Hovedinnhold

Vil sende ut asylbarna - så snart de fyller 18 år

Juss-ekspert beskylder Listhaug for å innføre unntakstilstand

Regjeringen bereder nå grunnen for at enslige mindreårige asylsøkere kan sendes ut av Norge så snart de fyller 18 år – med mindre de har et selvstendig grunnlag for beskyttelse mot retur til hjemlandet.

Mads Andenæs, jusprofessor og en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, mener at den nye innvandringsministeren Sylvi Listhaug (Frp) er i en rekke brudd med internasjonal lov i høringsnotatet som hun nå har publisert.

– Listhaug later som om det er unntakstilstand og fremmer en serie forslag som i sum er direkte umenneskelige. Men faktum er at det befinner seg flere syriske flyktninger i Istanbul alene, enn i hele resten av Europa, sier Andenæs til VG.

Han reagerer på at regjeringen, etter hans mening, utfordrer både retten til familieliv, til trygt opphold for flyktninger, og barns fundamentale rettigheter, i lovforslagene som regjeringen nå sender ut til høring.

Asylbarna:Slik fikk noen drømmen knust, mens andre får en ny sjanse

REAGERER: Mads Andenæs er professor i privatrett og ekspert på menneskerettigheter, ved Universitetet i Oslo.
REAGERER: Mads Andenæs er professor i privatrett og ekspert på menneskerettigheter, ved Universitetet i Oslo. Foto: Trond Solberg, VG

5 000 mindreårige i Norge

I løpet av høsten har om lag 5 000 mindreårige kommet alene til Norge. 63 prosent av dem kommer fra Afghanistan, hvor norske myndigheter mener at det er trygt å oppholde seg for voksne personer i deler av landet.

Integrerings – og mangfoldsdirektoratet har bedt kommunene om å bosette 4400 mindreårige asylsøkere neste år.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug  kan ikke si hvor mange av de enslige mindreårige barna som nå er i Norge, som ligger an til permanent opphold etter de nye reglene hun foreslår:

Midlertidig opphold

– Det er vanskelig å si. Men det er en hasardiøs reise de blir sendt ut på, hvor de med livet som innsats må reise gjennom Europa. Vi foreslår nå at de får midlertidig opphold fram til de er 18 år, og så skal søknaden behandles som om de er voksne, sier Listhaug til VG.

Les mer:Her er regjeringens innstrammingsforslag

Listhaug og regjeringen ønsker nå effektivt å knuse det hun mener er et håp fra familien i hjemlandet om at resten av familien skal få følge etter til Norge på familiegjenforening – eller at barnet skal sende penger hjem til familien.

Enslige asylbarn som får beskyttelse i Norge, har også rett til at foreldre og søsken får opphold her. Men i de fleste tilfeller blir ikke familiene gjenforent, ifølge tall NTB fikk fra Utlendingsdirektoratet i oktober.

Få syrere

Bare om lag 500 av de enslige mindreårige asylsøkerne som har kommet til Norge i høst, oppgir at de er syriske borgere.

De mindreårige fra Afghanistan oppgir ofte at de frykter tvangsrekruttering fra Taliban, eller at de har mistet familien. Men det avviser Justisdepartementet i høringsbrevet. Departementet viser til en fersk rapport fra Landinfo, som uttaler at rekruttering til Taliban ikke er direkte preget av vold eller tvang.

Etter dagens regler vil de aller fleste mindreårige få opphold, men regjeringen ønsker en hastehjemmel til å gjøre denne oppholdstillatelsen midlertidig, fram til barnet fyller 18 år og skal vurderes som voksen.

Regjeringen mener at de som allerede er kommet til Norge, kan behandles etter denne bestemmelsen når de fyller 18 år, uten å komme i konflikt med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

Solberg i september:Uaktuelt med nye innstramminger for asylbarn

Barnas beste

Listhaug sier til VG at hovedhensikten med dette tiltaket likevel er å hindre at familiene sender barna sine alene i retning Norge:

– Barnets beste er som regel alltid å være sammen med sine foreldre, sier hun.

Departementet mener at hverken FNs flyktningkonvensjon, barnekonvensjonen eller de europeiske menneskerettighetene gir rett til familieinnvandring eller familiegjenforening.

«Statene står dermed fritt til å fastsette regler om familieinnvandring, og til å skjerpe de regler som allerede er gitt. I konvensjonens sluttakt er det rett nok inntatt en anbefaling om at staten bør ta de nødvendige forholdsregler for å sikre «the principle of unity of the family», men anbefalingen er ikke rettslig bindende», ifølge høringsbrevet.

– I motsetning til i dag, vil de ikke få permanent opphold på bakgrunn av at de var under 18 år da de søkte, sier Sylvi Listhaug.

<p>LA FREM PLAN: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug la frem innstrammingsplanene for pressen tirsdag.</p>

LA FREM PLAN: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug la frem innstrammingsplanene for pressen tirsdag.

Foto: Terje Bringedal, VG

Hastverk

Ifølge Mads Andenæs bærer mange av forslagene preg av å være laget under stort hastverk. Han nekter å tro at de er grundig ettergått av regjeringens skarpeste eksperter på menneskerettigheter, i Justisdepartementets lovavdeling og i Utenriksdepartementet.

– Regjeringen erklærer en slags unntakstilstand, hvor folkeretten og norsk rett delvis settes ut av spill. Ingen norsk person skal trenge å finne seg i denne type inndragning av rettigheter, uten full domstolsprøving, sier Andenæs.

Han reagerer spesielt på forslagene som begrenser retten til gjenforening med sin nærmeste familie, og tapet av andre rettigheter.

– Jeg er på ingen måte sikker på at dette vil virke etter hensikten og begrense strømmen til Norge. Og dersom de skulle virke, kommer Listhaug til å bli mektig upopulær blant de landene som velger å stå i sine rettsstatlige forpliktelser, der hvor Norge nå forsøker å sno seg unna, sier han.

Overfor VG forsvarer Listhaug seg med at forslagene i høringsbrevet er gjennomgått av departementets egne eksperter på folkerett, og at det er redegjort for hensynene til internasjonal lovgivning i høringsnotatet.

Kan utvise på grensen

Andenæs kritiserer også hjemmelen som Listhaug ønsker å gi til enkelt-tjenestemenn i politiet, om å gjøre  muntlige vedtak og avvise folk ved grensene mot Sverige og Danmark, dersom det skulle komme en flom av flyktninger.

– Jeg lurer på hvordan vår nabo Sverige i så fall vil reagere, Sverige som tok imot mer enn 50 000 norske flyktninger under andre verdenskrig, sier han.

– Disse bestemmelsene vil bare bli brukt helt unntaksvis, dersom det skulle komme en veldig stor strøm av flyktninger. Sverige innfører nå en lignende bestemmelse, sier Listhaug til sitt forsvar.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks