Giske om atomsamarbeidet: - Dette er alvorlig

Atomskandalen ved reaktoren i Halden vokser.
VG skrev på forsommeren at Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden, har bidratt med forskning og atomkunnskap til et ubåtprosjekt i Brasil.

Onsdag ettermiddag skrev vi at det viser seg å gjelde en rekke land, blant annet Russland og Frankrike. De har ikke søkt om eksportlisens for å gjennomføre prosjektene og legger seg flate.

Frankrike

- Etter Brasil-episoden har vi gått gjennom prosessene vi har hatt og forsikret oss om at det vi har meldt til myndighetene er nok. Nå har vi holdt på med internasjonalt samarbeid siden slutten av 50-tallet. Vi har ikke alltid søkt om eksportlisens til dem vi samarbeider med fordi vi vurderte det slik at det ikke var nødvendig. Vi legger oss flate på det, sier Øwre til VG.

I Frankrike samarbeidet Halden med instituttet CEA, som bygger en forskningsreaktor. Nordmennene skal levere utstyr til å gjennomføre tester i den nye rektoren som starter i 2018.

CEA har også en militær del.

USA

- Det vi har gjort er for den sivile delen. Vi kan ikke forstå at det skal gjøres noe annet enn arbeid for den sivile delen i reaktoren, men regelverket sier vi må ha eksportlisens, sier han.

I USA jobbet Halden med Departement of Energy kontrollerte Bechtel Bettis - som utvikler teknologi for fremdrift av ubåter.

- Vi har søkt om og fått lisenser for samarbeide med dem i 2003, 2004 og 2005, men det var en glipp i 2008 der vi ikke har gjort det. Prosjektet er ikke sluttført, så vi forsøker å rette opp i det.

Russland

Fra Russland var det leverandøren av kjernefysisk brensel, Tvel, som kom med oppdraget.

- Vi har tidligere undersøkt og kategorisert brensler fra Japan, USA og andre land. På 90-tallet kom Tvel med i Haldenprosjektet og i 2009 spurte Tvel om vi kunne gjøre en test av deres materiale. For oss var Tvel en produsent på samme linje og nivå som produsenter i andre land, sier han.

- Dere vet ikke om utstyr eller data dere leverer har blitt brukt militært?

LEGGER SEG FLAT: Sjef for Haldenreaktoren, Fridtjov Øwre. FOTO:IFE

- Vi må bare si at vi ikke vet det, det vil si at vi vet ikke hva en organisasjon i et annet land gjør med informasjonen de får.

- Gransker dere dette selv?

- Vi har sikret oss sluttbrukererklæringer fra dem vi samarbeider med, der de sier de ikke skal bruke dette på andre måter enn hensikten var og ikke spre det. Om de gjør det eller ikke, ja, det kan vi ikke vite.

- Men undersøker dere nå?

- Vi har ikke mulighet til det, men resultatene vi gir til disse organisasjonene er ment til bruk i sivil kjernekraft.

- Hvor alvorlig er dette?

- Situasjonen er ikke bra for IFE. Det lille forsvaret vi har er at om man leser regelverket, så er det ikke alltid lett å forstå hva man trenger eksporttillatelse til. Det er litt kronglete å forstå, rett og slett. Regelverket er ikke nødvendigvis laget for den typen ting vi holder på med, sier han.

- Vi har nå forbedret alle prosedyrene våre. Vi har latt folk på avdelingsnivå ta avgjørelser som man må ha en egen spesialist/ kontaktperson for. Det rettes nå opp i alle ledd.

- Dere driver en atomreaktor i Norge. Hva tror du dette gjør med tilliten til folk?

- Dette har ikke noe med driften av reaktoren å gjøre.

- Men mange vil tenke at om man roter med en ting, så roter man også med andre?

- Det kan ikke jeg svare på. Omdømmet vårt her lokalt er meget bra. Vi har aldri hatt problemer med driften.

- Stoler på kunder


- Holder det deg våken om natten at du ikke vet hva det dere eksporterer blir brukt til?

- Såpass har jeg stolt på kundene våre og at de holder hva de lover. Det er ingen hemmeligheter her. Dette er data som noen få leverandører vil holde for seg selv fordi det er kommersielt viktig. Utover det er det internasjonale prosjekter som vi publiserer i rapporter.

Peker på Giske

Bellona politianmeldte IFE for brudd på eksportkontrolloven etter at det i vår ble avdekket at instituttet uten tillatelse har bidratt til utvikling av brensel for den brasilianske marinens atomubåtprosjekt.

- Etter denne innrømmelsen fra IFE må politiet få fortgang i etterforskningen. Dette viser med all mulig tydelighet at noe ikke er som det bør være hos IFE, sier atomforsker Nils Bøhmer i Bellona.

Bøhmer mener Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har sviktet.

- Når kortene nå er kommet på bordet, viser det seg at Bellona har hatt rett hele veien: IFE har vist at de mangler dømmekraft, og regjeringen og Trond Giske driver ansvarsfraskrivelse, sier han.

Usikkerhet om kontroll-ansvar

I et brev fra NHD til Bellona datert 1. juli i år framgår det at «IFE er en selvstendig stiftelse», og at «departementet informeres ikke om, vurderer eller godkjenner de enkelte forskningsprosjekter» knyttet til Halden-reaktoren.

- IFE beviser igjen at de trenger tett oppfølging og kontroll, men Trond Giske har ikke tatt på seg det nødvendige ansvaret, sier Bøhmer, som forteller at Bellona en rekke ganger har forsøkt å få tilgang til dokumentet som i dag har blitt offentliggjort.

Bøhmer er også sterkt kritisk til at Statens Strålevern ikke har fanget opp disse sakene tidligere.

- Statens Strålevern har tydeligvis sovet i timen og ikke gjort jobben sin, sier Bøhmer.


Giske: Tar saken meget alvorlig

- Dette er alvorlig. IFE skulle ha søkt om eksport-tillatelse, sier Trond Giske.

- Risikerer vi at Norge har bidratt med atomforskning til utenlands militær virksomhet?

- Slik Øwre sier: Det kan ikke utelukkes - vi vet ikke. Det er nettopp derfor det er så viktig at de søker om eksporttillatelse i Utenriksdepartementet (UD), fordi UD har større kunnskap og mulighet til å sjekke om eksporten er til land og selskaper, hvor informasjon kan komme på avveie.

- Dere får skarp kritikk av Bellona for mangel på kontroll?

- IFE er en selvstendig stiftelse, som i all sak er offentlig finansiert. Vi har sånn sett like lite kontrollansvar som vi har overfor Bellona, når de får offentlige penger. Men hvis IFE drives på en måte som ikke tilfredsstiller våre krav, kan vi kutte i støtten.