Hovedinnhold

Sylvi Listhaug står knallhardt på omstridte asylforslag

• Beskyldes for faktafeil • Vil ikke endre ordbruken • Ikke skremt av kritikk

<p>VIL STRAMME GREPET: Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil fortsatt gjennomføre omfattende innstramminger i utlendingsloven, men mister grepet om samarbeidspartiene Venstre og KrF.</p>

VIL STRAMME GREPET: Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil fortsatt gjennomføre omfattende innstramminger i utlendingsloven, men mister grepet om samarbeidspartiene Venstre og KrF.

Foto: Trond Solberg, VG
Midt i en storm av kritikk mot ordbruken og bekyldninger om faktafeil, nekter innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) å vike. Av hensyn til landet, som hun sier.

Denne saken handler om:

Listhaug er på rekordtid blitt regjeringens mest debatterte og mest omstridte statsråd. Med ansvar for asyl- og innvandringsfeltet er akkurat det ingen overraskelse, heller ikke for henne selv.

Men de siste ukene har det hopet seg opp med trøbbel rundt norske asylreturer til Russland, påstander om at hun ødelegger samarbeidsklimaet, og nå beskyldninger om en rekke svakheter i forslagene til innstramminger i utlendingsloven.

I dette intervjuet har Listhaug satt seg ned med VG for å svare utfyllende om innstrammingsforslagene. Og én ting er sikkert: Listhaug er ikke villig til å endre kurs.

– Vi er nå opptatt av å få arbeidsro og gå gjennom høringsuttalelsene før vi vi kommer tilbake til Stortinget med nødvendige innstrammingsforslag. Vi kan ikke sitte i Norge og vente på en ny tilstrømning som i fjor høst, vi må handle nå, sier Listhaug til VG, som svar på kritikken fra Stortinget.

Føler støtte fra Høyre

– Statsminister Erna Solberg sa i Stortinget at hun ikke er enig i alle dine uttalelser om asyl. Har du full støtte fra regjeringspartner Høyre?

– Absolutt, vi står fullt samlet om høringsuttalelsen som er sendt ut. Så kommer vi fra to ulike partier, og har ulike måter å snakke på.

– Solberg skal ha lagt det fram som at «regjeringen er på tilbudssiden», og at noen av de 40 tiltakene trolig ikke vil fremmes. Hvilke forslag er du villig til å gå i kompromiss på?

– Nå har vi fått høringssvar og skal jobbe med det, så det er det for tidlig å konkludere. Men det som er viktig er å gjennomføre innstramminger, fordi vi kommer til å stå i stive utfordringer i løpet av året. Se på asyltilstrømmingen fra Tyrkia til Hellas: 2000 i januar i fjor, 60.000 i år. Da kan man bare tenke seg hvordan dette vil utvikle seg når været blir varmere og flere legger på flukt.

– Men i Stortinget i dag har det kommet til dels hard kritikk. Frykter du at forslagene ikke får gjennomslag?

– Det vil være helt oppsiktsvekkende dersom man nå er mest opptatt av å påføre meg og regjeringen nederlag, i stedet for å tenke langsiktig på hvordan vi skal styre landet.

– Du sier det vil være «oppsiktsvekkende» om dere ikke får gjennomslag. Mener du at innstrammingene du har foreslått er i tråd med asylforliket?

– Jeg mener det meste er i tråd med asylforliket. Men regjeringen har også det privilegiet av å sende andre forslag som vi mener er nødvendige på høring. Men det var for eksempel bred enighet om å stramme inn på familiegjenforening, og så registrerer jeg at det så langt ikke har kommet alternative forslag i diskusjonen.

Les også: Her er Listhaugs innstrammingsforslag

<p>VRIEN DEBATT: Listhaug kunne ikke svare SVs Audun Lysbakken konkret om hvorfor asylretur til Russland er trygt.</p>

VRIEN DEBATT: Listhaug kunne ikke svare SVs Audun Lysbakken konkret om hvorfor asylretur til Russland er trygt.

Foto: Trond Solberg, VG

Ble tilbakevist av SSB

– Både Venstre og KrF, som er deres samarbeidspartier, kommer med skarp kritikk mot blant annet forslaget om å gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening. Hvordan reagerer du på det?

– Jeg kan leve fint med det, men da forventer jeg at er det kommer konkrete løsninger, fordi det var enighet om å stramme inn, og det er ingen tvil om at familiegjenforening bidrar til en stor innvandring til Norge.

– Men omfanget er omstridt. I forslaget dere sendte på høring står det at familiegjenforening kan føre til en «sekundærinnvandring som er enda større». Statistisk sentralbyrå (SSB) har påpekt at innvandringen til Norge ikke har et slikt mønster. Hvor fikk dere dette fra?

– Når det gjelder familiegjenforening, så står det at det kan medføre at det kommer betydelig flere, så der har vi tatt forbehold. Men vi vet lite nå om hvor stor familiegjenforeningen blir på dem som kom i fjor. Noen ganger må du gange med 0,6, andre år har man måttet gange antallet med 0,7.

– Men dere skrev «enda større» enn den første asylstrømmen, hvorfor gjorde dere det hvis det er feil?

– Vi tok forbehold om at familiegjenforeningen kan bli enda større. For oss er det viktigste å bidra til en innstramming, for å få en lavere tilstrømming til Norge. Og familiegjenforening er viktig for å få til nettopp det.

– Dere blir beskyldt for flere faktafeil i forslagene. Kan du si noe om hva som har sviktet i forarbeidet?

– Det har kommet mange påstander om det, så det er viktig at vi nå får gå gjennom høringsuttalelsene, fordi vi ønsker jo å få innspill.

Les også: Listhaug kan ikke svare om returer til Russland

Vanskelig å få permanent opphold

– La oss ta noen flere av de konkrete forslagene: Når det gjelder retten til å søke permanent opphold, så har en gjennomgang vi har gjort i VG vist at over halvparten ikke oppfyller de foreslåtte kravene, selv etter fem års botid i Norge. Det vil kunne ta syv, åtte, ni år før folk får permanent opphold. Hvorfor mener du at det er godt forslag?

– Fordi da er det en ting som gjelder, og det er å stå på. Da blir det opp til den enkelte å skaffe seg jobb, lære seg norsk og yte den egeninnsatsen som er nødvendig for å få det til. Jeg har tro på det med å sette krav til folk, og mener det er å vise dem respekt. Så jeg tro det vil kunne bidra til å motivere.

– Det er litt det samme med kravet om fire års botid og økt inntekt for å få familiegjenforening:UDI påpeker at det kan bety opp til ti års venting. Er det rimelig å måtte vente så lenge?

– Det ene hensynet er at det vil bidra til å stramme inn, og begrense familiegjenforeningen. Det andre er at jeg mener det er et viktig prinsipp at man kan brødfø familien når man får dem hit. Når man selv er integrert, så vil det være enklere å følge opp familien din når den kommer, og at det kan motivere til en større innsats.

– Men mange fagmiljøer mener at både den lange ventetiden på permanent opphold og på å få familiegjenforening, vil svekke integreringen?

– Jeg mener det kan gi en større stimulans til å yte en ekstra innsats selv for å bli integrert.

– UDI advarer mot at strenge krav til familiegjenforening vil føre til at hele familier flykter sammen til Norge – altså kan det bety at flere søker asyl. Ble dette aspektet vurdert under forarbeidet med forslaget?

– Vi registrerer at UDI nedjusterte sine prognoser på asylstilstrømmingen, etter at vi la fram disse forslagene.

– Men hva med dette konkrete forslaget? Vi vet at i mange familier så kommer nå far først, mens familien blir i nærområdene. Det UDI advarer mot er at dette kan endre seg?

<p>MØTTE FLYKTNINGER: Sylvi Listhaug møtte i januar flyktninger i Izmir i Tyrkia. her i samtale med Abul Wahab Jrab og Osman Ali (40).</p>

MØTTE FLYKTNINGER: Sylvi Listhaug møtte i januar flyktninger i Izmir i Tyrkia. her i samtale med Abul Wahab Jrab og Osman Ali (40).

Foto: Henden Harald, VG

– Det vi er opptatt av er den totale innvandringen, og at vi ser at mange land strammer inn på familiegjenforeningen.

– Så vurderte dere dette konkrete aspektet, altså at flere familier trolig vil flykte sammen?

– Vi gjorde mange vurderinger i dette arbeidet, og det viktige er helhetsvurderingen.

Jobbet i ekspressfart

– UDI påpeker også at de har fått korte tidsfrister til å vurdere forslagene. Dette har gått veldig fort, hvorfor brukte dere ikke mer tid til å gjennomarbeide forslagene før de ble sendt ut på høring?

– Det gikk fort fordi vi var i en enormt vanskelig situasjon i fjor høst, der et bredt flertall på Stortinget så at det var nødvendig med innstramminger, og vi fikk et forlik. Da satte vi umiddelbart i gang et arbeid. Det gikk i stort tempo, og det skal det også gjøre videre. Grunnen er at når våren kommer kan vi stå overfor en veldig vanskelig situasjon med stor tilstrømming. Alle landene rundt oss strammer inn, så det må Norge også gjøre. Situasjonen var prekær, og det er den fortsatt.

– Er dere sikre på at innstrammingene i retten til familiegjenforening er i tråd med «retten til et familieliv» i FNs flyktningkonvensjon?

– Alle forslagene har vi gjort vurderinger opp mot våre internasjonale forpliktelser. Det har flinke jurister både i departementene og fra regjeringsadvokaten jobbet med.

– Dersom familien til en flyktning i Norge har opphold i såkalt «trygge tredjeland», så mener dere familiegjenforening bør skje der. Dette vil gjelde for eksempel land som Tyrkia, Jordan og Libanon, som har tatt imot et enormt antall fra Syria. Vil Norges returavtalene med disse landene gjøre familiegjenforening der mulig?

