av spenningsmomentene med datalagringsdirektivet vil bli hva vi legger til grunn for at andre land skal få tilgang til slik info, fortsetter han.

Det var meningen at EU skulle ha en evaluering av datalagringsdirektivet som skulle være klart til denne konferansen, men den evalueringen er utsatt.

Les også: Datalagringsdirektivet kan koste 2 milliarder

Norsk taler om datafrys

Rune Utne Reitan, politioverbetjent i Kripos, er eneste nordmann som holder innlegg på konferansen. Han skal snakke om "datafrysing" som det norske politiet har hatt lov til siden 2005.

Det går ut på at når politiet har mistanke om at noen vil slette bevis, kan politiet gå til tele- eller internettleverandøren og be dem "fryse" dataene, slik at de ikke blir slettet. For å få tilgang til innholdet i dataene må politiet gå til retten.

- Må ha lagring for å fryse

I EU-notatet om mulige endringer av direktivet, er et av forslagene å erstatte datalagring med datafrysing. Utne Reitan mener det ikke er et alternativ.

- For å fryse data, må man ha noen data å fryse. Altså må man lagre dem først, sier Utne Reitan.

Ifølge politioverbetjenten brukes ikke datafrysingen ofte av norsk politi.

- Omtrent ti til tjue ganger i året.

Bård Hoksrud i Frp synes derimot at "datafrysing" er en god ide.

- Det er en metode hvor man har skjellig grunn mistanke før man gjør noe.

Forslag før jul

Alle partiene, unntatt Arbeiderpartiet og Høyre, har sagt at de er imot. Arbeiderpartiet er for, mens Høyre sitter på vippen og ennå ikke har bestemt seg. Det er ventet at et forslag om å innføre datalagringsdirektivet kommer fra regjeringshold før jul.

Dersom Norge sier nei til datalagringsdirektivet, vil det bli det første EØS-vetoet vi legger ned. Da VG Nett sendte en forespørsel til Samferdselsdepartementet om når og hvilket departementet som ville legge fram, nektet de å svare på begge deler. Men departementet har sendt ned en embetsmann som "observatør" på konferansen.

Les også: - Frp snakker med to tunger

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks