Hovedinnhold

Over halvparten klarer ikke Listhaugs krav for permanent opphold i Norge

Regjeringens forslag til krav for å få permanent opphold i Norge, er så harde at over halvparten ikke vil klare det selv etter fem år.

Denne saken handler om:

Kun noen knappe uker inn i embetet, la innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i romjulen fram sine forslag til «endringer i utlendingslovgivningen». Blant de mest omstridte er de nye kravene til å få permanent opphold.

– En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge. Det må stilles krav, sa Listhaug til VG da forslagene ble lansert.

Regjeringen hadde allerede ryggdekning for å øke fra tre til fem år før man kan søke om permanent opphold. I tillegg foreslås det å skjerpe kravene om at man da er i jobb og passerer en norsktest.

Klarer du testen om Norge?Prøv her!

Gjennomgang av tallene

VG har gått gjennom tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å undersøke hvordan disse kravene kan måles opp mot dagens situasjon.

Regjeringen vil nemlig ikke bare kreve at man skal være i jobb i det man søker om permanent opphold. I forslaget som nå er sendt på høring står det at man vurderer «et krav om at utlendingen for å innvilges permanent oppholdstillatelse må fylle vilkår om selvforsørgelse de siste tre årene».

«Nærmere regler om hva som regnes som selvforsørgelse vil måtte fastsettes i forskrift» heter det videre.

De fem årene det tar før man kan søke om permanent opphold starter når man får midlertidig opphold, på et tidspunkt da de aller fleste fremdeles bor i asylmottak. Tall fra IMDi viser at det i snitt tar over åtte måneder før man får bosetting i en kommune.

Først da har man rett til å delta i det såkalte Introduksjonsprogrammet for flyktninger, der man får norskopplæring, kunnskap om norske samfunnsforhold og yrkestrening. Dette varer i to år, og det er uklart om dette vil kunne telle inn i kravet om tre år med selvforsørgelse.

Sliter på jobbmarkedet

Tall VG har fått oversendt fra IMDi viser at kun  24 prosent går direkte fra intro-kursene og over i arbeid. Ytterligere 20 prosent går over til utdanning, og 11 prosent går videre til grunnskoleopplæring. Regjeringen foreslår unntak fra kravet om tre år med selvforsørgelse for yngre personer under utdanning.

Også i årene umiddelbart etter fullført Intro-program sliter flyktninger mer på jobbmarkedet. SSB har hentet ut tall for VG som viser at tre år etter fullført intro-program, noe som vil si minst fem års midlertidig opphold i Norge, er fortsatt under halvparten i arbeid:

Tre år etter introduksjonsprogrammet (fem år i Norge) er andelen sysselsatte 45 prosent. Fem år etter introduksjonsprogrammet (syv år i Norge) er andelen i arbeid fortsatt under halvparten – 49 prosent.

Mye er uklart

<p>SENIORFORSKER: Lars Østby fra SSB.<br/></p>

SENIORFORSKER: Lars Østby fra SSB.

Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Seniorforsker ved SSB, Lars Østby, sier utslag av kravene i stor grad vil avgjøres av hvordan en ny forskrift definerer «selvforsørgelse»:

– De som deltar i introduksjonsprogrammet er i en form for arbeid, men med forholdsvis lav utbetaling, så det er vesentlig om dette skal regnes med i kravet om tre år med selvforsørgelse, sier Østby.

– Disse kravene vil uansett gjøre det betydelig vanskeligere å få permanent opphold, og det kan bli ytterst vanskelig for flertallet av flyktningene å oppfylle kriteriene dersom man kun skal regne arbeid etter introduksjonskurset, fortsetter han.

Lavere inntekt

Østby påpeker at også ventetid i asylmottak på å få vedtak om bosetting, og ventetiden etter å ha fått opphold, trolig vil øke grunnet økt tilstrømming. I tillegg tyder utviklingen i arbeidsmarkedet på at det vil bli vanskeligere for flyktninger å komme i arbeid.

– Det vi har sett over tid er at andelen sysselsatte øker med botid i Norge, men hvor rask denne økningen er, henger sammen med svingninger på arbeidsmarkedet, og det er store variasjoner mellom gruppene.

Høringsforslaget fastslår ikke hvor høy inntekt som bør gjelde som «selvforsørgende», men i samme notat foreslås det å øke underholdskravet for flyktninger som søker familiegjenforening fra 252.472 til 305.200 kroner.

– Det er også slik at dem som kom som flyktninger er overrepresentert i lavinntektsgrupper og deltidsarbeid, der man får det til å gå rundt ved hjelp av sosiale støtteordninger som bostøtte. Det er for meg usikkert om disse vil møte kravene til å være «selvforsørgende», sier Østby.

Fikk du med deg?Her er Listhaugs innstrammingsforslag

Språkkrav innenfor rekkevidde

Når det gjelder kravene til å lære seg norsk og passere en test i norske samfunnskunnskaper, bør de være oppnåelige for langt flere.

I forslaget heter det at man for å få permanent opphold må beherske et «minimum av norsk muntlig, og at vilkåret skal anses oppfylt ved at vedkommende har gjennomført avsluttende prøve i norsk muntlig med resultat A1 eller bedre».

En oversikt IMDi har sendt VG viser at per nå oppnår over 90 prosent et resultat på A2 eller bedre (A2 er høyere enn A1). Når det gjelder prøven i samfunnskunnskap består 75 prosent av deltagerne denne nå.

Dagens lovgivning setter krav om norsktest og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap, men ikke for å få permanent opphold.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks