Eks-forsvarstopper ber politikerne stoppe Sunde

- Det blir stikk motsatt av hva politikerne ba om. Beredskapen svekkes, sier tidligere sjef for Marinejegerkommandoen, Rolf Inge Roth, til VG.

- Vi var allerede i 2006 klare for å ta deler av den nasjonale beredskapen. Det oppdraget har vi rett og slett ikke fått.

Nylig leverte Forsvarssjef Harald Sunde sitt råd til regjeringen om landets spesialstyrker. Her anbefaler han å samle elitesoldatene i ett «virksomhetsområde».

Han vil at både Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) skal ha hovedbase på Rena leir i Hedmark og at topplederen skal sitte i Oslo.

- Nå må vi sørge for at den samlede kapasiteten som norske spesialstyrker har, kan settes inn og bekjempe terror her hjemme i Norge, på sjøen, på land eller om det er en kombinasjon. Jeg kan ikke si «Sorry, det var bare halvparten som kunne». Det er feil svar, sier Sunde til VG.

Selv om han fremholder at én kampavdeling fortsatt skal være stasjonert i Bergen, mener den tidligere sjefen for Marinejegerkommandoen i byen at styrken blir ødelagt.

Har du tips om dette?Kontakt VGs journalister her!

- Om man beholder en skvadron uten noe særlig ledelse, mister man forutsetningen for utviklingen. Det er ikke noe komplett

HOLDT! Kontreadmiral Kjell-Birger Olsen leder Maritim strategigruppe i Sjømilitære samfunn. FOTO: HALLGEIR VÅGENES

miljø. Det vil også bli en voksende friksjon mellom dem og de som sitter på Rena, sier Roth og fortsetter:

- Det må være tette kommunikasjonslinjer. I MJK er også hele ledelsen gjennom samme opptak og seleksjon som operatørene.

- Mye å vinne

Bestillingen Forsvarssjefen har fått fra regjeringen er å sørge for at terrorberedskapen i Norge blir bedre enn i dag.

- For skal hele denne styrken kunne settes inn i et multiscenario, må alle være likt trent og øvd likt for å mestre disse teknikkene. Det er mye å vinne på å ha enhetlig ledelse, utdanning og trening, sier Harald Sunde.

Marinejegerkommandoen har til nå ikke hatt dette ansvaret, såkalt nasjonal beredskap.

En annen tidligere topp i Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell-Birger Olsen, støtter Roth i at det ville vært billigere og bedre å gi MJK det ansvaret nå.

- Alt med operasjoner til sjøs ville vært naturlig for MJK å ta, sier Olsen, som leder Maritim strategigruppe i Sjømilitære samfunn.

Gruppen består av en rekke fagpersoner med kompetanse innenfor maritim krigføring.

- Å flytte dem til Rena vil, for det første, redusere forsvarets evne til maritime spesialoperasjoner betydelig. Ut fra rådet blir beredskapen til antiterror betydelig svekket, sier Olsen.

Forsvarssjef Harald Sunde hevder at det ikke hadde vært mulig for marinejegerne å ta ansvar for nasjonal beredskap - heller ikke til sjøs:

- Til nå har ikke MJK denne kapasiteten på offshore-installasjoner. Det krever så ekstremt mye, og det ble i sin tid FSKs ansvar. Å operere om bord i en produksjonsrigg er i definisjon en urban landstrid og krever et annet system enn det MJK har hatt, sier han til VG.

FOR LANGT: Jan Reksten mener Forsvarssjefen er i ferd med å rasere miljøet blant marinejegerne. Foto: Frode Hansen

Det fnyser kontreadmiral Olsen av.

- Dette sa han da FSK fikk ansvaret for terror på havet. Men det blir veldig rart. Det handler jo om prosessen med å jobbe i omgivelsene plattformen er i. Det å komme seg dit og operere i disse omgivelsene, sier han.

Les hele forsvarssjefens anbefaling om videre utvikling av spesialstyrkene her.

Rasering

Også tidligere leder av Forsvaret operative hovedkvarter (FOHK), viseadmiral Jan Reksten, håper politikerne vender det døve øret til rådene fra Norges øverste general.

- Vi har et godt system, som har vist seg å fungere bra. Jeg er for effektivisering, men ikke rasering. Dette er rasering og elitedyrking. Jeg håper dette blir endret i betydelig grad når det blir behandlet videre, sier han til VG.

- Endringene blir gjort på en finurlig måte, som for opinionen ser ut som det ikke er så dramatisk, men det er faktisk veldig dramatisk.

Reksten mener både MJK og FSK bør forbli i våpengrenen de er i dag.
- Alle vet at det er store muligheter til å få mer ut av beredskapsevnen i begge organisasjonene, men på langt bedre måter.

FÅR RÅD: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har mottatt det fagmilitære rådet fra Forsvarssjefen. FOTO: ROBIN NORDLUND/VG

Bred enighet

Forsvarssjefen tviholder i intervjuet med VG likevel på at det er bred enighet i hans ledergruppe, som består av topper fra alle de fire forsvarsgrenene, om at sammenslåingen er veien å gå. I rådet ønsker han å opprette ytterligere en kampavdeling, ved å fjerne og slå sammen stabs- og støttefunksjoner.

- Når vi har et gitt antall årsverk til rådighet, må vi optimalisere hvordan vi fordeler dette mellom «høvdinger» og «indianere», for å bruke det bildet, svarer han.

- Vil det si at de operatørene som skal være i den ekstra kampavdelingen per dags dato ikke finnes?

- Ja, de må i all hovedsak rekrutteres og utdannes. Det blir et utviklingsarbeid å finne ut hvordan man fyller dette med nyrekrutterte og internt rekrutterte.