Hovedinnhold

Slik var kjønnsfordelingen blant asylsøkere til Norge i 2015

Forsker: – Sender den med størst sjanse til å overleve

KJØNNSFORDELING: I 2015 kom det 31.145 asylsøkere til Norge. 77 av 100 var menn. 23 av 100 var kvinner.
KJØNNSFORDELING: I 2015 kom det 31.145 asylsøkere til Norge. 77 av 100 var menn. 23 av 100 var kvinner.
For hver kvinnelige asylsøker som kom til Norge i 2015 kom det mer enn tre menn. Farlige og dyre flyktningruter får skylden for den voldsomme mannsdominansen.

VG har hentet inn tall fra UDI som viser hvor mange flere menn enn kvinner som kom som asylsøkere fra ulike land til Norge i fjor.

Fra Afghanistan kom det mer enn fem menn for hver kvinne. Av mindreårige asylsøkere øker skjevheten ytterligere: For hver afghansk jente 18 år og under, kom det over åtte gutter.

Mønsteret er det samme i de fem landene det kommer flest asylsøkerne fra: I yngre aldersgrupper er det en overvekt av menn. Flere enn åtte av ti av de som søkte asyl i Norge i 2015 i aldersgruppen 15 til 34 år er menn. Det er et høyere antall enn hva forsker Andrea den Boer tidligere i uken fortalte VG at man regnet med kom til Tyskland i fjor. Der opererte hun med at syv av ti var menn.

I Sverige har man blant 16- og 17-åringer nå enn større skeivfordeling mellom kvinner og menn enn hva man har i Kina, hvor det tradisjonelt har vært et høyt antall menn sammenlignet med kvinner. I denne aldersgruppen kom det nesten seks ganger så mange gutter som jenter som asylsøkere til Norge i fjor.

Les også: Slik ble asylkøen firedoblet

Advarer

Den amerikanske professoren Valerie M. Hudson advarte i et intervju med VG mot at overvekten av mannlige migranter kan ødelegge vårt likestilte samfunn.

– I samfunn med mye høyere andel menn enn kvinner, ser vi flere tilfeller av voldskriminalitet, tyverier, lovbrudd mot kvinner og menneskehandel med kvinner. Vi ser også at kvinner i disse samfunnene opplever sin mulighet til å bevege seg i det offentlige rom som begrenset fordi det utøves mer kriminalitet rettet mot dem, sa Hudson.

Totalt kom det 31.145 asylsøkere til Norge i fjor. Det er like mange som det er innbyggere i Moss. Av alle asylsøkere som kom til Norge i fjor, er 23 prosent kvinner.

– Størst sjanse til å overleve

Forsker på migrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NOVA, Marie Louise Seeberg, mener det er viktig å understreke at tross alt er nesten én av fire asylsøkere kvinner. Likevel har hun klare formeninger om hva årsaken kan være til den store overvekten av menn.

– Den europeiske grensepolitikken har gjort reisen svært farlig. Den er også veldig dyr. Har man som familie først klart å skrape sammen nok penger til å sende én person, så sender man gjerne en yngre mann. Menn er sterkere enn kvinner og mindre utsatt for eksempel for seksuelle overgrep.

– Er det slik at de som kommer tenker at kvinnene og familiene skal komme etter senere?

– Det er vanskelig å generalisere. For mange vil nok det være håpet, men mange familier vil nok også innse at man bare har råd til å redde ett familiemedlem ut fra dette helvete. Da sender de den med størst sjanse til å overleve. For noen vil håpet være at den personen kan skaffe seg jobb og sende hjem penger. Man kan også se for seg at de håper dette skal være midlertidig og at man snart skal kunne reise hjem igjen, sier Seeberg.

– Farlig reise

Flere av asylsøkerne VG traff på Refstad transittmottak i Oslo er enige i at den farlige reisen kan være en forklaring på hvorfor det kommer så mange flere menn enn kvinner.

<p>HÅPER Å FÅ BLI: Fra venstre: Shizar Wajoukh (29) og Bassam Akili (32) fra Syria og Arkan Al-Maghazachi (55) fra Irak. Stående bak er Bassams kone Nahed Othman (29) fra Syria. Alle fire holder nå til på Refstad transittmottak i Oslo.</p>

HÅPER Å FÅ BLI: Fra venstre: Shizar Wajoukh (29) og Bassam Akili (32) fra Syria og Arkan Al-Maghazachi (55) fra Irak. Stående bak er Bassams kone Nahed Othman (29) fra Syria. Alle fire holder nå til på Refstad transittmottak i Oslo.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

– Det er fordi sjøreisen til Europa er veldig farlig, sier Bassam Akili (32) fra Aleppo i Syria. Han kom hit for drøye to måneder med sin da høygravide kone Nahed Othman (29). Datteren deres er født her i Norge.

– Noen familier har heller ikke penger til å sende mer enn en person. Noen ganger sender de barn, men det synes jeg er galt. Det er jo farlig, legger Akili til.

Landsmannen Shizar Wajoukh (29) tror syriske menn har større muligheter til å klare reisen enn kvinner.

– Det er en farlig reise for en kvinne, derfor er det flere menn enn kvinner, sier Wajoukh som forteller at han selv bodde to år i Russland før han krysset grensen til Norge for fire måneder siden.

Les også: – Kan skade samfunnet

– Gjør integrering vanskeligere

FORSKER: Marie Louise Seeberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NOVA forsker på migrasjon.
FORSKER: Marie Louise Seeberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NOVA forsker på migrasjon. Foto: StudioVest / NOVA

Hadde flyktningerutene vært enkle og billige å forsere tror Seeberg vi hadde sett flere hele familier komme samtidig, noe man for eksempel så under krigen på Balkan på 90-tallet.

– Den situasjonen vi har i Europa nå er veldig spesiell. Historisk sett har det nok ikke vært like stor overvekt av menn, og UNHCR rapporterer at halvparten av verdens flyktninger er kvinner. Dersom man ser på flykt til naboland er fordelingen mellom kjønnene mer lik, forteller forskeren.

Seeberg tror den skjeve kjønnsbalansen kombinert med stadige strengere regler for familiegjenforening er en dårlig miks.

– Det vil gjøre integreringen mye, mye vanskeligere. Kommer man som en enkelt person, løsrevet fra familien, vil mye av energien og tankene være hos dem som har blitt igjen. Det vil bli vanskeligere å etablere seg. Derfor mener jeg det er en dårlig ide å gjøre familiegjenforening vanskeligere. Både for flyktningene, men også for landene de skal integreres i. Man risikerer mange enslige menn som driver rundt alene. Noen av dem kanskje med krigstraumer.

Les også: Slik skal farlige asylsøkere lukes ut

Flest menn i Norge

Helt siden man startet å føre statistikk over kjønnsbalansen i Norge på 1700-tallet har det vært flere kvinner enn menn. Men i 2011 snudde dette, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). For første gang var mannfolkene i flertall. Og skjevheten har blitt større for hvert år siden.

Ifølge demograf Helge Brunborg, som er tilknyttet SSB, er det to grunner til at det har blitt en overvekt av menn i Norge:

– Hovedgrunnen er at dødeligheten for menn har gått med ned mer enn dødeligheten for kvinner, men det er også en grunn at det er flere mannlige innvandrere enn kvinnelige. Særlig er det flere unge menn, sier Brunborg.

Les kommentaren: – Unge menn fra fattige land, som vil søke lykken i vesten, har hengt seg på asylstrømmen. Det hjelper ikke. De må snu.

FARLIG REISE: En frivillig tar hånd om et lite syrisk barn som har kommet i land med sin familie og andre flyktninger med gummibåt på den greske øya Lesvos i fjor høst. Flukten over havet er svært farlig.
FARLIG REISE: En frivillig tar hånd om et lite syrisk barn som har kommet i land med sin familie og andre flyktninger med gummibåt på den greske øya Lesvos i fjor høst. Flukten over havet er svært farlig. Foto: Espen Rasmussen, VG

Han forklarer at asylsøkere først kommer inn i folkeregisteret etter at de har fått søknaden sin godkjent. Dermed er det er det svært få av asylsøkerne som kom i 2015 som er regnet med i SSBs tall.

– Det er egentlig litt rart, for de bor jo i Norge og bruker norske tjenester allerede, sier Brunborg.

Ved utgangen av 2015 var det nesten 32.000 flere menn enn kvinner i Norge.

Den amerikanske professoren Valerie M. Hudson sier det er mange grunner til at en likevekt i kjønnsbalansen er viktig for et samfunn.

– Men i et nøtteskall handler det om en nasjons stabilitet og kvinners sikkerhet i nasjonen. For de av oss som trodde de nordiske landene var det levende beviset på at likestilling var mulig, er dette et tragisk, ikke målbart tap, sier professoren.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene