Hovedinnhold

Gir ut bok om Birgitte Tengs-saken: Peker ut ny «svært interessant» mann

** Overbevist om at fetteren er uskyldig
** Hevder drapsmannen kan ha brukt parykk

ÅSTEDSUNDERSØKELSER: Her, i noen busker ved en øde grusvei 400 meter fra hennes hjem i Kopervik på Karmøy, ble Birigtte Tengs funnet død av en lokal sauebonde.
ÅSTEDSUNDERSØKELSER: Her, i noen busker ved en øde grusvei 400 meter fra hennes hjem i Kopervik på Karmøy, ble Birigtte Tengs funnet død av en lokal sauebonde. Foto: HUGO BERGSAKER, VG
En gjengangskriminell bør anholdes eller tas inn til nye avhør om drapet på Birgitte Tengs, ifølge forfatter Bjørn-Olav Jahr.

Denne saken handler om:

Tips oss

Dette er saken

Birgitte Tengs (17) ble funnet drept i nærheten av sitt hjem på Karmøy den 6. mai 1995.


Nesten to år senere ble hennes 19 år gamle fetter pågrepet og siktet for drapet. Politiet fikk fram en tilståelse, som senere ble trukket tilbake.


I Karmsund herredsrett ble han i november 1997 kjent skyldig og dømt til 14 års fengsel. Etter anke til Gulating lagmannsrett ble han frifunnet for drapet. Men lagmannsretten stadfestet herredsrettens avgjørelse om at han skulle betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til Birgittes foreldre.


I 2001 satte fetteren fram begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom. Dette ble avvist av lagmannsretten og av Høyesteretts kjæremålsutvalg.


En ny begjæring om gjenåpning av erstatningssaken ble fremmet i 2008.


Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har dømt den norske staten til å betale erstatning til fetteren, og han har fått 1,2 millioner kroner i erstatning og oppreisning etter straffesaken.

Mandag kommer boken hans «Hvem drepte Birgitte Tengs?» i salg. Mannen som lanseres som «svært interessant» har tidligere hatt status som vitne i en av norgeshistoriens mest kjente uløste drapsgåter.

– Hadde jeg vært etterforsker på denne saken, ville jeg avgjort tatt denne mannen inn til nye avhør eller anholdt ham. Jeg ville virkelig etterforsket hans rolle ytterligere, som politiet har unnlatt å gjøre i årevis, sier Jahr til VG.

Mannen er ikke identifisert i boken, men er tildelt et fiktivt navn av forfatteren.

Snakket med ukjent person i bil

Om morgenen 6. mai 1995 var det en lokal sauebonde som fant Birgitte Tengs (17) drept i noen busker ved en øde grusvei 400 meter fra hennes hjem i Kopervik på Karmøy. Kjolen var trukket opp. Trusen var trukket ned.

Kvelden før hadde 17-åringen vært på et arrangement i Avaldsnes bedehus. På vei hjem til foreldrene på Sund ble hun observert av en rekke personer.

Den siste sikre observasjonen av Birgitte ble gjort utenfor Torfæus pub i enden av gågaten like over midnatt. Da stod hun og snakket med en ukjent person i en bil.

Uløste drap: Les mer om Birgitte Tengs-saken i VGs spesial

Forundret over at fetteren ble siktet

Samtidig som Jahr i den nye boken peker ut mannen han mener bør være «svært interessant» for politiet, renvasker han Birgittes fetter. Han ble først dømt og senere frifunnet for drapet, men har levd med mistanken mot seg siden.

Les også: Birgittes fetter får erstatning

– Arbeidet med saken har gjort meg overbevist om at fetteren er uskyldig. Det forundrer meg stort at politiet i det hele tatt kunne sikte ham. Det var en siktelse fortrinnsvis basert på rykter, sladder og gale opplysninger fra politiets side.

Fetterens advokat, Arvid Sjødin, mener politiet aldri har avkreftet mistanken mot klienten på tilstrekkelig måte, og at den dermed fortsatt «lever i folk».

DREPT: Birgitte Tengs ble funnet død på Karmøy 6. mai 1995. Fortsatt går drapsmannen fri.
DREPT: Birgitte Tengs ble funnet død på Karmøy 6. mai 1995. Fortsatt går drapsmannen fri. Foto: ÅGE PEDERSEN, VG

– Denne boken tar et oppgjør med den etablerte løgnen som ble fabrikkert den gangen i 1997. Endelig blir det dokumentert skriftlig og vist frem andre konklusjoner i saken enn politiet, statsadvokater og domstoler har hevdet, sier Sjødin.

Les også: Familien til Tengs-fetteren reagerte slik på TV 2-serien «Frikjent»

Nye detaljer

Jahr har arbeidet med bokprosjektet siden februar 2013. Han har hatt tilgang til et omfattende materiale, som avhørsprotokoller, dagbøker og politiets møtereferater.

I sakens dokumenter fantes det også arbeid fra tidligere politisekretær Grete Strømme, som siden høsten 1996 har presentert alternative etterforskningskritt for politiet. Strømme pekte ut den samme mannen som Jahr allerede på 90-tallet.

I tillegg har Jahr innhentet egne opplysninger. Ifølge forfatteren inneholder boken informasjon som aldri tidligere har vært kjent om den alternative gjerningsmannens bevegelser i og rundt Kopervik i tiden rundt da drapet skjedde.

Forfatteren i avhør

Å etterforske denne mannens rolle i saken var ifølge forfatteren også rådet han ga politiet da han før helgen ble avhørt av en representant fra Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i Oslo.

– Det har vært avtalt lenge at jeg skulle informere politiet om hva jeg har funnet ut i arbeidet med dette bokprosjektet. De var interessert i nye opplysninger samt å høre hvordan jeg med nye øyne har sett på den informasjonen de sitter på i saken allerede.

Politiadvokat Thor Buberg, som har hatt ansvaret for Birgitte-saken de siste årene, bekreftet før helgen overfor Haugesunds Avis at avhøret fant sted, men at han selv ikke var kjent med detaljene i hverken avhøret eller boken.

Overfor VG ønsker ikke politiet å kommentere denne saken utover det.

Les alt om Birgitte Tengs-saken her

BEVEGELSER: Her er politiets plottekart avbildet i 1997.
BEVEGELSER: Her er politiets plottekart avbildet i 1997. Foto: ÅGE PEDERSEN, VG

Ingen tekniske bevis

Mannen som Jahr peker på i boken har vært i politiets søkelys en rekke ganger. Han har flere dommer.

Forfatteren understreker imidlertid at han ikke har konkludert med at mannen var involvert i Birgittes død.

«Enhver er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Ingen tekniske bevis knytter Dalstrøm (fiktivt navn, journ. anm.) til drapet per i dag,» skriver han i boken.

Jahr mener imidlertid at det er urettferdig overfor mannen at utsagnene og bevegelsene hans i avhør ikke har vært etterforsket grundigere.

«Hadde han blitt sjekket ut av saken den gangen, ville han ikke ha vært gjenstand for oppmerksomheten denne boken vier ham.»

– Stoler på politiet

FORFATTER: Bjørn-Olav Jahr har skrevet boken 'Hvem drepte Birgitte Tengs?».
FORFATTER: Bjørn-Olav Jahr har skrevet boken 'Hvem drepte Birgitte Tengs?». Foto: ELLEN HOGSNES

VG er kjent med identiteten til mannen. Han har vært representert av advokat John Christian Elden i tidligere straffesaker.

Elden representerer også Birgittes foreldre som bistandsadvokat.

– Jeg stoler på at politiet snur de steiner som er nødvendig, også de personene som måtte være sjekket ut eller frifunnet tidligere, er hans kommentar til at hans klient mistenkeliggjøres.

Hårmysteriet

Undersøkelser av lyse hårstrå som ble funnet på og ved Birgitte, blant annet i hånden hennes, har vært en sentral del av etterforskningen. Rettsmedisinsk institutt (RMI) mente etter de første analysene at hårene stammet fra andre enn Birgitte, og lette derfor i 15 måneder etter en gjerningsmann med lyst hår.

Først i oktober året etter drapet ble det klart at hårene likevel ikke stammet fra drapsmannen. Siden er det gjort nye undersøkelser av flere hårstrå fra åstedet. Det er slått fast at fem av dem ikke stammer fra Birgitte, men fra fem forskjellige personer. Det har også vist seg at en del hårstrå har vært ikke-analyserbare.

I tillegg har det tidligere vært konkludert med at ett hårstrå bestod av fiber og dermed ikke stammet fra et menneske.

«Kunne uforklarlige resultater fra diverse håranalyser skyldes en gjerningsmann med en parykk med en blanding av syntetiske hår og menneskehår?» er en teori som tidligere politisekretær Grete Strømme har lansert for politiet, og som gjengis i boken.

Mulig drapsvåpen manipulert?

Et tredje sentralt moment som vies mye plass i boken er en gjenstand som Strømme fant i nærheten av åstedet snaut halvannet år etter drapet, og som hun mener kan være drapsvåpenet.

Etter nøye undersøkelser er det konkludert med at gjenstanden er en del av et innvendig dørhåndtak fra passasjersiden på en gammel Audi.

LANG KAMP: Fetterens forsvarer, Arvid Sjødin, avbildet på kontoret med saksdokumentene i 1997.
LANG KAMP: Fetterens forsvarer, Arvid Sjødin, avbildet på kontoret med saksdokumentene i 1997. Foto: HUGO BERGSAKER, VG

Håndtaket hadde, da det ble funnet, et utstående, skarpt skruefeste som kan stemme med at Birgitte hadde sårskader på kroppen, i tillegg til de omfattende hodeskadene fra en stump gjenstand.

Siden er det slått fast av SEFO, Spesialenhetens forgjenger, at skruefestet er blitt bøyd inn etter at Strømme overleverte dørhåndtaket til politiet, og at det trolig har skjedd under transport. Det fester Jahr ingen lit til.

– Det er ikke mulig å bøye inn dette uten å bruke tang eller sterk fysisk makt. Det er høyst betimelig å stille spørsmålet: er skruefestet bøyd inn med makt, slik at det ikke skulle passe inn mot etterforskningen rettet mot fetteren, sier han.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks