Hovedinnhold

Barneministeren: - Barn lyver sjelden om overgrep

Om Alvdalboka: - Må være beintøft for jenta

VONDT: Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) mener voksne må ta innover seg at barn utsettes for vold, selv om det er ubehagelig. Foto: Nils Bjåland
VONDT: Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) mener voksne må ta innover seg at barn utsettes for vold, selv om det er ubehagelig. Foto: Nils Bjåland
(VG Nett) Vi må ta innover oss at vonde ting skan skje med barn, i stedet for å tro at barna lyver, mener barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

Selv har hun ikke lest boken der den eldste datteren til den såkalte Alvdal-moren forteller sin historie om overgrep, vold og misbruk fra hun var fire til hun ble 12 år.

Når Thorkildsen møter VG på sitt kontor fredag formiddag, får hun lese et avsnitt som beskriver en alvorlig voldsepisode der jenta beskriver at hun blir dratt ned en trapp.

- Nei. Uff! sier ministeren og legger brått fra seg boken på bordet.

Bakgrunn: Datterens brev til Alvdal-moren: Skulle ønske du ikke fikk meg

Det er den naturlige reaksjonen for de fleste av oss når vi leser om vold og misbruk av barn. Men det er nettopp å innse at barn kan ha gått igjennom uforståelige lidelser, som er avgjørende for å redde flere, mener hun.

- Mange Alvdal-barn

- Det almenngyldige ved det hun forteller om er det veldig viktig at vi tar tak i. Alle voksne - og særlig de som jobber med barn - må innse de utenkelige tingene som kan skje med barn. Det finnes mange potensielle Christoffer-er der ute, og det finnes mange Alvdal-barn, mener Thorkildsen.

Christoffer Kihle Gjerstad (8) ble drept av stefaren sin etter vedvarende mishandling. I Alvdal-saken ble fire barn seksuelt misbrukt over mange år. Moren til to av barna er dømt til 15 års fengsel, og må nå møte i retten på nytt tiltalt for overgrep mot sin eldste datter.

Det er om disse overgrepene datteren nå har skrevet bok.

- Jeg kan ikke gå inn i den saken. Å fortelle om disse tingene er helt sikkert beintøft for denne jenta. Og det har jeg lyst til å si: Dette er hennes opplevelse, uavhengig av hva retten måtte komme til. Jeg er helt sikker på at mange kan lære mye av denne boken, sier hun.

Les videre under bildet...

Foto: Faksimile: VG 8. november 2012
Foto: Faksimile: VG 8. november 2012


- Barn får hjelp

Barneministeren er klar på at situasjonen er bedret siden jentas historie begynner i 1990. Hun understreker at barn ikke må få inntrykk av at de ikke får hjelp fra barnevernet eller andre instanser dersom de opplever omsorgssvikt og trenger hjelp.

- I 1990 var det 18 126 barn i barnevernet, i 2011 er tallet 52100, noe som viser at mange barn får hjelp. Regjeringen har gjennomført en fullstendig evaluering av barnevernet og styrket det kommunale barnevernet med 850 stillinger, peker hun på.

Samtidig er det fremdeles alvorlige bekymringsmeldinger som henlegges feilaktig, noe Riksrevisjonen påpekte i en rapport tidligere i år.

- De hadde ikke blitt henlagt hvis folk hadde gjort jobben sin godt nok. Det kan skje i de mest alvorlige sakene, og det tror jeg henger sammen med at man "ikke ser det før man tror det". Man leter etter alle mulige alternative forklaringer, og så tror man ikke at barna forteller sannheten.

Les også: Riksrevisjonen hudfletter barnevernet

Thorkildsen mener det er avgjørende at personer som jobber med barn snakker med barna.

- I denne saken var det jo noen som snakket med jenta, men det var ingen som trodde på henne. Man må ta innover seg at veldig få barn lyver om så alvorlige ting. Og hvis de gjør det har de en grunn. Når barn forteller om slike ting skal det tas på alvor! Hvis man ikke gjør det kan det være tjenesteforsømmelse, fastslår hun.

Stilles ikke kompetansekrav

Thorkildsen mener barnehusene er et godt eksempel på samarbeid på tvers av etater. Her er politi, barnevern og helsepersonell samlet, og de har opparbeidet seg spisskompetanse på å jobbe med barn som er utsatt for vold og overgrep. Barnehusene gir også råd og veiledning til førstelinjen.

- Den store tragedien i Norge har vært at feltet seksuelle overgrep mot barn ikke har blitt tatt på alvor. Det har ikke vært gode nok utdanninger, arbeidet har ikke hatt status. Nyutdannede, enten i barnevernet eller i politiet, har vært satt til å ta det. Man har gjort feil, og barns rettssikkerhet har blitt satt til side, sier hun.

Det stilles ingen krav til formell kompetanse innenfor å se etter tegn til misbruk og omsorgssvikt hos barn, som blant annet Høyre har etterlyst .

- Flere av utdanningsinstitusjonene har ikke lært barnevernsansatte om omsorgssvikt. Men utdanningsinstitusjonene er ganske frie til å bestemme selv hvordan de skal utforme egen utdanning. Vi kan ikke overstyre dette, sier statsråden.

Thorkildsen er derfor i gang med å etablere et samarbeidsforum mellom utdanningsinstitusjonene, Kommunenes sentralforbund, departementet og direktoratet for å ta opp temaer som er viktig å få inn i utdanningen, blant annet når det gjelder denne typen kompetanse. Hun er opptatt av barns rett til å bli hørt, tverretatlig samarbeid og økt kompetanse for å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt.

Departementet har også et lovforslag ute på høring som skal gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep.

Hvis du trenger hjelp, kan du når som helst ringe disse numrene:
Alarmtelefonen: 11 61 11
Gratis grønt nummer, incestsenteret i Vestfold: 800 57 000