14.08.2000 kl. 05:02 Kilde: VG
Her er beviset på at det ikke bare er farten som
dreper: På strekningen Oslo — Gardermoen kjøres det
fortest i Norge — 93 km/t i snitt. Likevel må du
statistisk sett kjøre strekningen hele 500 000
ganger for å bli utsatt for en trafikkulykke!
Av ELLEN LIMSTRAND og WERNER JUVIK (foto)
|
|
TRYGG VEI: Informasjonssekretær i NAF, Irene Lindstrøm, mener at dårlige veier er den største ulykkesrisikoen ikke farten. Her på strekningen Oslo-Gardermoen er ulykkesrisikoen minimal - til tross for farten. Foto: WERNER JUVIK
|
Veimyndighetene vil at politikerne skal sette ned fartsgrensene på de mest trafikkerte strekningene i landet. I et forslag fra Vegdirektoratet heter det at det bør bli 70-sone på mellom 10 og 12 prosent av det offentlige veinettet. I dag er det bare tre prosent av veinettet som har 70-sone. Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget, kan både riks-, fylkes- og motorveier få 70-sone.
Vegdirektoratet støtter seg til erfaringene fra blant annet Vestfold, der man har hatt suksess med nedsatt fartsgrense til 70 km/t på deler av E18.
Dårlig standard
På E18 gjennom Vestfold er gjennomsnittshastigheten 75 km/t. Tall som VG har innhentet, viser at til tross for den lavere farten, risikerer du å bli utsatt for en ulykke hver 440 000. gang du kjører den 12,5 kilometer lange strekningen Bergseng-Holmestrand. Hver fjerde ulykke er en dødsulykke, mens det så langt i år ikke har vært dødsulykker på strekningen Oslo-Gardermoen. I motsetning til Oslo-Gardermoen har E18-strekningen bare én kjørebane i hver retning og relativt svingete og smal veistandard.
Panikktiltak
Informasjonssekretær i Norges Automobil-Forbund (NAF), Irene Lindstrøm, mener VGs tall dokumenterer at den gamle «farten dreper»-tesen står for fall. Det er heller de dårlige veiene som dreper, mener hun.
- Nedsatt fartsgrense er et panikktiltak fra politikernes side for å bøte på manglende veiutbygging, sier Lindstrøm. Hun mener at budsjettet på 10 milliarder kroner til de norske veiene er altfor lite.
- Først når budsjettet blir doblet, vil vi se resultater i form av færre alvorlige ulykker. At politikerne ønsker å sette ned fartsgrensen, er bare et tegn på at de ser for snevert på problemet.
Et paradoks
Lindstrøm får støtte fra faglig hold. Forsker Torkel Bjørnskau i Transportøkonomisk institutt (Tøi) mener at det i beste fall er unyansert å hevde at høy hastighet er ensbetydende med høy ulykkesrisiko:
- Det er ofte en sammenheng mellom fart og ulykker, men slett ikke alltid. Det er et paradoks dersom fartsgrensene blir satt ned på motorveiene, samtidig som statistikk viser at ulykkesrisikoen er lavest her, sier Bjørnskau.
Flere undersøkelser viser at andre faktorer enn fart forårsaker de fleste ulykkene i trafikken.
Statistikk fra Transportøkonomisk institutt viser at rundt 30 prosent av alle dødsulykkene på veiene skyldes promillekjøring.
* Samtale med passasjerer utgjør 7,8 prosent av ulykkene
* Tretthet/sovning forårsaker 3,9 prosent av ulykkene
* Leting etter gatenavn/husnummer utgjør 2,3 prosent av ulykkene
* Betjening av utstyr i bilen har en ulykkesprosent på 1,8.
Torkel Bjørnskau understreker at vel så viktig som fokuseringen på fart, er fokuseringen på de tre mest utsatte risikogruppene.
- Ungdom, eldre og kriminelle har størst ulykkesrisiko. Det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med fart å gjøre, sier Bjørnskau.
- Mer overvåkning
Direktør i Trygg Trafikk, Leif Agnar Ellevset har heller ikke tro på at en fartsdemping alene vil pynte på ulykkesstatistikken.
- Vi har et problem i forhold til veistandarden, derfor vil vi fortsatt få mange dødsulykker langs de norske veiene. Vår mening er at den beste løsningen er å sette inn mer overvåking på veiene. Det er ikke farten som dreper, men bilistene, sier Ellevset.
Så langt i år har 192 personer omkommet i trafikken. 5174 personer har skadet seg i trafikkulykker i Norge.
(VG 14.08.2000 kl. 05:02, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:20)