Mener myndighetene dreper vellykkede tiltak på rusfeltet

- Uten innsatsen fra ideelle organisasjoner ville nok flere gått under, vi ville hatt flere overdoser og færre hadde klart å komme seg på beina, sier generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon.

Han mener på den ene siden at det er en klar erkjennelse i stat og kommune av betydningen slike organisasjoner har.

- Samtidig gir noen et inntrykk av at vi er et supplement som man kanskje kunne klart seg uten, sier han.

Kirkens Bymisjon har et nettverk av diakonale stiftelser spredd over hele landet, med til sammen 3000 frivillige medarbeidere.

- Må legge ned viktige tilbud

Ifølge Stålsett er over halvparten av organisasjonene på behandlingssiden og i ettervernet frivillige og ideelle, og at de dermed er avgjørende for bærekraften.

- Her er det med andre ord ikke snakk om et supplement, men en integrert del av rusomsorgen, sier generalsekretæren.

Han sier det er mange synspunkter på konkurranseutsetting gjennom anbudsrundene i rusfeltet. Stålsett synes mange ting går i riktig retning, blant annet at kontraktene går over lengre perioder.

- Men det gjenstår mye arbeid for å bli kvitt hindringer for godt arbeid. Anbud og kontroll skaper en situasjon som fører til at man må legge ned viktige tilbud, sier han.

- Det gjenstår også mye for å få til et bedre samspill mellom det offentlige og de ideelle organisasjonene, legger Stålsett til.

Tror mange ville blitt ensomme

Søndag skrev VG om Kristoffer Svaland (29), som ble rusfri på første forsøk som 24-åring, etter ti år med omfattende rusmisbruk.

LES OM KRISTOFFERS DRAMATISKE VEI UT AV RUSEN PÅ VG+ (krever abonnement)

VG SØNDAG: Kristoffer Svaland (29) stod frem i gårsdagens VG og fortalte sin dramatiske historie om veien ut av rusen. Foto: Faksimilie

I dag jobber han frivillig i frivilligsentralen SAFIR, for å hjelpe andre rusavhengige - og ungdom som står i fare for å bli det.

VGTV:SE DEN ÅPENHJERTIGE DOKUMENTAREN OM KRISTOFFER HER

SAFIR tilbyr en møteplass for og med personer med rusbakgrunn, og har en rekke prosjekter for å få deltakerne tilbake til samfunnet. Daglig leder Kristin Heger tror mange av deres deltakere ville opplevd å bli svært ensomme, hvis SAFIR ikke hadde eksistert.

- Det å være alene, forkorter liv. Man kan ha eller få angst og psykiske utfordringer, og for rusavhengige følger det ofte med en skam etter et langt liv i rus, sier Heger.

- Veldig vanskelig

Hun opplever ikke at stat og kommune ser hvor betydningsfulle frivillige og ideelle organisasjoner er på rusfeltet.

- De ønsker ofte at vi skal sette en pris på hvert enkelt hode og klientifisere brukerne våre. For å få økonomisk støtte føler vi at vi må hele tiden finne opp noe nytt selv om ting fungerer og brukerne rapporterer om en meningsfylt hverdag.

- Vi er pålagt å dokumentere og rapportere om hvor mye vi er verdt i hvert enkelt tilfelle, hvilken vei det går og nesten hvor mange vi har «helbredet». Det er veldig vanskelig, sier Heger.

- Forstår du at det må være en viss kontroll?

- Jeg skjønner deler av det, men samtidig er vi ikke en del av behandlingsapparatet - det er ikke naturlig. Det føles som om vi må rapportere om noe som ikke er helt ekte.

- Det gis nesten ikke driftsmidler

Heger forklarer at det er særlig utfordrende å få støtte til vellykkede prosjekter når disse har eksistert i tre år.

- Man kan søke om prosjektmidler for ett til tre år av gangen, men så får man ikke nye midler. Det gis nesten ikke driftsmidler, som betyr at gode prosjekter over flere år må avsluttes eller døpes om.

Stiftelsen Retretten, en brukerstyrt stiftelse som holder åpent et rusfritt dagsenter i Oslo, opplever det samme.

- Vi gjør mye for stat og kommune, men vi føler ikke at vi får den hjelpen vi trenger for å ha en forutsigbar drift. Det er en klappjakt etter steder vi kan søke etter midler, sier daglig leder Rita Nilsen.

- Skal gjøre regelverket mer forutsigbart

HELSEMINISTER: Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: JAVAD M. PARSA / VG

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener frivillige har en nøkkelrolle på rusfeltet. Ifølge Støre er det ikke noe annet felt i helsesektoren hvor de samarbeider så tett med frivillige organisasjoner.

- Hvorfor opplever de da at det er så utfordrende å få hjulene til å gå rundt?

- De har en utfordring som jeg forstår. Vi ønsker å legge bedre til rette for langsiktighet og forutsigbarhet for disse organisasjonene. Samtidig må de også være åpne for å bli vurdert på kvalitet og krav som det er naturlig å stille. Det får vi til i en del sammenhenger, men vi skal gjøre det regelverket mer forutsigbart, så vi behandler likt med likt, sier Støre.

Paradoks

Ett av punktene i Arbeiderpartiets nye handlingsplan for rusfeltet, som ble lansert mandag, er nettopp å få til et sterkere samarbeid mellom det offentlige tjenesteapparatet og ideelle og private organisasjoner.

LES OGSÅ:Slik vil partiene møte utfordringene på rusfeltet

Bent Høie, nestleder og helsepolitisk talsmann i Høyre, synes det er et paradoks at helt nødvendige frivillige organisasjoner sliter med å opprettholde sine tilbud.

- Vi har lyst til å løfte frem likemannsarbeid. Personer med rusbakgrunn har erfaringskompetanse, så disse er det viktig å involvere i utviklingen av tilbud, sier Høie.