Hovedinnhold

Så mye tar din kommune i avgifter

Landets dyreste avgiftskommune i 2016 er Høylandet, hvor innbyggerne betaler 19 951 kroner. Årdal og Trondheim er billigst. Her kan du klikke inn og finne din kommune og nabokommunene.

Veldig store avgiftsforskjeller avsløres i den årlige undersøkelsen av kommunale avgifter som Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget for Huseiernes Landsforbund. Den er basert på tall kommunene selv har levert inn til den kommunale databasen Kostra (ekstern lenke), for 2016.

Hovedfunn

** De kommunale avgiftene stiger med 2,5 prosent i 2016.

** I gjennomsnitt betaler norske boligeiere 12 780 kroner i kommunale gebyrer. Det billigste fylket er Oslo med 10 021 kroner. Aust-Agder-kommunene er samlet dyrest med 14 182 kroner.

** Høylandet (19 951 kroner) og Dovre (19 518 kroner) er landets dyreste kommuner.

** Årdal (6058 kroner), Trondheim (6 413 kroner) er billigst.

** Kvam i Hordaland er den kommunen som i år har økt avgiftene mest, med hele 68,3 prosent, etterfulgt av Ørskog (pluss 48,7 prosent).

** Sande i Vestfold er den kommunen som har redusert avgiftene mest, med 26,5 prosent, etterfulgt av en annen Vestfold-kommune, Andebu (minus 25 prosent).

Les mer: Her er tallene for i fjor

Undersøkelsen

Undersøkelsen omfatter avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing og tar utgangspunkt i en standard bolig på 120 kvadratmeter, inkludert moms. Prisene for vann er basert på beregnet vannforbruk etter kommunens satser for stipulert forbruk eller et vannforbruk på 150 kubikkmeter (der det er vanligst å betale etter faktisk forbruk målt med vannmåler).

– Ufattelig

– Når noen innbyggere betaler opp mot tyve tusen kroner og andre seks tusen, så viser det at noen er fundamentalt galt i mange kommuner. Det er både ufattelig og uholdbart, sier generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

– Dere argumenterer for at flere kommuner må slå seg sammen?

– Nei, det er ikke vårt hovedbudskap, selv om mange små kommuner, hvis de går sammen, vil kunne tilby mer effektive tjenester til sine innbyggere. Vårt hovedpoeng er at kommunene må effektivisere: Vi har vel 400 kommuner, men det finnes over 1100 kommunale vannverk. Det er ubegripelig og så kostnadskrevende at det bidrar til de store forskjellene i avgiftene, sier Batta og utdyper:

<p>DUELL: Generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund møtte VG ved Aker Brygge i forbindelse med dette intervjuet. Han forsøke å plage en av de plagsomme måkene. Måken vant duellen.</p>

DUELL: Generalsekretær Peter Batta i Huseiernes Landsforbund møtte VG ved Aker Brygge i forbindelse med dette intervjuet. Han forsøke å plage en av de plagsomme måkene. Måken vant duellen.

Foto: Trond Solberg, VG

– Småkonger

– Ordførerne og politikerne må ta makten fra mektige lokale vannverkssjefer, som står i veien for mer effektiv drift. De er ofte småkonger som får lov til å styre som de vil. Å drive vannverk og renseanlegg er veldig kostbart og dette er tjenester som i mye sterkere grad må slås sammen i den enkelte kommune. I tillegg må kommunene gå sammen om interkommunale samarbeid for å tilby disse tjenestene til en lavere pris, sier Peter Batta.

– Hvis vann og avløp skal utbedres, vil prisen gå opp?

– Vi har aldri brukt denne undersøkelsen til å kreve at prisene skal holdes nede: Folk er i stor grad villige til å betale for å få rent og sikkert vann. Men vårt hovedfokus er at mange kommuner driver ulønnsomt.

Les også: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter

– Liten kommune

Ordfører Hege Nordheim-Viken (Sp) regjerer i kommunen med landets høyeste kommunale avgifter; Høylandet kommune i Nord-Trøndelag, med 1250 innbyggere.

Les: Så mange innbyggere har de ulike kommunene (Ekstern lenke)

– At vi topper den statistikken skyldes at vi er en liten kommune med få innbyggere å fordele utgiftene på. Vi har de siste årene hatt behov for å oppgradere vannettet og da har avgiftene økt.

– Ikke sammenslåing

Hun sier de bare har ett kommunalt vannverk.

– Har dere vurdert å slå dere sammen med nabokommuner?

– Ja, det har vært et arbeid for å se om det har vært grunnlag for å slå sammen seks kommuner, men vi kom til at det ble for stort for oss, sier hun og legger til en trøst til innbyggerne:

– Vi har ikke eiendomsskatt.

Senterpartiet har rent flertall i kommunestyret, med 12 representanter. Ap har fem og Venstre og ei bygdeliste enhver.

– Det er ingen tvil om at avgiftene våre er høye, men vi har full barnehagedekning og kommer veldig godt ut på skoletestene, så samlet får innbyggerne et godt tilbud, sier Lornts A. Mørkved-Romstad i Venstre.

Les også: Dette betyr de nye byggereglene for deg

– Fint at det blir fokus på

Ulf Mediaas driver camping i Høylandet. Han synes avgiftene er høye.

– Vi vil selvfølgelig betale minst mulig. Samtidig må vi ha tjenester som fungerer. Jeg synes det er fint at det blir fokus på, sier han.

Undersøkelsen til Huseierne har i alle år mål de kommunale avgiftene og ikke eiendomsskatt, som mange kommuner har innført de senere årene.

– Det jobber vi med og vil levere ved neste korsvei, sier Batta.

Les: Huseierne med tabbe

Kvam

Kvam-ordfører Jostein Ljones (Sp) sier det er en praktisk årsak til at de kommer ut som kommunen som har økt avgiftene mest i år.

– Vi bygger et felles kloakk- og renseanlegg og i den forbindelse kommer hytteområdet på Kvam inn i et samlet avgiftsområde. De har hatt avgiftsfritak i to år og når de nå kommer inn i det felles avgiftsområdet, slår det ganske kraftig ut.

<p>BOR I NORGES DYRESTE KOMMUNE: Cathrine Fiskum og Lornts Mørkved- Romstad bor på Høylandet, og mener de høye avgiftene i kommunen kan rettferdiggjøres-  Foto: MARIUS LANGFJORD</p>

BOR I NORGES DYRESTE KOMMUNE: Cathrine Fiskum og Lornts Mørkved- Romstad bor på Høylandet, og mener de høye avgiftene i kommunen kan rettferdiggjøres-  Foto: MARIUS LANGFJORD

Bor i Norges dyreste kommune

Cathrine Fiskum og Lornts Mørkved-Romstad er trebarnsforeldre i kommunene med de dyreste avgiftene i 2016.

Paret bor på Høylandet med sine tre barn i skole- og barnehagealder. De mener de høye kommunale avgiftene kan rettferdiggjøres.

– Når vi betaler rundt 14 000 kroner mer i kommunale avgifter enn Årdal og Trondheim, så høres det selvfølgelig mye ut, men vi har forståelse for at avgiftene er såpass høye her på Høylandet, sier Mørkved-Romstad, som har følelsen av de fleste på Høylandet tenker det samme.

Med i overkant av 1200 innbyggere, spredt over store områder, tror Mørkved-Romstad at kommunen antagelig har utfordringer knyttet til vedlikehold av blant annet vann- og kloakknett.

– Med store avstander dras prisen på totalproduktet kommunen leverer opp. Vi kan selvfølgelig forvente at ting er på stell her når prisen er såpass som den er. Kommunen leverer, og alt er på topp. Det skulle bare mangle, sier han.

Les også: Frp-Siv og Venstre-Trine på vei mot historisk kompromiss

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks