Hovedinnhold

Utvist fra Norge for et år siden – klagen ennå ikke ferdigbehandlet

** Bløffet seg inn i Norge - påsto han var forfulgt
** Sitter fortsatt i kommunestyret og på fylkestinget

<p>FEIRET: I fjor høst ble den tidligere Ap-politikeren Benjamin Ahmed (34) utvist fra Norge og fratatt statsborgerskapet han hadde bløffet seg til. I år satt Ahmed i 17. mai-komiteen på Hamar - og på nasjonaldagen gikk han i tog.<br/></p>

FEIRET: I fjor høst ble den tidligere Ap-politikeren Benjamin Ahmed (34) utvist fra Norge og fratatt statsborgerskapet han hadde bløffet seg til. I år satt Ahmed i 17. mai-komiteen på Hamar - og på nasjonaldagen gikk han i tog.

Foto: Privat
Khaled Ahmed Taleb (34) løy seg inn i Norge som en forfulgt flyktning - og ble en profilert lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. For ett år siden ble han vedtatt varig utvist. I dag heter han Benjamin Ahmed, og bor fortsatt i Norge.

Denne saken handler om:

Etter ti måneders behandling hos Utlendingsnemnda er klagen til den straffedømte asylbløfferen fortsatt ikke avgjort. Utlendingsdirektoratet fattet i fjor høst vedtak om at 38-åringen skulle utvises fra Norge

Ahmed utga seg for å være en flyktning fra Somalia da han kom til Norge i 2002. Han opplyste til myndighetene at han het Khalid Haji Ahmed, og forklarte at han og familien hadde flyktet fra krig og elendighet.

Konfrontert med politiets opplysninger, innrømmet politikeren flere år senere sitt rette navn, og at han kom fra den afrikanske staten Djibouti, nord for Somalia, og at han er fire år eldre enn han hadde oppgitt.

Fra Ap til uavhengig politiker

Med falsk identitet ble Ahmed en profilert lokalpolitiker i Hamar og Hedmark, hvor han har representert Arbeiderpartiet både i kommunestyret og på fylkestinget i Hedmark. Inntil ha ble avslørt.

      Han har i dag meldt seg ut av Arbeiderpartiet, men han har beholdt sine folkevalgte verv som uavhengig representant. I Hamar kommune er Ahmed i dag medlem av Mangfoldighetsutvalget og komiteen for næring og kultur i tillegg til kommunestyret.

Både varaordfører Geir Byberg (KrF) og gruppeleder i Høyre, Knut Fangberget, synes det er greit at Benjamin Ahmed er folkevalgt i kommunens høyeste organ så lenge klagen hans ikke er ferdigbehandlet.

- Er det problematisk at en mann som har lurt seg inn i Norge har ansvar som folkevalgt?

- Så lenge det ikke foreligger en rettskraftig avgjørelse om utvisning, så er han en god kollega i kommunestyret, sier Fangberget.

- For meg er det helt greit at folk som har gjort ting de ikke burde gjøre får fortsette som folkevalgte så lenge de har sonet sine dommer. Hvis det blir endelig avgjort at Ahmed må ut av Norge, da stiller saken seg annerledes, sier Byberg.

Dømt i fjor

I mai i fjor ble Ahmed dømt til fire måneders fengsel, og han må sone halvparten av straffen. Ifølge dommen tilsto Ahmed først da politiet konfronterte ham med mistanke om falsk forklaring.

På grunnlag av de opprinnelige falske forklaringene fikk også hans to yngre brødre og foreldrene til Ahmed opphold i Norge. Ahmed overlevde Utøya-massakren, men han mistet den ene broren sin i terror-aksjonen.

Utlendingsmyndighetene vurderer nå også utlendingssakene til hans gjenlevende bror og hans foreldre.

Ahmed har engasjert advokat Jostein Løkken som prosessfullmektig. Løken representerer også de andre familiemedlemmene overfor utlendingsmyndighetene.

- De ønsker ikke å kommentere saken, sier Løken.

- Håper jeg får ny sjanse

Ahmed mente etter straffedommen i fjor at han burde få bli i Norge, selv om han hadde bløffet seg til statsborgerskap.

- Jeg håper jeg får en ny sjanse. Jeg har ikke begått noen alvorlig kriminalitet i de årene jeg har bodd i Norge. Jeg har bidratt mye til det norske samfunnet etter at jeg kom hit, sa Ahmed til VG etter dommen.

Han har også uttalt at han følte han levde med teip over munnen og stadig ble sensurert som politiker og kulturarbeider i Djibouti. Det var den egentlige grunnen til at han flyktet fra landet, uttalte han i et stort intervju med Hamar Arbeiderblad i mars i fjor.

Seksjonssjef Mats Risbakken i Utlendingsnemnda, opplyser at saken kom til dem i slutten av januar i år, og han slår fast det har tatt lengre tid å fatte vedtak i akkurat denne saken enn det som fremgår på UNEs hjemmesider.

Der heter det at seks måneder er normal saksbehandlingstid i saker som gjelder tilbakekall av tillatelser.

- Årsaker til dette kan for eksempel være sakens kompleksitet, nye problemstillinger som må undersøkes, behov for å se flere saker i sammenheng, innhenting av generell landsinformasjon fra det aktuelle hjemlandet og innhenting av oppdatert informasjon fra klageren selv, svarer Risbakken.

Han opplyser at UNE ikke kommenterer innholdet i saker som er til behandling, men at de kan kommentere saksbehandlingstiden.

- UNE er svært opptatt av å redusere saksbehandlingstiden, og det har vi også gjort de siste årene. Dette arbeidet har høy prioritet i UNE. Men dette skal ikke gå på bekostning av det som er enda viktigere; at hver enkelt sak får en forsvarlig og god behandling, skriver Risbakken.