Hovedinnhold

10 ting du må vite om asylkaoset på Storskog

FÅ: I starten var det ikke mange som kom syklende over Storskog. Bildet er fra begynnelsen av september. Foto: MATTIS SANDBLAD
FÅ: I starten var det ikke mange som kom syklende over Storskog. Bildet er fra begynnelsen av september. Foto: MATTIS SANDBLAD
Da de første meldingene om flyktninger som syklet fra Russland til Norge kom i fjor høst var det få som tenkte det skulle bli et stort problem. Så eksploderte det.

VG omtalte 2. september de syriske flyktninger på sykkel over grensestasjonen ved Storskog. Det var først snakk om en håndfull personer.

Ikke mange uker senere kom det hundrevis daglig. Det norske samfunnet ble tatt på sengen.

Siden har det hele vært storpolitikk som har ført til hastendringer i lovverket på Stortinget, uenighet med Russland og utallige nyhetsreportasjer.

Her er 10 spørsmål og svar som forklarer hva som har skjedd.

Les også:Nå kan de få full asylbehandling i Norge

Hvorfor kom det asylsøkere over Storskog?

For flyktninger som vil til Europa er det store farer på veien. Derfor vil mange være mer opptatt av å velge en rute med færrest mulig hindringer enn å velge den korteste veien, forklarer migrasjonsforsker ved PRIO, Jørgen Carling. Ved å reise denne veien unngikk asylsøkerne for eksempel faren med å reise med båt over Middelhavet. Samtidig ble Norge det første Schengen-landet man kom til og man slapp å risikere for eksempel å bli registrert i land som Ungarn, eller Italia, og tvunget til å registrere søknad der.

Når først noen begynner å bruke en slik rute er det en typisk mekanisme at flere og flere gjør det etter hvert som den blir kjent. Samtidig vil flere menneskesmuglere da tilby denne reiseveien.

At de fleste asylsøkerne som har reist gjennom Russland har fått engangsvisum i landet har også gjort det enklere å velge denne ruten.

 
Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Hvor mange kom denne veien?

I løpet av høsten i fjor kom rundt 5500 asylsøkere til Norge fra Russland over Storskog. Rundt en tredjedel av disse oppga å komme fra Syria, ifølge Politiets utlendingsenhet. Nesten like mange fra Afghanistan. Til sammen kom det personer med 42 nasjonaliteter. De største utenom Syria og Afghanistan er Irak, Pakistan og Egypt. Over 350 er også regnet som statsløse.

Samtlige kom syklende over grensen, fordi grenseavtalen mellom Norge og Russland fastslår at grensen ikke kan krysses til fots. En syklist defineres som kjørende, og kan dermed sykle over grensen.

Fritjof Jacobsen kommenterer:Sannhetsakrobatikk av klassisk russisk merke

Hvordan var den politiske reaksjonen på asylstrømmen?

Utover høsten økte det politiske presset knyttet til asylstrømmen til Norge, med et særlig fokus på asylsøkerne som kom via Storskog. Regjeringen svarte med å foreslå innstramminger i Utlendingsloven i håp om å redusere antall asylsøkere som kom hit. På under en uke ble en lovendring hastet gjennom Stortinget og vedtatt 20. november. Innstrammingen, og det faktum at det ikke ble gjennomført noen høringsrunde, ble møtte med kraftig kritikk fra en rekke advokater og organisasjoner – men på Stortinget var det kun SV og MDG som stemte mot.

<p>Kilde: Øst-Finnmark politidistrikt</p>

Kilde: Øst-Finnmark politidistrikt

Hva forandret seg med lovendringen?

Før lovendringen kunne Norge kun nekte å behandle en asylsøknad dersom man kom fra et land der man ikke ble forfulgt, og man samtidig kunne søke asyl i det landet. I lovendringen ble det siste kravet droppet.

Dermed åpnet de for sende flyktninger tilbake til Russland, uten å vurdere om de ville kunne søke asyl der. Samtidig fikk Justisdepartementet rett til å instruere Utlendingsnemnda (UNE), og instruksjonsretten ble umiddelbart brukt til å sende en instruks om at asylsøknader fra personer som krysset grensen fra Russland, ikke skulle realitetsbehandles. Lovendringen ga også økt adgang til internering og pågripelse av asylsøkere som mest sannsynlig vil få avslag – noe som er blitt benyttet på Vestleiren i Finnmark.

Les også:De ble kasteballer i norsk-russisk asylkonflikt

Hvorfor er det strid om denne instruksen?

Før instruksen fikk tre av fire syrere som kom over Storskog opphold i Norge. Etter instruksen kom på plass har bare én av 259 syrere fått opphold, skrev VG i forrige uke. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener dette viser store sprik i hvordan forvaltningen og politikerne vurderer tryggheten i Russland.

– Dette viser at UDI anså Russland som et trygt tredjeland i færre saker enn det som var tilfelle etter at regjeringen instruerte dem om å gjøre det, sa rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS til VG.

Statssekretær for innvandringsministeren, Jøran Kallmyr (Frp), pekte på sin side på at mange syrere har hatt opphold i lengre tid i Russland før de kom til Norge.

Hvordan reagerer verdenssamfunnet?

<p>INNVANDRINGSMINISTER: Sylvi Listhaug (Frp) er statsråden med ansvaret for asylsaker.</p>

INNVANDRINGSMINISTER: Sylvi Listhaug (Frp) er statsråden med ansvaret for asylsaker.

Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttalte senest tirsdag at Norge må behandle alle asylsøknader individuelt og gi mennesker som søker beskyttelse muligheten til å forklare sin sak.

UNHCRs Nord-Europa-sjef, Pia Prytz Phiri, møter innvandringsminister Sylvi Listhaug onsdag. Ifølge NTB er hun opptatt av Norge ikke kan returnere asylsøkere til Russland uten at man vet hva som vil skje med dem. Hun mener det er en fare for at Russland kan komme til å sende folk tilbake til sine hjemland. Phiri har også reagert på at PU fredag pågrep 82 asylsøkere, blant dem 15 barn.

Hvor mange er returnert?

371 personer ble før nyttår returnert til Russland, opplyser Politiets utlendingsenhet (PU). 219 av disse er personer med avslag på realitetsbehandling av asylsøknaden. 152 av dem er bortvist ved grensen og/eller har trukket søknaden etter realitetsorientering om at innvilgelse er lite sannsynlig.

I tillegg ble 13 stykker tvangsreturnert forrige tirsdag. Nøyaktig oversikt over returer i januar har PU først i begynnelsen av februar.

107 som er kommet over Storskog fra Russland har blitt returnert direkte til sine hjemland. Disse er Algerie, Bangladesh, Egypt, Gambia, India, Irak, Libanon, Marokko, Pakistan, Tunisia og Tyrkia.

Ifølge UDI var det per 20. januar fattet vedtak for 1232 av de rundt 5500 asylsøkerne. Det betyr at flere hundre har fått negativt vedtak, men er ennå ikke uttransportert. 63 personer har fått innvilget søknaden om beskyttelse. Disse fikk i all hovedsak sine saker behandlet før den nye instruksen trådde i kraft i november.

Les også:Skjør forståelse med Russland

Hvordan har Russland reagert?

Russiske myndigheter har vært klare på at de ikke ønsker retur av de 4800 av de 5500 asylsøkerne som ikke har oppholdstillatelse i Russland, flerreisevisum eller dobbeltstatsborgerskap. Lørdag beordret russiske myndigheter imidlertid en foreløpig stans i utsendelsene fra Norge også for de 700 som har dette, selv om returavtalen mellom landene tilsier at disse skal kunne returneres. Russerne begrunnet dette med «sikkerhetsmessige årsaker».

Tirsdag uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov Russland ikke vil ta tilbake flyktninger som kan ha gitt falske opplysninger til russiske myndigheter før de reiste videre til Norge.

Utenriksminister Børge Brende (H) har uttalt at Norge har en «skjør» forståelse med Russland.

<p>KOLLEGER: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og utenriksminister Børge Brende var sammen i Kirkenes i 2014.<br/></p>

KOLLEGER: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og utenriksminister Børge Brende var sammen i Kirkenes i 2014.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Hva skjer nå?

Norge har ønsket også å sende tilbake de 4800 som ikke har oppholdstillatelse i Russland. Norge mener disse er russernes ansvar ettersom de har fått reise gjennom landet på engangsvisum, men Russland ønsker altså ikke å ta imot denne gruppen.

Tirsdag sier statsminister Erna Solberg til VG at hun åpner for at disse nå kan få sine søknader behandlet i Norge dersom man ikke lykkes med å sende dem tilbake. Tirsdag kveld kom det også ny informasjon fra FN om retur av syrere fra Russland, som gjør at situasjonen må vurderes på nytt for dem.

De fleste av asylsøkerne med engangsvisum sitter nå på forskjellige mottak i Nord-Norge mens regjeringen forsøker å avklare uenigheten med Russland om en eventuell retur.

November i fjor:Dette var asylkrangelen mellom Norge og Russland

Vil det komme flere asylsøkere over Storskog i fremtiden?

Innstrammingene i asylreglene og en kald vinter er to av årsakene til at det ikke har kommet asylsøkere over Storskog siden november. Det betyr likevel ikke at det ikke kan komme flere senere. Migrasjonsforsker ved PRIO, Jørgen Carling, sier at dersom det er folk som har reelt behov for beskyttelse, vil det være vanskelig å se for seg at de ikke også vil bruke denne ruten.

– Noe av det avgjørende blir hvordan russiske myndigheter håndterer situasjonen og hvordan Norge ser på mulighetene for å returnere folk til Russland, sier Carling.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks