Hovedinnhold

Yemane (56) vil saksøke staten etter 22 år i asylmottak

SAKSØKER STATEN: Yemane Teferi (56), her på asylmottaket i 2012. Foto: HALLGEIR VÅGENES/VG
SAKSØKER STATEN: Yemane Teferi (56), her på asylmottaket i 2012. Foto: HALLGEIR VÅGENES/VG
BERGEN (VG) Yemane Teferi (56) har bodd lenger i asylmottak enn noen annen i Norge. Nå vil han gå til sak mot den norske stat - i et siste forsøk på å få bli i landet.

Denne saken handler om:

En av landets mest erfarne asyladvokater, Cecilie Schjatvet i advokatfirmaet Hestenes & Dramer, har tatt på seg oppdraget med å føre den eritreiske asylsøkerens sak mot norske myndigheter.

- Staten har forpliktelse

- Når en sak drar så lenge ut i tid, og myndighetene ikke sender asylsøkeren ut, mener jeg at staten har en forpliktelse til å normalisere situasjonen hans. Det er kjernen i det rettslige, sier Schjatvet til VG.

Teferi kom til Norge høsten 1998, etter nesten ni år på asylmottak i Sverige. I 2006 fikk han endelig avslag på asylsøknaden sin.

Med unntak av to års arbeid på et sykehjem i Oslo, har han bodd på asylmottak i hele denne perioden. Til sammen 22 år, på tretten ulike mottak.

- Systemet fungerer ikke

- Denne saken viser både at systemet ikke fungerer for asylsøkeren, og at utlendingsmyndigheten ikke har gode nok verktøy til å kunne løse saken, sier Schatvet.

Hun sier at de fleste som får avslag på søknaden om asyl, enten drar hjem eller leter etter andre løsninger.

- Dette er en mann med få andre alternativer. Han har bare seg selv, og myndighetene mener han ikke er troverdig. I det ligger det uløselige.

Leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, sier 56-åringen har norgesrekord i opphold på asylmottak.

Ekstrem sak

- Dette er den mest ekstreme saken jeg er kjent med når det gjelder å leve som papirløs på ubestemt tid. Jeg har aldri hørt om noen som har vært i nærheten av å bo så lenge i mottak, sier Berglund Steen.

Utlendingsnemnda (UNE) har flere ganger avvist Teferis begjæring om omgjørelse av tidligere avslag på oppholdssøknaden. Nå gjør han et siste forsøk på å få lovlig opphold i Norge.

- Hvis vi ikke finner en løsning, vil han leve som papirløs til han dør. Det mener jeg vi ikke kan tillate.

Berglund Steen sier at Antirasistisk Senter nå vil sette i gang en innsamlingsaksjon for å finansiere rettsprosessen mot staten.

Må få en løsning

- Vi må gjøre det som er nødvendig for at han skal få et meningsfylt og verdig liv. Livet har gått forbi Yemane. Han har levd hele sitt voksne liv i landflyktighet, og det er ingen grunn til ikke å gi ham en løsning.

Teferi har forklart at han sto på opposisjonens side under uavhengighetskrigen på 70- og 80-tallet. Ifølge Berglund Steen tilhørte han en gruppe som stadig er i opposisjon til dagens regime i Eritrea.

Selv har han oppgitt at han ikke har vært i hjemlandet siden 1974, da han dro til Italia.

- Han har flyktet fra et av verdens udiskutabelt mest brutale land, i samme kategori som Nord-Korea. Alle ville skjønne at man ikke dro tilbake til Nord-Korea. Ingen sitter over tyve år i asylmottak hvis man ikke er livredd for å dra hjem.

Etter flere år på mottak i Jølster i Sogn og Fjordane, bor Teferi nå på et mottak i Bømlo i Sunnhordland.

Vil leve normalt liv

- Håpet mitt er å kunne få leve et normalt liv og ha frihet. Jobbe og skaffe meg et sted å bo. Jeg vil tilbake til livet, sier Teferi til VG.

Avdelingsdirektør Siri Johnsen i Justis- og beredskapsdepartementet sier dette i en kommentar til VG:

- Det prinsipielle utgangspunktet er at det ikke kan være slik at man kan nekte å rette seg etter et vedtak, og likevel få oppholdstillatelse. Da undergraves den regulerte innvandringen og tilliten til systemet.

Hun understreker at asylsøkere som har et beskyttelsesbehov er vernet mot retur, og gis oppholdstillatelse i Norge.

- Dersom det ikke foreligger et beskyttelsesbehov, og det ikke er grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, må konsekvensen være at vedkommende reiser hjem.

5700 med avslag

Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer i norske mottak.

Den største gruppen, 5700 personer, var personer som hadde fått endelig avslag på asylsøknaden og som dermed var pliktige til å forlate Norge, går det frem av årsrapporten til UDI. Denne gruppen utgjorde 35 prosent av mottaksbeboerne.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks