Der hviledagen er hellig

Gudstjenesten er hans andre denne søndagen. Den finner sted i Bergmo bedehus, en hvit, enkel bygning som Peder Bergmo reiste med sine egne never en gang på 1960-tallet.

Peder var høvdingen i bygda. Han ble 102 år. På veggen henger en hilsen fra Kongen til Peders 100-årsdag.

Bak bedehuset renner elven stille forbi. En saueflokk går og beiter like ved. Hjorden til Kenneth prest, som han kaller seg, sitter i myke, svarte skinnstoler med nakkestøtte. Setene er plukket ut av en kassert skolebuss og montert i Guds hus.

Læstadianismen står sterkt i denne delen av Norge. Livssynet til den svenske presten og vekkelsespredikanten Lars Levi Læstadius lever videre i det norsk-finske samfunnet.

Kapellan Kenneth Andersen kommer fra Vestfold, men finner seg godt til rette i det pietistiske kirkemiljøet langt mot nord. Gudstjenesten er lagt opp som en høymesse, og Andersen følger gammel liturgi, fra 1920.

- Det er ikke noe problem. Jeg er en ganske konservativ prest, sier kapellanen.

- Folket inne i Reisadalen vil ha klare svar på spørsmål som homofili og kvinnelige prester. Troen betyr mye for dem. De vet hvor de har meg nå. Man diskuterer for eksempel om den uskyldige part i en skilsmisse kan gifte seg om igjen uten å gå fortapt. Her oppe er det slik at alle barn kan fadervår utenat.

Men det er ingen barn til stede på dagens gudstjeneste. De fleste av de 16 er gamle mennesker. Et par av damene har passert 80 år, er dårlige til bens og får lov til å bli sittende under bønnen.

For Kenneth Andersen er gudstjenesten en av mange. Det går litt rutine også i en åndelig preget jobb. Men presten forbereder seg godt. Han viser respekt for mentaliteten som råder i forsamlingen.

Likevel, akkurat denne dagen tar Kenneth Andersen et aldri så lite oppgjør med tendensen til svartsyn og fundamentalisme. Prekenen handler om sabbaten, søndagen.

- Jeg røsker litt borti ømfintlige ting, ja, sier Andersen til VG.

Han snakker om fasten, advarer mot helsefanatisme og forteller om fariseerne som sultet seg to ganger i uken.

- Dere har levd i en tid da mye var forbudt på søndagen. Man skulle ikke røre saks og strikkepinner. Men hva er søndagen egentlig godt for? Den er en feiring av livet og Jesu seier over livet og døden. Søndagen er en dag satt av til Gud. Det er mye dysterhet og tungsindighet i våre menigheter. Men alvor er ikke det samme som dysterhet og tungsinn. Vi skal ikke henfalle til et rigid regelverk som stenger Jesus for våre øyne, forklarer kapellanen.

Gudstjenesten varer i en og en halv time. Så er det duket for kirkekaffe, og Håkon Bergmo forteller VG historien om da faren hans bygde bedehuset.

Håkon ruller en røyk under lyskuppelen ute på trappen. For røyking er ikke synd. Det er legitimt.

En gammel skikk, en del av kulturen.

- Takk for meg, sier Kenneth Andersen, og putter prestekjolen i en grønn koffert.

(VG 27.09.1999 kl. 09:07, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:18)

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Hovedsaken nå

Heftig debatt i NRK da Gelius kapret Washington-jobben

Flere NRK-profiler ble vraket da Jon Gelius i går ble ansatt som ny korrespondent i Washington. Det ble ikke forbigått i stillhet på Marienlyst.

Les hele saken

Siste innenriks

Les flere saker

Nyheter fra VGTV

Spesialer

VG Nett følger aktuelle saker i nyhetene. Listen under viser hvilke temaer vi har skrevet mest om denne uken. Klikk på en knapp under for å se alle saker vi har skrevet om temaet.