Leter etter stamcelle-donor på Facebook

29-åringen har kjempet mot lymfekreft i fem år. Nå er det bare én eneste behandlingsform som står igjen uprøvd:

- Hvis jeg blir behandlet med friske stamceller fra en fremmed donor, håper jeg å kunne bli frisk. Det er mitt siste håp, sier Tschopp-Fageraas.

Men i det internasjonale benmargsgiverregisteret er det hittil ingen av de drøyt 11 millioner donorene som har passet hennes vevstype. Derfor tok mamma Berit grep og sendte ut e-post til kjente og ukjente:

- Vi ba folk om å melde seg inn i benmargsgiverregisteret. Da øker sjansene for at vi finner en donor som passer. For to uker siden ble e-posten lagt ut på Facebook, og nå har det tatt fullstendig av, sier mamma Berit Fageraas (57).

Økt pågang

GLAD FOR RESPONSEN: Mette Tschopp-Fageraas har flyttet ned til sin sveitsiske ektemann og håper å få behandling der, hvis det blir funnet en donor. Foto: PRIVAT

Datteren er rørt av alle som engasjerer seg på den populære internettsiden.

- Det er overveldende at så mange bryr seg. En eller annen der ute er riktig donor, sier Mette Tschopp-Fageraas.

Før helgen hadde Facebook-gruppen om lag 2500 medlemmer som ønsket å bli med i benmargsregisteret. Håpet er at samtlige oppsøker nærmeste blodbank, avgir blodprøve og melder seg inn i registeret. I Oslo har blodbankene allerede merket økende pågang.

- Det er flere som spør om å få stå i benmargsregisteret, og det er veldig bra. Jeg håper disse menneskene også ønsker å gi blod, da kan de hjelpe enda flere, sier avdelingssjef Elisabeth Rosvold.

Det norske benmargsgiverregisteret ledes av seksjonsoverlege Torstein Egeland på Rikshospitalet. Det er dit prøvene sendes fra blodbankene rundt om i landet, og etter hvert blir analysert.

- Vi har merket noe større pågang den siste tiden. Det er bra at vi får flere donorer inn i registeret, men samtidig har vi stående 1000 prøver som ennå ikke er analysert. Vi skulle gjerne hatt flere ressurser til dette arbeidet. Å analysere en slik prøve er en omfattende prosess som tar en uke, sier Egeland.

- Farlig

Han opplyser at registeret for tiden har 26000 givere i Norge, mens det internasjonale har totalt 11,5 millioner.

- Vi greier å finne donor til nesten 90 prosent av alle etniske nordmenn, siden de fleste i registeret kommer fra Vesten, sier Egeland.

Mette Tschopp-Fageraas må til utlandet dersom ekspertene finner en donor som passer.

- En norsk lege kalte behandlingen for eksperimentell. Jeg dro da til Sveits der de opplyste at metoden var helt vanlig. Min ektemann er sveitsisk, dermed kommer jeg til å be om å få behandlingen her, sier hun. For tiden bor hun i Sveits, mens foreldrene bor hjemme på Fjellhamar utenfor Oslo.

Kreftforsker Arne Kolstad understreker at en slik behandling kan være farlig.

- All transplantasjon av stamceller fra fremmed donor er det vi kaller utprøvende behandling. Den er både ytterst komplisert og farlig, men vi kommer trolig til å gjøre mer av dette i Norge i fremtiden, sier Kolstad.

(VG 10.09.2007 kl. 07:36, Sist oppdatert 10.09.2007 kl. 07:45)

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Hovedsaken nå

Evan (28) gravd frem i Haiti: - Kunne se at han hadde vært gjennom noe dramatisk

(VG Nett) Dehydrert, mager og forvirret ble Evan Munice gravd frem.

Les hele saken

Siste innenriks

Les flere saker

Nyheter fra VGTV

Spesialer

VG Nett følger aktuelle saker i nyhetene. Listen under viser hvilke temaer vi har skrevet mest om denne uken. Klikk på en knapp under for å se alle saker vi har skrevet om temaet.