– Vi mener det er et viktig prinsipp, for flere land. Vi har ikke gått inn i detalj på returavtalene for enkeltland. Men som prinsipp vil dette anvendes der det er mulig. Da vil vi kunne avslå muligheten til å få familiegjenforening i Norge, dersom man kan dra til et trygt tredjeland, der familien er.

Påstander om «ankerbarn»

– Når det gjelder innstramminger mot enslige, mindreårige asylsøkere, så omtalte du dem som «ankerbarn» i romjulen. Hva er et «ankerbarn»?

– Det er i de tilfellene der familien sender barnet først, og så søker om familiegjenforening.

– Men så viser en gjennomgang vi gjorde i VG, at det i realiteten er få av disse barna som får familiegjenforening?

–Jeg mener det som er viktig med dette forslaget, er at vi tar barnas beste i hovedsete. Det som skjer i dag er at familiene sponser denne turen til Norge. Barna er i hendene på menneskesmuglere, og kan være på reise i opp til ett år, de kan oppleve vold, voldtekt og hendelser som merker dem for livet. Vi vet at barn er blitt drept på denne ferden. Hovedpoenget med forslaget er å gjøre det mindre attraktiv å sende barna til Norge.

– Men var det riktig å kalle dem «ankerbarn»?

– Vel, det har vært noen hundre som har fått familiegjenforening fra 2010 til i dag, så jeg står ved det begrepet, og det brukes også i rapporter. Mange barn som kommer til Norge er også under press på å sende penger hjem. Vi mener det beste for disse barna er å være med sin familie, i de aller fleste tilfeller.

– Men mange av disse barna vil fortsatt legge ut på flukt til andre land. Er det greit så lenge de ikke kommer til Norge?

– Mest sannsynlig vil flere land stramme inn for enslige, mindreårige asylsøkere. De reiser også til noen få land, som framstår mer attraktive enn andre. Sverige fikk 33.000 enslige, mindreårige i fjor, og har store utfordringer. Det er et viktig signal å sende, at barn fra for eksempel Afghanistan, ikke skal sendes ut på denne livsfarlige reisen av sine familier.

<p>NORGE FØRST: Listhaug mener hensynet til landet krever innstramminger i utlendingsloven. I bakgrunnen enslige mindreårige asylsøkere ved Gjøvik omsorgssenter.</p>

NORGE FØRST: Listhaug mener hensynet til landet krever innstramminger i utlendingsloven. I bakgrunnen enslige mindreårige asylsøkere ved Gjøvik omsorgssenter.

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Dere vil gi disse barna midlertidig opphold fram til de fyller 18 år. Det advares mot at denne usikkerheten kan ramme den psykiske helsen til barna, og ha negative samfunnsmessige konsekvenser. Hvorfor er du villig til å risikere det?

– Jeg mener flukten disse barna opplever rammer deres psykiske helse. Jeg mener oppriktig talt at det beste for disse barna er å være sammen med sin familie. Er man opptatt av deres psykiske helse, bør man være opptatt av å sette en stopper for at det er så attraktivt å sende disse barna ut i hendene på menneskesmuglere. Så skal vi ta godt vare på dem her i Norge i den perioden de får opphold, men det er en krevende oppgave.

Setter landet først

– For deg som statsråd, og for Frp i regjering: Hvor viktig er det at dere får gjennomslag for en innstramming nå?

– Det er viktig for landet at vi får gjennomslag. Framtiden til landet er det aller viktigste, og da er viktig at vi skjønner at vi kan komme i en meget krevende situasjon, til tross for at tilstrømmingen er lav nå, fordi vi kan forvente helt andre tall utover året.

– Når du fronter disse forslagene, representerer du regjeringen eller Frp?

– Jeg representerer Frp, men først og fremst er jeg statsråd fra en regjering som utgår fra Frp og Høyre. Politikken vi fører er regjeringens politikk. Mange påstår at jeg har sendt ut forslag jeg har sittet og snekret på selv i romjulen. Det er altså ikke slik – det er regjeringens politikk som er på høring.

– Blir du preget av at så mye av kritikken rettes mot deg som person?

– Nei, jeg var forberedt på at dette var en utsatt post. Jeg får mye støtte ute blant vanlige folk, så det går ikke inn på meg.

– Mye av kritikken går på ordbruken din, og du blir blant annet beskyldt av Ap for å «hisse opp debatten» og av Venstre for å komme med «ytterliggående» uttalelser. Søker du konflikt som politiker?

– Nei, jeg er en politiker som alltid har likt et tydelig språk, så vanlige folk forstår hva man snakker om. Det var en av grunnene til at jeg gikk inn i Frp. Det er slik jeg er, og det kommer jeg til å fortsette med.

LES OGSÅ: Erna Solberg i stort «asylintervju» med VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks