Hovedinnhold

Høie: Vi har ikke vært gode nok på utprøvende kreftbehandling

<p>LOVER BEDRING: Helseminister Bent Høie (H) har satt igang et arbeid for å se på mulightene for utprøvende kreftbehandling.</p>

LOVER BEDRING: Helseminister Bent Høie (H) har satt igang et arbeid for å se på mulightene for utprøvende kreftbehandling.

Foto: Fredrik Solstad, VG
Helseminister Bent Høie (H) mener Norge bør se til Danmark for å lære mer om kliniske studier og utprøvende behandling.

Denne saken handler om:

Tips oss

– Jeg mener vi må gjøre mer og ikke har prioritert problemstillingen høyt nok. Derfor har jeg satt i gang et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet som skal se på hvordan vi kan gjøre kliniske studier og utprøvende behandling lettere tilgjengelig for pasientene, sier helseministeren til VG.

– På dette området har ikke Norge vært gode nok, det erkjenner jeg. Vi må se til land som Danmark, som er langt fremme. Og etablere en second-opinion ordning for kreftpasienter, er blant de konkrete tiltakene vi ser på.

Dette er et forslag som kreftlege Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet i flere år har kjempet for sammen med Kreftforeningen.

BAKGRUNN: – Norge har et todelt helsevesen

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

Kost vs nytte

VG har i en serie artikler satt fokus på det mange leger og eksperter oppfatter som et todelt helsevesen innenfor kreftbehandling, der ressurser og økonomi avgjør om du får behandlingsformer og medsiner som av ulike årsaker ikke er godkjent.

Høie mener vi har god kreftbehandling i Norge, og peker på at diskusjonen handler mest om de nye metodene som kommer.

– I Norge har vi valgt å etablere en ordning med et nasjonalt beslutningsforum som tar stilling til hvilke nye medisiner som kan tas i bruk. De vurderer kostnad opp mot effekt og alvorlighet av sykdommen. Det er prinsipper som Stortinget har stilt seg bak.

– Leder for onkologisk forening Stein Sundstrøm sier Norge trenger en midlertidig finansiering for nye medisiner, slik at de kan tas i bruk i perioden mens forhandlingene om pris foregår. Det ville gjort livet lettere for pasienter og leger. Hva mener du om det?

– Midlertidig finansiering ville innebære å bruke penger på et medikament som man ikke er sikker på er kostnyttig i forhold til prisen. Det setter oss i en vanskelig situasjon når vi skal inngå prisforhandlinger med industrien. Ofte opplever vi å stå ovenfor en industri som krever priser som er langt over akseptabelt. Vi risikerer å bruke helsekroner til å øke lønnsomheten i industrien, langt ut over det som er etisk riktig og det er ikke etisk riktig, sier Høie.

Han avviser samtidig at det ikke finnes muligheter til å gi pasienter medisiner som ikke er godkjent.

– Det finnes en unntaksbestemmelse, som kan brukes hvis en behandlende lege mener pasienten må ha en medisin før beslutningsforum har godkjent den.

Les også: Tobias (3) var alvorlig kreftsyk - foreldrene mistet en treåring

Peker på legemiddelindustrien

– Det er en utfordring at industrien setter priser som er langt over det akseptable, og det må vi møte på en tydelig måte. Problemstillingen blir diskutert av helseministre over hele verden. Sammen må vi ha felles holdning ovenfor industrien. Det er viktig å føre en tydelig linje. Norge har god økonomi, men andre land har ikke samme muligheter som oss.

– Hva har du gjort for å hindre at vi får et skille mellom privat og offentlig helsevesen?

Kreft i Norge:

* 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.

* I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.

* Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.

* Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).

* Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.

– Vi har innført pakkeforløpet for kreft, og på denne måten hindret sosiale ulikheter. Fastleger skal i dag føre alle pasienter inn i samme behandlingsløp. Vi har også etablere beslutningsforum og prioriteringsmeldingen til Stortinget, som sier at alle pasienter skal behandles etter samme prinsipper.

Høie: Legene skal være åpne om det som finnes

– Norske kreftleger forteller om utfordringer i møte med pasientene – særlig når det finnes medisiner som er godkjent i USA, men som ikke er ferdig behandlet av Beslutningsforum. Finnes det et etisk regelverk som legene må forholde seg til når det gjelder hva de må informere om av teoretisk tilgjengelige medisiner?

– Det er bra at leger er åpne med pasientene om de mulighetene som finnes. Men det er krevende når man har kommet til det stadiet hvor det ikke finnes mer å tilby. Derfor har regjeringen etablert et nettsted med oversikt over kliniske studier, som er tilgjengelig for pasienter og leger.

– Hvorfor har andelen kliniske studier gått ned? Er det for dyrt?

– Det er et sammensatt problem. Vi ser gledelig nok en mer positiv utvikling de siste årene. Jeg tror vi må legge bedre til rette for samarbeid om kliniske studier på nordisk nivå. Mange krefttyper har et så lite antall pasienter at Norge har for få tilfeller alene. Vår hovedprioritet i nordisk råd i dag er å rette opp i de hindrene som gjør samarbeid i Norden vanskelig. Regelverket er et konkret eksempel. For å foreta en studie i dag, må man søke mange steder om tillatelse – ikke bare flere land, men også forskjellig helseforetak i hvert land. Det er byråkratisk krevende. Da er det lett for forskere å velge andre land.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks