Hovedinnhold

UDI-ansatt vil innføre amnesti for asylsøkere

• Frp, KrF, Høyre og Ap: Helt feil virkemiddel
•  Advokat mener det vil gi full kontroll

<p>VENTETID: Disse asylsøkerne i Vestleiren i Kirkenes har kommet over grensen på Storskog. Fremdeles er det uklart når de skal returneres til Russland.</p>

VENTETID: Disse asylsøkerne i Vestleiren i Kirkenes har kommet over grensen på Storskog. Fremdeles er det uklart når de skal returneres til Russland.

Foto: Harald Henden, VG
Line Zahl Kvakland, assisterende enhetsleder i Utlendingsdirektoratet (UDI), vil gi opphold til alle asylsøkere som allerede er i Norge. Det synes politikerne er en dårlig idé.

Denne saken handler om:

«Er det nå på tide, for første gang i Norge, å innføre en form for amnesti for de asylsøkerne som allerede er her? Vi har en ekstraordinær situasjon med tidenes største ankomster av asylsøkere i 2015. Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære virkemidler», skriver Kvakland (46), jurist og assisterende enhetsleder i barnefaglig enhet i asylavdelingen i UDI, i et innlegg.

Det kom over 30.000 asylsøkere til Norge i fjor. Nå stuper imidlertid antallet. Kvakland lister opp en rekke argumenter for, og påstander om, hvorfor hun mener opphold for alle er løsningen på asyl- og flyktningutfordringene Norge står overfor:

Fire grunner

1. Det er billigere. UDI-underdirektøren legger til grunn at de fleste asylsøkerne som får realitetsbehandlet søknaden sin, uansett får opphold i dag. Ved et amnesti vil saksbehandlingstiden gå raskere og dermed koste mindre, mener hun.

 2. Det skaper mindre asylbyråkrati. Med raskere saksbehandling, slipper asylbyråkratiet, som Kvakland kaller det, å vokse enda mer.

<p>SKREV INNLEGG: Line Zahl Kvakland.</p>

SKREV INNLEGG: Line Zahl Kvakland.

Foto: Privat

3. Det gir mindre svart arbeid. Kvakland går ut ifra at flere av de som får avslag eller venter på svar asylsøknaden, jobber svart i Norge. Ved å gi amnesti til alle som er her, vil de få mulighet til å jobbe på det hvite arbeidsmarkedet, poengterer Kvakland.

4. Det vil gi kortere ventetid for asylsøkerne. UDI-underdirektøren er spesielt opptatt av asylsøkerne som får satt livet sitt på vent i søknadsprosessen. Hun mener det «ikke er humant», at flere år i limbo fratar dem selvrespekt og motivasjon. I verste fall kan enkelte bli kriminelle, advarer Kvakland.

Her kan du se en stor oversikt over asyl-året i Norge 2015.

UDI: Ingen aktuell problemstilling

- Flere politikere bekymrer seg for kontrollaspektet. Det er derfor viktig å understreke at et amnesti kan gjennomføres etter en kontroll av ID og opprinnelsesland, slik vi gjør i dag, sier Kvakland til VG.

Kriminelle og søkere som erfaringsmessig får avslag bør holdes utenfor, mener hun.

- Poenget med et amnesti i denne ekstraordinære situasjonen er å gi det til en gruppe asylsøkere som har en tydelig avgrenset profil og som med svært høy sannsynlighet vil få opphold ut ifra dagens regler. Mitt forslag tar utgangspunkt i en forenklet prosedyre i en kort periode for å komme på høyde med situasjonen.

Kvakland understreker at dette er et privat initiativ og at hun selvsagt forvalter regelverket etter juridisk metode og gjeldende lovgivning slik alle byråkrater, saksbehandlere og ansatte i UDI gjør.

- Etter å ha jobbet med saksfeltet i 15 år ser jeg behovet for en faktabasert debatt. Det var min hensikt med innlegget.

Presserådgiver i UDI, Kristian Nicolai-Staksted-Gundersen, understreker at dette er Kvaklands private mening.

«Amnesti er ingen aktuell problemstilling for UDI. Dette er eventuelt et spørsmål som må avgjøres politisk. Våre medarbeidere står derimot fritt til å ha egne meninger rundt situasjonen vi befinner oss i», skriver han i epost.

KrF: Nei

Amnesti er blitt innført tidligere i andre europeiske land. Asylsøker-amnesti har ikke vært et tema i norsk politikk. Vi har derimot eksempler på særordninger for mindre grupper, som da Høyre/Frp-regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre i 2014 etter tøff politisk dragkamp ble enige om et amnesti for de såkalte asylbarna; at barnefamilier som hadde bodd minst fire år i Norge under visse omstendigheter skulle få opphold i Norge.

KrF, som den gang stilte ultimatum om at asylbarna skulle få bli, vil ikke løfte den fanen nå.

– Kvakland har bare gode argumenter, men forslaget til løsning er ikke så bra. Vi er i en krevende situasjon, men det blir feil å innføre generell amnesti. Vi vil vite hvem vi har i landet; vi trenger en høy grad av rettssikkerhet og identitetsavklaring, sier Geir Toskedal, innvandringspolitisk talsperson i KrF.

Han ber om at UDI kanaliserer Kvaklands «frustrasjon» i en høring om integreringsmeldingen som kommer til våren.

Frp: Nei

<p>HELT UENIG: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsperson i Frp, reagerer på at en UDI-ansatt tar til orde for asylsøker-amnesti.<br/></p>

HELT UENIG: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsperson i Frp, reagerer på at en UDI-ansatt tar til orde for asylsøker-amnesti.

Foto: Tore Kristiansen, VG


Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsperson i Frp, mener amnesti er å oppfordre flere grunnløse asylsøkere til å komme til Norge. Partiets hans er mer opptatt av å rette hjelpen til landene og nabolandene det flyktes fra.

– Å innføre amnesti er helt uaktuelt og vil undergrave asylsystemet ytterligere. Det vil også belønne alle de som er åpenbart grunnløse på bekostning av reelt forfulgte mennesker som trenger beskyttelse, sier Keshvari til VG.

Han reagerer på hvor utspillet kommer fra.

– Det er skremmende at dette kommer fra en som jobber i fagetatene, som burde være opptatt av å følge lover og regler for å styrke rettighetene til de som er reelt forfulgt. Amnesti ville også være katastrofalt for den allmenne sikkerheten. En UDI-ansatt burde være kjent med problemstillingene om falsk ID, kjøp av syriske pass og kriminelle som utgir seg for å være andre.

– Har ikke også en UDI-ansatt rett til å komme med forslag og kritikk om asylpolitikken?

– Har jeg forsøkt å stoppe henne? På samme måte har jeg har rett til å imøtegå henne, svarer Frp-politikeren.

Høyre: Nei

<p>AVVISER: Ingjerd Schou, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, mener amnesti er et feilgrep.<br/></p>

AVVISER: Ingjerd Schou, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, mener amnesti er et feilgrep.

Foto: Kristian Helgesen, VG

Høyres Ingjerd Schou ønsker nye tanker om asylpolitikk velkommen, men kjøper ikke forslaget.

– Norge må vite hvem som er her i landet, og da kan vi ikke bare gi et carte blanche-amnesti. Da mister vi kontroll, oversikt og godtgjøring av hvem som er her. Ikke alle som kommer hit har et beskyttelsesbehov. Det er også noen som ønsker seg en bedre tilværelse, eller som ikke har rent mel i posen, sier hun til VG.

Schou er positiv til at en UDI-ansatt deltar i diskusjonen, samtidig som hun sier at hun forventer at UDI følger lovverket og videre de 40 innstramningsforslagene som er under behandling.

Ap: Nei

Kvaklands forslag får ikke gehør hos Arbeiderpartiet heller. Nestleder Helga Pedersen forklarer hvorfor:

– En av bærebjelkene i asylpolitikken i Norge er individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Dessuten er det viktig at den er langsiktig og forutsigbar, og det blir den ikke ved plutselig å endre spillereglene.

Pedersen sier hun regner med at amnesti-forslaget ikke er den generelle holdningen i UDI, men er enig med Kvakland i beskrivelsen av en presset situasjon for de som behandler asylsøknadene, og for alle de som venter på dette på mottak.

– Vi må møte dette med andre virkemidler enn amnesti. Vi må møte det med mer penger og flere saksbehandlere i UDI, og bedre samhandling mellom UDI og Politiets utlendingsenhet, sier Ap-nestlederen.

Les også: Listhaug kan ikke svare om returer til Russland

<p>HAR FORSTÅELSE: Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet, sier hun sympatiserer med både asylsaksbehandlere og asylsøkere, men er uenig i middelet.<br/></p>

HAR FORSTÅELSE: Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet, sier hun sympatiserer med både asylsaksbehandlere og asylsøkere, men er uenig i middelet.

Foto: Krister Sørbø, VG

Mener amnesti vill gi full kontroll

En som derimot er lutter øre for amnesti-forslaget, er advokat Arild Humlen, som  jobbet med flere av asylbarn-sakene.

Han viser til at Norge har benyttet seg av slike akuttløsninger før – for Tamiler og sist for asylbarna, og at land som Italia og Spania har gitt lovlig opphold til flere hundre tusen mennesker på samme tid.

<p>ADVOKAT: Arild Humlen kjempet for asylbarna.<br/></p>

ADVOKAT: Arild Humlen kjempet for asylbarna.

Foto: Frode Hansen, VG

– Amnesti for utlendinger i Norge kan være en god ordning hvis vi får veldig presise avgrensinger, og minst disse tre kriteriene: 1. Det må være vanskelig å returnere.  2. Det må være en stor fare knyttet til det å returnere for familier eller sårbare. 3. Personer som har jobbet lenge med sesongarbeid i landbruk papirløst, men likevel tolerert, får bli.

Humlen er totalt uenig i politikernes påstand om at amnesti vil kunne føre til tap av kontroll over hvem som oppholder seg i landet.

– Amnesti ville ha vært å skaffe seg oversikt over hvem som er i landet. Det får du ikke ved å dytte dem under jorden og late som om de ikke er der.

LES OGSÅ: Erna Solberg i stort «asylintervju» med VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene