Hovedinnhold

Atom-striden: Brende og Støre forhandler på bakrommet

<p>NÅVÆRENDE OG TIDLIGERE: Tidligere utenriksminister, nå Ap-leder, Jonas Gahr Støre og nåværende utenriksminister Børge Brende (H), her under et møte hos Rederiforbundet om flyktningkrisen i april i fjor.</p>

NÅVÆRENDE OG TIDLIGERE: Tidligere utenriksminister, nå Ap-leder, Jonas Gahr Støre og nåværende utenriksminister Børge Brende (H), her under et møte hos Rederiforbundet om flyktningkrisen i april i fjor.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Utenriksminister Børge Brende (H) skal være under kraftig press fra USA for å få Ap-leder Jonas Gahr Støre til å skrote forslaget sitt om at Norge skal jobbe for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Tips oss

VG kan nå presentere hele forslaget som har utløst en personlig nervekrig mellom den tidligere og nåværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre (Ap) og Børge Brende (H).

Hanne Skartveit kommenterer: Uforståelig og uansvarlig av Arbeiderpartiet

Regjeringen frykter Ap-forslaget vil tvinge Norge ut av Nato-flokken som en enslig, fremmed fugl. Nå setter Brende og regjeringen sin lit til at Arbeiderparti-leder Støre skal gi etter for presset fra regjeringen - og USA.

VGs leder: Uansvarlig atomstrid

Ap vil ha forbud

Støre har så langt gitt sitt godkjent-stempel på at Utenrikskomiteens leder og partifelle Anniken Huitfeldt kunne legge frem et forslag i Stortinget som ber regjeringen jobbet for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, og som vil kunne få flertall med KrF, Venstre og Senterpartiet.

Presset fra blant annet amerikanerne har gjort at Børge Brende den siste uken har vært i direkte kontakt med Jonas Gahr Støre personlig for å forhandle seg frem til en tekst de begge kan leve med.

For regjeringspartiene er det nærmest utenkelig å støtte en tekst som binder regjeringen til å jobbe for et forbud. I stedet vil Brende jobbe seg frem til en enighet om en tekst som gjør at regjeringen står fritt ved voteringer i for eksempel FN, for eksempel gjennom at Aps forslag «vannes ut» med forbehold.

FFI-forsker: – Utenkelig med Nato uten atomvåpen

VG kan i dag presentere Arbeiderparti-forslaget i sin helhet:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en av de alvorligste truslene mot vår felles sikkerhet. Det er tidligere inngått internasjonale traktater som forbyr kjemiske og biologiske våpen, men ikke atomvåpen. Bruk av atomvåpen vil ha humanitære konsekvenser av at ufattelig omfang. Ikke-spredningsavtalen (NPT) er i dag det overordnede rammeverket for nedrustning og ikke-spredningsarbeidet. Det er bred politisk enighet om å arbeide for en verden uten atomvåpen og at veien dit må gå gjennom gjensidig og verifiserbar nedrustning. Norges arbeid sammen med Storbritannia for verifikasjon av nedrusting er et viktig bidrag til dette.

Disse medlemmer mener Norge må ta en aktiv pådriverrolle i arbeidet for nedrusting av atomarsenalene slik at det er mulig å skape et grunnlag for å etablere et juridisk rammeverk som på sikt innebærer et forbud også mot atomvåpen. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen med utgangspunkt i de svært alvorlige konsekvensene av atomvåpen, innta en aktiv rolle som pådriver for en balansert nedrustning og mot spredning av atomvåpen og arbeide langsiktig for et forbud mot slike våpen.»

<p>VIL HA FORBUD: Utenrikskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap).</p>

VIL HA FORBUD: Utenrikskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap).

Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Mye av teksten er uproblematisk, men blir forslagets ordlyd «Stortinget ber regjeringen (...) arbeide langsiktig for et forbud mot slike våpen» vedtatt vil regjeringen ha problemer med å forklare hvorfor den stemmer mot forslag om atomvåpen-forbud i FN og andre internasjonale fora, slik Norge har gjort frem til nå.

Les også: Regjeringen og Ap i hemmelig atom-strid

Ba Norge støtte Østerrike

Overfor VG gjentok Anniken Huitfeldt for to uker siden sin anbefaling om at Norge burde ha støttet Østerrike og Sør-Afrika under en avstemning i FN om en resolusjon om en atomvåpenfri verden. I så fall ville Norge ha vært det eneste landet som stemte for dette i Nato-alliansen.

Norge er ett av de 12 Nato-landene som var med på å grunnlegge den nord-atlantiske forsvarsalliansen i 1949.

Hanne Skartveit kommenterer: Fredsdrømmer i en hard virkelighet

I regjeringspartiene frykter man de langsiktige konsekvensene dersom Norge skulle gå alenegang blant Nato-landene i FN eller andre steder, og bruker dramatiske ord for å beskrive konsekvensene de frykter.

– Vår oppgave er at hvis det skulle oppstå en situasjon, så skal Norge være det landet som amerikanerne først har lyst til å forsvare og sende folk til. Det er oppgave nummer én. Vi er heller ikke blitt mindre avhengig av amerikanerne med tiden, sier en sentral Høyre-kilde til VG.

Venstre-Trine om atom-striden: – Høyre er desperate etter konflikter

Etter det VG erfarer følger amerikanske diplomater svært nøye med på hvordan kampen om atomvåpen-forbudet utvikler seg. Fra regjeringskilder omtales trykket fra amerikanerne som «ekstremt».

– Forbud er ikke hjelpsomt

Amerikanske diplomat-kilder VG har snakket med legger ikke mye imellom når de omtaler situasjonen. De understreker at USA har forpliktet seg til å jobbe for å redusere antallet atomvåpen og ikke-spredningsavtalen, men:

– Å jobbe for et forbud er ikke et hjelpsomt utgangspunkt. Slik situasjonen er i dag vil ikke et forslag om et forbud få oss dit vi vil. Dette er allerede en kompleks prosess. Å tilføre et arbeid med forbud vil kunne komplisere det ytterligere.

Overfor VG blir også viktigheten av at Nato-landene står samlet understreket.

– Nato opererer etter konsensus. For Nato som allianse er det utrolig viktig. Ingen annen tid i nyere historie har det at Nato står samlet vært mer relevant enn nå, sier diplomat-kildene, og legger til:

– Vi stoler på Norges posisjon og at den er stabil.

Også i Nato-hovedkvarteret i Brussel har det i lengre tid vært sterk bekymring over forslaget fra Ap.

– Å jobbe for et forbud mot atomvåpen er vil opplagt bryte med Natos strategi, selv om alle har en visjon om en atomvåpenfri verden, sier en sentral Nato-kilde til VG.

Frykter Norge står utenfor

Kilden mener Norge vil oppleves som «illojal» mot Natos strategi dersom vi på den ene siden skal jobbe for forbud, og på den annen side delta i en allianse som i overskuelig fremtid har atomvåpen som en viktig del av sitt forsvar.

– Det vil være umulig for regjeringen å målbære et standpunkt om å gå inn for forbud mot atomvåpen innad i Nato. Norge har frem til nå hatt en tydelig profil i Nato, men hvis Norges regjering skal jobbe for et forbud mot atomvåpen vil vi bli sett på som mindre relevante i alliansen, sier kilden.

Måtte utsette

Saken har allerede blitt utsatt i Utenrikskomiteen én gang etter at Anniken Huitfeldt la frem sitt forslag. Da ba Høyres saksordfører Øyvind Halleraker om en utsettelse for å vurdere forslaget fra Ap.

På onsdag denne uken er den nye fristen for de to partiene til å finne en løsning. Hvis ikke får Børge Brende et flertall mot seg i Stortinget.

USAs ambassade i Norge vil ikke kommentere saken, utover å sende følgende kommentar på epost:

«Ambassaden følger utviklingen på dette forslaget, slik vi gjør med mange saker i Stortinget» skriver ambassaden til VG.

Hverken utenriksminister Børge Brende eller stortingsrepresentant Øyvind Halleraker ville mandag kommentere denne saken overfor VG.

Anniken Huitfeldt uttalte følgende til VG for to uker siden:

– På lang sikt ønsker vi at en verden fri for atomvåpen skal bekreftes gjennom et forbud mot atomvåpen. Det er et langt stykke til vi kommer dit hvor atomvåpen kan avskaffes og forbys. Men det må være vårt langsiktige mål. Derfor må vi arbeide internasjonalt sammen med våre allierte for balansert nedrustning. Vi ønsker ikke en ensidig nedrusting fra Natos side.

Hun står fast på målet, og synes ikke Norge setter seg i en vanskelig posisjon:

– Nato har en atomvåpenfri verden som mål og Barack Obama har uttalt det samme målet. Vi mener at et langsiktig mål om en atomvåpenfri verden må følges opp med et juridisk bindende rammeverk som kan ende med et forbud, sier Huitfeldt til VG.

Hun mener nedrustningsarbeidet i verden har bremset opp, og synes Norge igjen skal ta mer initiativ for å få i gang en balansert nedrustning igjen.

– Våre kilder i Nato-systemet mener Norge vil fremstå som illojale mot Natos strategi dersom vi går inn for forbud. Er det noe dere bekymrer dere for?

– Ap stiller seg fullt og helt bak Natos strategi, og der står det at man ønsker seg en verden uten atomvåpen. Et forbud må komme som en del av et langsiktig gjensidig nedrustningsarbeid. Men dette er på lang sikt, og Ap har ikke ønsket å pålegge regjeringen å stemme for de FN-resolusjonene som innebærer et forbud nå, sier Huitfeldt.

– Hvorfor er det viktig med ordet forbud hvis det ikke er realistisk å få til på kort tid?

– Det er viktig å ha ambisjoner i nedrustningsarbeidet, for hvis vi ikke har det er det heller ikke kraft bak arbeidet. Norge må ta flere initiativ, og jeg er glad for at Høyre nå vil forholde seg til stortingsflertallets syn og jobbe mer aktivt mot atomvåpen, sier Huitfeldt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks