25.01.2009 kl. 15:30 Kilde: VG
TROMSØ (VG) Kristin Kjelstrup (41) følte drapsmannens atferd som så truende at hun få dager før drapet søkte tilflukt hjemme hos mamma.
|
|
- BESTEMT DAME: - Kristin var en veldig bestemt dame, så hun var veldig klar på at det var slutt, sier mammaen til avdøde Kristin Kjelstrup, Ellinor Albringtsen, til VG. Foto: Terje Mortensen
|
Av EIRIK LINAKER BERGLUND og THOR HARALD HENRIKSEN
Dette forteller moren, Ellinor Albrigtsen i dette eksklusive intervjuet med VG.
Hun har valgt å fortelle den dramatiske historien om hvordan forholdet mellom datteren Kristin og polititjenestemannen Rolv-Are Pettersen raknet i ukene før drapet fredag.
- Jeg har ikke fått vite hvor ille det faktisk var før denne uken, dagene før det skjedde. Kristin var redd, ble kontrollert, truet, forfulgt og plaget av Rolv-Are de siste 14 dagene, hevder Albrigtsen.
LES OGSÅ:- Tyder på at politimann ventet på offeret
Hun forteller åpent at hun ikke ønsker å henge ut drapsmannen - som hun påpeker hadde mange positive sider - men vil få frem hvordan forholdet de to mellom var.
|
|
DREPT: Kristin Kjelstrup (41). Foto: Privat
|
S
kulle bli lærer
Ved en tilfeldighet fikk Kristin plass på lærerhøgskolen i høst, og kunne leve ut sin drøm om å leve av sine kreative egenskaper som lærer innen praktisk-estetiske fag. Hun hadde funnet sin plass her i livet. Det var da marerittet startet for henne og familien:
- Etter at Kristin begynte på lærerskolen var Rolv-Are ikke nummer én, ikke nummer to heller, men kanskje nummer tre på Kristins prioriteringsliste. Det taklet han ikke. Hun hadde mye å gjøre med skoleoppgaver og ba ham la henne være i fred. Men det nyttet ikke.
LES OGSÅ:Kjendisvennene forstår ingenting
|
|
SKJØT: Politimann Rolv-Are Pettersen skjøt og drepte sin ekssamboer. Foto: Ronald Johansen
|
Lørdag for to uker siden følte Kristin seg spesielt truet. Da hun sto opp om morgenen var ekskjæresten i ferd med å låse seg inn i huset hennes.
- Hun måtte true med å ringe politiet, men det hjalp ikke, forteller moren.
Forrige lørdag da hun kom hjem til Håkøya der hun bodde, skal hans svarte BMW ha kjørt forbi huset. Kristin ringte moren:
«Jeg tør ikke gå ut av bilen, han har vært så truende. Jeg kommer til deg!» sa hun. Hun brukte lengre tid enn vanlig, men endelig hørte jeg bilen. Da jeg gikk ut for å møte henne, så jeg at han sto der. Han hadde fulgt etter henne. Hun ba ham gi henne nøkkelen til huset hennes, men det ville han ikke. Da han så meg, ga han den til henne likevel.
- Forfulgt
Onsdag denne uken møttes ekskjærestene for siste gang før drapet - på kafé.
- Da ble det klart for ham at her var det ikke mer å hente i forholdet. Etter dette møtet var hun rolig, men han var svært urolig. Fra da hadde de ikke noen særlig kontakt, bortsett fra noen SMS-er fra ham.
Moren forteller om hvordan hun selv var vitne til, og fikk førstehånds informasjon fra datteren om, at ekskjæresten fulgte etter drapsofferet dag ut og dag inn og truet henne både på telefon og SMS.
- Kristin fortalte meg:
«Mamma, du vil ikke se de meldingene han har sendt meg, de er alt for ille til det.»
- Han sendte henne truende meldinger, og ga henne aldri fred. Jeg selv hadde flere anledninger til å ringe politiet, men gjorde det ikke. Det er noe med å involvere seg for mye sin egen datters liv. Jeg kjenner på samvittigheten at jeg kanskje burde tatt affære, sier moren, som mellom alle blomsteroppsatsene hun mottar, tar imot VG hjemme.
Både hun, hennes to andre døtre og resten av familien har gjennomgått en svært tung tid siden drapet. Likevel er hun stødig i blikket, og fremstår som en sterk dame som er beredt på den tøffe tiden som kommer når hun tar imot VG hjemme i sin egen stue på Tromsøya. Fra stuevinduet har hun utsikt til Kvaløya og Slettaelva hvor de fatale skuddene ble avfyrt fredag morgen.
Har god støtte
- Tilstanden og humøret mitt svinger fra time til time. Jeg vet at jeg kommer til å få ei tung tid, men har god støtte. Fredag, når Kristin begraves, blir en grusom dag. Men jeg vet at jeg må gjennom dette, og skal komme gjennom det på en vettig måte.
- Går det an å beskrive hvordan det føles for en mor å miste sin egen datter på denne måten?
- Det er grusomt. Ingenting er verre. De må nærmest oppleves for å forstå hvilke følelser det utløser, sier Albrigtsen mens hun ser ut i luften.
I går formiddag var hun og resten av den nærmeste familien på åstedet.
- Jeg våknet i femtiden i morges og fikk ikke sove igjen. Alt jeg tenkte på var at jeg måtte bort dit for å se - og for å gråte fra meg.
- Vi har vært forferdelig redde for Kristin. Jeg har hatt på følelsen at det kunne skje noe.
- Noe i nærheten av det som nå skjedde?
Albrigtsen tar en liten pause før hun svarer:
- Tanken har streifet meg. Men jeg har ikke klart å ta affære. Ting har vært så uhåndgripelige.
- Kristin var en veldig bestemt dame, så hun var veldig klar på at det var slutt. Men hun hadde så mange andre ting å gjøre at hun lot det hangle og gå. Det var sikkert ikke rett gjort.
(VG 25.01.2009 kl. 15:30, Sist oppdatert 25.01.2009 kl. 19:22)