Forsvarets sanitetsstab avviste enhver sammenheng

TAR INGEN SJANSER: Portugisiske soldater som skal stasjoneres i Bosnia, tar ingen sjanser. I går øvet soldatene ved St. Margarida-leiren iført gassmasker. Foto: Reuters

I flere notater og møter slo man fast at det ikke fantes vitenskapelige antydninger til en mulig sammenheng mellom bruken av uranholdig ammunisjon og det såkalte Balkan-syndromet.

På samme tid hersket det på ledelsesnivå i ulike deler av Forsvaret en betydelig og økende bekymring for de mulige helsefarene i kjølvannet av USAs bruk av slik ammunisjon.

Det viser en rekke interne - og delvis graderte - dokumenter som VG sitter med kopi av og som kaster nytt lys over Forsvarets håndtering av den mulige helsefaren for norske soldater i Kosovo.

Ble orientert

Dokumentene viser at FO/SAN og generalmajor Leif Rosén - som øverste ansvarlig for de norske soldatenes helse - på et meget tidlig tidspunkt ble orientert om økende bekymring for norske soldaters helse i Kosovo.

Dette skjedde på bakgrunn av luftmålinger av den dårlige luftkvaliteten i Kosovo, farlig industriavfall, funn av det som kunne være farlige kjemiske stridsmidler og mulig eksponering for giftig uranstøv etter USAs bruk av uranholdig ammunisjon i luftkrigen.

«FO/SAN har vurdert saken og har fremhevet i eget notat at det ikke er noen vitenskapelige bevis for at utarmet uran har helsemessige skader, hverken på kort eller lang sikt. Det ble påpekt at publisiteten rundt dette først og fremst bunner i psykologiske faktorer,» heter det i et notat fra operasjonsstaben i Forsvarets Overkommando (FO/O), datert 28. juni 2000 og unntatt offentlighet av hensyn til «rikets sikkerhet».

Kraftig kritisert

På bakgrunn av FO/SANs vurderinger bestemte Forsvaret seg for å holde en lav og tilbaketrukket profil i uransaken, både utad i Norge og i NATO-kanaler.

Det ble heller ikke iverksatt vernetiltak eller tiltak for å informere de norske soldatene om mulig helsefare.

Gjennom juni 2000 var det flere møter i FO på Huseby for å forsøke å rydde opp i noe uklare rapporteringsrutiner internt - som hadde ført til at sensitive og tidskritiske opplysninger ikke tilfløt dem som trengte å vite om det hjemme.

Men dokumentene VG sitter med kopi av, levner liten tvil om at det på toppnivå i Forsvaret er blitt reist til dels kraftig kritikk av FO/SAN og Rosén for en rekke forhold. Ikke minst gjelder dette at det ikke ble gjennomført noen kartlegging eller målinger i Kosovo - før de norske soldatene ble satt inn i området i september/oktober 1999.

Denne kritikken fremgår også i notatet fra operasjonsstaben.

Måleprogram

«Det er av stor betydning at Medical-Battle-Environment-Intelligence» ivaretas ved etablering av en ny misjon for å unngå unødig spekulasjon og etterarbeid i forhold til ABC og forurensingssituasjonen i området,» heter det her.

For de ansvarlige parter i Forsvaret representerer formuleringen en meget bitende kritikk, som ulike sjefer senere har forsøkt å distansere seg fra.

Men også etter at Telemark bataljon var blitt satt inn i Kosovo og Forsvaret begynte å få bekymrede henvendelser fra soldater og ledelse, tok det tid før det ble iverksatt et skikkelig måleprogram for å sjekke luftkvaliteten i området.

Kritikken fra sine egne er blitt avvist av sanitetssjef Leif Rosén med at han ikke ble informert om sakens fulle alvor fra Distriktskommando Østlandet (DKØ).

(VG 11.01.2001 kl. 08:03, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:22)

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Hovedsaken nå

- 28 drept og 1500 strandet etter snøskred i Afghanistan

(VG Nett) 28 personer omkom da de ble innesperret i en tunnel etter et massivt snøskred i Afghanistan. Ytterligere 1500 skal være strandet.

Les hele saken

Siste innenriks

Les flere saker

Nyheter fra VGTV

Spesialer

VG Nett følger aktuelle saker i nyhetene. Listen under viser hvilke temaer vi har skrevet mest om denne uken. Klikk på en knapp under for å se alle saker vi har skrevet om temaet.