Hovedinnhold

Fått nakenbilder spredt? – Det er aldri din skyld

<p>SYND: Hans Marius Tessem i slettmeg.no og Kaja Hegg i Redd Barna synes det er synd at offeret ender opp med å bli klandret både av seg selv og andre. </p>

SYND: Hans Marius Tessem i slettmeg.no og Kaja Hegg i Redd Barna synes det er synd at offeret ender opp med å bli klandret både av seg selv og andre. 

Foto: PRIVAT/VG
Uansett omstendigheter – den som er så uheldig å få private bilder ufrivillig spredt på nett, skal ikke klandres.

Det er stor skam knyttet til det å få privatlivet eksponert for uvedkommende, særlig når det er snakk om intime bilder som andre har distribuert. Denne uken sto blogger Sophie Elise Isachsen (21) frem i VG og fortalte hvor smertefullt det var for henne da hun plutselig nylig befant seg i den situasjonen.

Sophie Elise krenket på nett – snakker ut i VG: – Det verste jeg har opplevd

Uansett om man selv har posert på et intimt bilde og sendt det til en person man stoler på, eller om man har vært utsatt for bildetyveri eller snikfotografering, så er ekspertene klare i sin tale: Det er aldri offeret sin skyld.

– Man får ikke presisert dette tydelig nok, men det er aldri offerets ansvar – uansett omstendigheter. Her må man henvise til jus. Det er ulovlig å spre bilder av andre uten samtykke, sier Berit Skog, førsteamanuensis ved Institutt og statsvitenskap ved NTNU.

Har du opplevd noe tilsvarende? Tips VGs journalister om din historie - du kan være anonym!

Likevel opplever ofte offeret å bli gjenstand for såkalt «slutshaming», altså at vedkommende får et negativt stempel. Til tross for at mange sender eller stiller opp på bilder frivillig, er det veldig skambelagt å bli utsatt for misbruk. I tillegg til at andre kritiserer deg, ender mange opp med å dømme seg selv.

– Ukultur

Kaja Hegg, sosiolog og Redd Barnas rådgiver for overgrep på Internett, forklarer at offeret, ofte jenter, blir sittende med svarteper.

– Vi ser en ukultur med å plassere skylden hos offeret. De får stempel som billig og løs, også ofte fra andre jenter. Det er snakk om en integritetskrenkelse, sier Hegg.

– Andre dømmer deg og sier «hvor dum går det an å bli?». Her må vi få til en holdningsendring. Vi må prøve å øke kunnskapen hos barn og unge, for det spilles på frykt og manipulering. Mange lever i tillegg ofte med en trussel hengende over seg, uten at de voksne ser det, forteller Hegg.

Andre henger seg på

Berit Skog forteller at når en person opplever å bli misbrukt på denne måten, følger det ofte en slags kampanje, som regel i form av negative ytringer i tråder på sosiale medier.

– Det blir lett for andre å henge seg på uten å tenke over konsekvensene det får for den det gjelder. Kanskje sier det også noe om ungdomsmiljøet, hvor ekkel man kan være mot hverandre. Men her kan jeg bare anta, ut fra den gruppementaliteten jeg ser i kommentarfelt, sier Berit Skog, som oppfordrer seksualundervisningen i skolen til å ta for seg disse digitale problemene.

<p>PSYKOLOG: Hans-Petter Karstad.</p>

PSYKOLOG: Hans-Petter Karstad.

Foto:, PRIVAT

Kan handle om selvtillit

Psykolog Hans-Petter Karstad, gründer av dinpsykolog.no og psykologchat.no, mener mange ender opp med å klandre seg selv fordi de sliter med selvtilliten.

– Mange vil tenke «Så dum jeg var, jeg burde tenkt meg om». Og kanskje nettopp er det disse som har lettest for å havne i situasjonen i utgangspunktet, fordi de ikke ser sine egne grenser og søker anerkjennelse fra andre. Det hjelper heller ikke hvis man har foreldre som sier «Nå må du skjerpe deg». Det kan føre til at man legger enda mer skyld på seg selv.

Råd til foreldre

Straffet: Viste nakenbilder av ekskjæresten

Men hvordan bør foreldre forholde seg når skaden har skjedd?

– Foreldre bør vise barna eller ungdommene kjærlighet. De må si at «Dette glemmer vi. Gjort er gjort». En ting er å sette grenser for å hindre at barnet løper ut i veien, men man skal være svært forsiktig med å kjefte på barna. Det vet vi er veldig skadelig, sier Karstad.

Kaja Hegg mener at man er kommet langt på vei hvis barna eller ungdommene selv har fortalt om det.

– Det er viktig å tro på det de sier og gi støtte og hjelp. Man kan fortelle at dette skjer med andre også. Voksne tenker ofte at dette ikke skjer med sterke, kule jenter, men så så vi at det skjedde med Noora, den sterke karakteren i dramaserien «Skam». Det er bra, for det bryter med stereotypier, mener Hegg og legger til at det er viktig å lytte.

Redusere skaden

Fakta om hevnporno

* Intime bilder eller videoer blir distribuert på internett uten samtykke fra avbildede.

* Bildene eller filmene er ofte lastet opp av forsmådde eks-kjærester for å hevne seg, derav navnet.

* Andre ganger har private bilder eller videoer blitt stjålet av hackere, og deretter blitt lastet opp.

* Enkelte ganger er også bildene tatt eller videoene filmet uten at offeret vet om det.

* Et mer dekkende begrep er derfor pornografi uten samtykke.

* I mange tilfeller har offerets fulle navn, bosted, profiler i sosiale medier, e-postadresse til sjefen og foreldrene blitt lagt ut samtidig med bildet. Slik blir ofrene ofte forfulgt og trakassert i ettertid.

* Hevnporno er en egen pornosjanger.

* 9 av 10 av ofrene er kvinner. 68 % av ofrene er mellom 18–30 år gamle. 27 % er mellom 18 og 22 år gamle.

* En undersøkelse viste at 47 % av de spurte ofrene for hevnporno hadde vurdert selvmord.

* Flere land har innført lover mot hevnporno, blant annet Tyskland og Israel.

Kilder: End Revenge Porn, Wikipedia, Dagens Næringsliv, Charlotte Laws.

 – De må forsøke å forstå hvorfor det har skjedd. Selv om barna har gjort noe du kanskje synes er uforståelig, er du nødt til å gi dem støtte. Å leve med redsel og kanskje trusler, er veldig skadelig. Og så må man må prøve å redusere skaden ved hjelp av for eksempel nettstedet Slettmeg.no, og si at det kommer til å bra, selv om det ligger et bilde der ute. I tillegg er det viktig å informere Kripos. Jo flere anmeldelser, dess mer oppmerksomhet vier politiet til denne typen saker, sier Hegg.

Lest denne? Kripos hyller «Skam»-Noora

Berit Skog oppfordrer foreldre til å vise forståelse.

– De må ikke legge skyld på barnet for å ha havnet i situasjonen, for det ligger så mange forklaringsmekanismer bak. Foreldre må gi informasjon på en vennlig og hyggelig måte, uten å moralisere.

USA: 18 års fengsel for hevnporno

– Ikke kunnskap det skorter på

Hans Marius Tessem er leder for Slettmeg.no, som kan hjelpe med å få uønsket materiale fjernet fra nett. Han synes det er synd at offeret ofte ender opp med å bli klandret både av seg selv og andre.

– De fleste rådene går ut på at man ikke skal gi fra seg et nakenbilde, men rådet bør heller være at man aldri må dele et bilde man kommer over av andre. Spør du ungdom om nettvett i dag, så vil de svare rett på alt. Det er ikke kunnskap det skorter på, det er andre årsaker, som kjærlighet, tillit og gruppepress, sier Tessem.

Redd for å skremme

– Folk som ringer oss, føler at dette er veldig tabu. Det er skam, sinne og redsel involvert. Alle har fortalt dem at de ikke skal dele et nakenbilde, så de føler ofte at de har dummet seg ut. Vi må holde døren mer åpen for dem som havner i denne situasjonen. Barrieren for å søke hjelp må ikke bli for stor, sier Tessem.

Han mener man må unngå å skremme foreldre med å advare for mye mot nett og sosiale medier.

– Da kanskje de ender opp med å forby bruk. Foreldre må i stedet delta, som en del av oppdragelsen.

Én av fire jenter følte seg presset

I Medietilsynets rapport for 2016 kommer det frem at ni prosent av barn og unge mellom 13 og 16 år har sendt nakenbilder av seg selv det siste året. En fjerdedel av jentene som har sendt slike bilder, oppgir at de følte seg presset til det.

17 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om de opplevde press. Isoleres 16-åringene i undersøkelsen, kommer det frem at hele 40 prosent av jentene som hadde sendt nakenbilder følte at de ble presset til å gjøre det.

Ifølge en undersøkelse Berit Skog gjorde blant 1470 Snapchat-brukere høsten 2015, har over halvparten av de spurte over 18 år mottatt et nakenbilde via appen, og omtrent 40 prosent har sendt.

I aldersgruppen 15-17 har over 60 prosent fått bilde og 25 prosent sendt. Blant dem mellom 13 og 14 år, har 32 prosent mottatt og 12 prosent sendt.

Jobber med distriktene for å styrke kompetansen

Ida Dahl Nilssen pressesjef i Kripos forteller at politiet har behov for nøyaktig og forholdsvis fersk informasjon som dokumenterer det man ønsker å anmelde.

– Internettrelatert etterforskning er en hovedsatsning for Kripos, og de siste årene har vi bygget opp mye kompetanse på både skjult og åpen tilstedeværelse på nett, forteller hun.

Den åpne tilstedeværelsen skjer på facebooksiden til Kripos nettpatrulje, hvor de har lagt ut to poster med informasjon. På den ene legger ut råd til de som er utsatt for straffbare handlinger på nett. På den andre forklarer de hvordan bilder kommer på avveie og hvordan det kan unngås.

Kripos jobber også sammen med politidistriktene, som har ansvaret for anmeldelsene, for å styrke kompetansen i norsk politi.

– Det er viktig å si at det er viktig å komme til politiet med disse sakene. Selv om vurderingen skulle bli at politiet ikke kan gå videre med saken, betyr det ikke at man som fornærmet i saken ikke er trodd, sier Nilssen. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks