FATTIGHUSET (VG Nett) Fattige i Norge mener det burde være en menneskerett å tjene nok penger til å kunne betale skatt.
Fattigdom i Norge
- Vi snakker som regel om relativ fattigdom der grensene regnes ut fra hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenlignet med resten av befolkningen.
- Fattigdom bergenes ut fra medianinntekten.
- Mellom 3 (130000) og 8 (350000) prosent nordmenn regnes som fattige avhengig av hvilken definisjon man bruker:
- Bruker vi EU-definisjonen er lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person 149 000 kroner.
- For OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 103 000 kroner.
- Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden 2005-2007 på om lag 114 000 kroner
- 85.000, eller 8 prosent, norske barn lever under fattigdomsgrensa. 32.000 er barn av eneforsørgere. Barn av foreldre med lav utdanning, løs tilknytning til arbeidslivet og ikke-vestlige bakgrunn er utsatt.
- Oslo har nesten dobbelt så høy fattigdomsrate blant barn som i resten av landet. Det er flest fattige på Østlandet, og færrest på Vestlandet.
- Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO - anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7199 kroner i måneden for å leve på et rimelig forbruksnivå. Da er ikke boutgifter medregnet.
- I flere kommuner er søtteordningene mellom 1000 og 2000 kroner lavere enn dette. Et av de fattiges viktigste krav er innføring av like støtteordninger i hele Norge.
- Mennesker som lever i absolutt fattigdom mangler tilgang til helt grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste.
- Kilder:SSB, SIFO, FAFO
Fredag klokken 14.00: Tvers over gata for Fattighuset i Grønlandsleiret i Oslo står en gruppe mennesker og venter på å hente ukens matposer.
De har kølapper, og slipper inn fem og fem av gangen.
FN kåret nylig Norge til verdens beste land å bo i. Likevel vokser 85.000 norske barn opp i fattigdom. Onsdag ble skattetallene offentliggjort for tredje år på rad. Listene inneholder lønns- og skatteinformasjon om drøye 4 millioner nordmenn over 16 år.
Tallene avslører at mange er rike i verdens beste land - men skattetallene viser også noe annet: Forskjellene mellom de som har mye, de som har mindre - og de som har aller minst.
400 hver uke
Fattighuset anslår at rundt 400 personer stiller seg i matkøen hver fredag. Etter finanskrisen har pågangen bare økt.
VGTV:Fattige drømmer om å betale skatt
Huset er åpent for alle, men barn får ikke lov til å komme alene for å hente mat. Unntaket er barn som bor alene på asylmottak.
Søk i skattelistene her:www.skattelister.no
** Kan skattetallene misbrukes?Georg Apenes i Datatilsynet svarte leserne
Hva mener du?Si din mening i protokollen
- Menneskerett
- Jeg er en av de i Norge som ikke får lov til å betale skatt, ettersom jeg ikke tjener nok penger til å betale skatt av. Dermed står jeg oppført som nullskatteyter sammen med en hel masse folk som ikke vil betale skatt. I Norge burde det være en menneskerett å tjene nok penger til at du kunne betale skatt av det.
Ordene tilhører Toril Lange. I løpet av kort tid gikk hun fra å ha tre jobber og 35 000 kroner i månedslønn til 6000 kroner i månedlig sosialstønad.
- Det er 29 000 mindre å rutte med det. Jeg skulle gjerne ha betalt mer skatt, men jeg har ingenting å skatte av. Skattelistene er ikke noe hyggelig syn lenger, konstaterer trebarnsmoren.
Artikkelen fortsetter under bildet...
|
|
DELER UT MAT: Johanna Engen (t.h.) og de andre på Fattighuset deler hver fredag ut mat til Oslos fattige. Hun vet selv hvordan det er å ha det trangt økonomisk. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl
|
-
Begynte å grine
- For meg blir det et paradoks at så mange sutrer og klager over skatten de må betale, sier Johanna Engen, talskvinne for Fattighuset til VG Nett. Etter flere år i yrkeslivet ble hun uføretrygdet. I 2007 fikk hun status som nullskatteyter. Da kom tårene.
- Å få beskjed om at jeg ikke lenger trengte å betale skatt syns jeg var helt forferdelig. Det å ikke kunne bidra til felleskassa opplevde jeg som vanskelig. Jeg begynte faktisk å grine, og så ringte jeg skattekontoret, forteller Engen.
For å kunne bidra ba hun å få betale litt skatt av det hun tjener på å sitte i styret på Fattighuset.
- Trodde jeg var gal
- Dama på skattekontoret trodde antageligvis jeg var helt gal. Det var første gang hun hadde fått en sånn telefon. Til slutt fikk jeg lov til å betale, sier hun.
Det hun betaler, får hun stort sett igjen. Engen har forståelse for at skattekontoret ikke kan være en offentlig sparegris, men sier at skatt for mange er ensbetydende med å føle seg litt jevnbyrdig.
- Jeg skjønner at vi ikke kan betale skatt, og så få det tilbake en gang i året - men følelsen av å ikke kunne bidra er ugrei. Det er noe med å delta og bidra til et fellesskap som er viktig, Derfor blir det også sprøtt for meg at det er så mange som sutrer og klager over den skatten de må betale.
Både Lange og Engen sier de ikke søker i skattelistene på andre enn seg selv.
- Jeg er ikke opptatt av hva andre tjener og hva de betaler i skatt. I fjor oppdaget jeg at det var fem som hadde sjekket hva jeg tjente. Det var ubehagelig, men sånn må det være i et demokratisk samfunn. Men jeg går ikke inn på andre - aldri. Det gidder jeg ikke. Jeg har ingen interesse av å glane i naboens skattelister, sier Engen.
Skammer seg ikke
- Jeg har ingen grunn til å sjekke skattelistene lenger. Jeg sjekket listene før da jeg jobba. Da var det gøy, for da fant du navnet ditt og kunne si; se her, jeg har betalt skatt. Nå tenker jeg: Hva er vitsen? Pengene du får inn, teller ikke. Det er ikke nok til det du trenger - til å få det til å gå rundt. Dermed er du ingenting. Du betaler ingenting, sier Lange.
Hun forteller at hun går på Fattighuset hver fredag, at det ikke er noe gøy, men skamme seg, det gjør hun ikke.
- Jeg legger ikke igjen selvrespekten min hjemme, sier hun.
- Det er ikke ekkelt når jeg kommer hit. Her er det bare blide og hyggelige mennesker, og du blir tatt i mot med et stort smil. Det er bare før du kommer inn døra at du tenker: Guri, jeg skulle ønske jeg slapp, smiler hun.
|
|
TAKKER FATTIGHUSET: Toril Lange kan ikke få fullrost de som jobber på Fattighuset og den innsatsen de gjør for byens vanskeligstilte. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl
|
(VG NETT 21.10.2009 kl. 21:30, Sist oppdatert 21.10.2009 kl. 21:33)