- Bankpakke-flopp kan bli katastrofal

FRYKTER ØKT LEDIGHET: Byggebransjen og andre utsatte bransjer kan gå enda mørkere tider i vente dersom dagens bankpakke ikke fungerer optimalt. Foto: Scanpix

VG Nett følger

Finanskrisen / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Hva mener du?

Konkursbølge, oppjusterte arbeidsledighetsprognoser, ytterligere stagnering av boligmarkedet - skrekkscenariet norske økonomieksperter tegner om de økonomiske fremtidsutsiktene, viser med all tydelighet hvor viktig bankpakken som ble lagt frem i dag er.

- Nedturen kan bli sterkere

- Hvis ikke statens inngripen for å hjelpe og understøtte den norske finansnæringen virker, kan følgene bli katastrofale. Det er ekstremt viktig å hjelpe bankene til å overvinne sin frykt for å låne ut penger nå. Hvis alle bankene skal vente og se fortsatt, vil vi antakelig få en skikkelig nedtur med blant annet mange konkurser, så all frykt er velbegrunnet, sier professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Halvor Mehlum, til VG Nett.

LES OGSÅ:Derfor er bankpakken viktig for denne familien

Hans professorkollega Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter de samme konsekvensene hvis ikke effekten av bankpakken blir som ønsket.

- Vi vil få en massiv konkursbølge, hvor bedrifter som i utgangspunktet har livets rett må avvikle. Det kan gjøre krisen dypere, sier han til VG Nett.

- Nedturen for norsk økonomi vil bli sterkere hvis ikke dette er en pakke som blir brukt og virker, sier sjefsøkonom Steinar Juul i Nordea.

TETT PÅ NETT:Adm. dir. Arne Hyttnes svarer på dine spørsmål om bankpakken og hva den bytr kl. 2000 søndag. Send inn spørsmål!

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved BI, er opptatt av at bankpakken må ses i sammenheng med andre virkemidler for å stagge finanskrisen når effekten skal vurderes.

- Dette er jo et av flere svært viktige elementer. Den er ikke avgjørende som den eneste faktoren, men må ses i kombinasjon med rentesettingen. Der trekker det jo nå omsider i rette retningen, sier han til VG Nett.

- BANKENE MÅ TA ANSVAR: Økonomiekspert Peder Inge Furseth mener bankene må vise samfunnsansvar hvis de skal gjøre seg fortjent til bankpakken. Foto: Privat

Fungerer disse to viktige tiltakene optimalt, vil det gi svært positive ringvirkninger.

- Det vil bli noe lettere å få mellomfinansiering og boliglån, noe vanlig folk nok vil merke. Det vil løsne, slik at man forhåpentligvis med fornuftige økonomiske vurderinger får lån. Til nå har det vært for vanskelig. Og bedrifter kan få satt i gang investeringsprosjekter som er sunne for å dempe arbeidsledigheten på lengre sikt. Denne pakken kan, hvis den virker, lage varige arbeidsplasser som gir verdiskapning, sier Furseth.

DISKUSJON:Er det for vanskelig å få lån? Eller er det ansvarlig å knipe igjen i nedgangstider?

Gode og onde dager

I bunn og grunn handler pakken om å gjøre bankene i stand til å oppfylle sitt samfunnsansvar, som de etter hans mening ikke i tilstrekkelig grad har oppfylt de siste årene - verken nå, eller da det gikk bra.

- Det var nesten for lett å få lån i gode tider, og det er unødvendig vanskelig nå. Jeg tror ikke de gjør det for å være vanskelig, men jeg tror de undervurderer risikoen i gode tider og overvurderer den i dårlige. Hvis de ikke nå tar ansvar og begynner å låne ut penger til sunne prosjekter, da svikter bankene sin samfunnsrolle. Da er det heller ikke samfunnets ansvar å redde bankene. Men nå kommer vi ikke utenom, sier han.

ER DU HELDIG OG FÅR LÅN?Så mye kan du låne

Mehlum er enig.

- På samme måte som myndigheter burde vært flinkere til å regulere i gode tider og stimulere i dårlige, har banknæringen vært med på å forsterke de gode og onde dagene, sier han.

Derfor er det viktig at bankene sammen med pengene får en klar formaning om at pengene ikke kommer for at de skal redde seg selv.

- Halvorsen har snakket om krav om lønnsfrys. Det er en symbolsak. Det er viktigere å formidle videre at dette er skattebetalernes penger, som skal komme skattebetalerne og næringslivet til gode, sier han.

Brunstad ser et paradoks i at aktører som har bidratt til det uføret finansverden har havnet i, reddes for statens regning.

LES OGSÅ:Kristin er snillest mot banksjefene

- De vesentligste problemene kommer selvsagt utenfra, med lånestoppen i det utenlandske markedet. Og norske banker har atskillig færre svin på skogen enn USA og Island sine. Men de har også bidratt til å lage lånfest her hjemme. Skal man virkelig redde institusjoner som har rotet det til? Samtidig kan disse institusjonene være så viktige for samfunnet at man ikke kan la være å gripe inn. Dette er ingen lett balansegang, og uansett hva denne bankpakken inneholder så vil regjeringen få kjeft, sier NHH-professoren.

VG NETT-BLOGGER:Glimrende krisehåndtering av regjeringen!

- Ikke brenn av alt kruttet nå

Bankpakken som ble lagt frem søndag er på 100 milliarder kroner. Furseth og Brunstad uten videre enige i det beløpet. De tror at det er en fornuftig sum på sikt - men ønsket på forhånd at den heller burde komme stykkevis og delt. Situasjonen og utsiktene per i dag er så usikre at det ikke vil være fornuftig å pøse ut alt på en gang, mener de.

- Jeg ser for meg en todelt pakke på opp mot 70-80 milliarder, hvor de forsøker rundt halvparten nå, og så vurderer på nytt om to-tre måneder hvilken effekt det har. Det er viktig å se hvordan bankene håndterer denne pakken før de pøser ut pengene, sier Furseth.

LES OGSÅ:Ni av ti bedrifter sliter på grunn av finanskrisen

- GRUNN TIL Å KNIPE: - Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea mener bankene har hatt grunn til å være mer forsiktige i et hardt presset marked. Foto: Scanpix

- Det er antakelig fornuftig å ta dette gradvis, og ikke brenne av alt kruttet med en gang. Jeg vil si det slik at dersom kritikken mot pakken er at summen er for liten, så er det et godt tegn, sier Brunstad.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea vil ikke uten videre gå med på at bankene har vært for gnitne etter at de dårlige tidene innhentet de gode.

- Hovedproblemet har vært et gjennomgående krav til egenkapital fra markedet og investorer hvor myndighetskravet har vært høyt. Derfor har bankene måttet tenke risiko på utlånstap, inntjeningen har ikke vært så høy, og dermed har de fleste banker blitt ganske forsiktige med utlån, spesielt til næringslivet. Men jeg håper nå fremover at bedrifter som har prosjekter som er gode kredittverdige får de lånene de burde få. Men man kan heller ikke neglisjere det som skjer rundt en, sier Juel.

(VG NETT 08.02.2009 kl. 13:40, Sist oppdatert 08.02.2009 kl. 16:49)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Hovedsaken nå

Evan (28) gravd frem i Haiti: - Kunne se at han hadde vært gjennom noe dramatisk

(VG Nett) Dehydrert, mager og forvirret ble Evan Munice gravd frem.

Les hele saken

Siste innenriks

Les flere saker

VG Nett følger: Finanskrisen

Les flere saker

Nyheter fra VGTV

Spesialer

VG Nett følger aktuelle saker i nyhetene. Listen under viser hvilke temaer vi har skrevet mest om denne uken. Klikk på en knapp under for å se alle saker vi har skrevet om temaet.