Thorvald Hillestad (Sp) er ordfører i Re og Ragnar Lindås (H) i Hof. De to Vestfold-kommunene er forberedt hvis et nytt politisk flertall på Stortinget skulle gå inn for færre kommuner her i landet.
De vil unngå å bli tvunget inn i noe de ikke vil, er føre var - og er kommet langt i et samarbeid som også omfatter naboene Andebu, Lardal, Stokke og Holmestrand.
- Vi ivrer ikke for sammenslåing, men jeg hører hva de blå partiene og deler av Arbeiderpartiet sier. Derfor vil det være en unnlatelsessynd om vi ikke peker på en retning vi kunne tenkt oss. Kanskje Vestfold-kulturen er tjent med en stor innlandskommune som ikke er knyttet til en større by, sier Hillestad.
- Vi vil unngå å bli utkant i en by. Små, landsens kommuner er redde for å bli spist opp av større byer, supplerer Høyre-ordfører Lindås.
LES OGSÅ:Halve Norge vil ha færre kommuner
Vesentlig flere
Nær halvparten av ordførerne som har besvart VGs store undersøkelse før valget, sier ja til å bli slått sammen med en eller flere nabokommuner.
Det er vesentlig flere enn da VG stilte nøyaktig samme spørsmål før valget i 2003.
Den gangen var 31 prosent positive, nå er det 46 prosent.
De to ordførerne har begge svart at de synes det er for mange kommuner i Norge.
- I åtte av mine 18 år som ordfører hadde jeg en varaordfører fra Frp, og samarbeidet gikk strålende, sier Hillestad.
- Vi har flertall alene, men har likevel valgt å samarbeide med Ap, sier Lindås.
KOMMENTAR:Den store saken som ingen vil snakke om
Felles legevakt
Av de seks kommunene som nå samarbeider, har Høyre tre ordførere, Senterpartiet to og Arbeiderpartiet en. De seks har til sammen rundt 40.000 innbyggere og vil kunne bli en maktfaktor i regionen.
- Vi må ta grep, se pragmatisk på det og gjøre det som er nødvendig for å gi våre innbyggere bedre og billigere tjenester, sier Hillestad.
De seks kommunene, sammen med Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, planlegger å lage felles legevakt på en tomt som har tilstrekkelig med parkeringsplasser og som kan utvides.
Hillestad nevner barnevern som et eksempel på at saksbehandlingen kan bli bedre med større enheter. I små kommuner kjenner alle hverandre, og i vanskelige saker kan det være bedre om noen uten historisk personkunnskap tar beslutningene.
Han har vært med på en kommunesammenslåing tidligere, da Våle og Ramnes ble til Re i 2002, og han vet det er krevende når to skal bli til en. Kollega Lindås mener det ikke blir aktuelt med kommunesammenslåing uten at statlige myndigheter frister med noen gulrøtter.
- Vi og Lardal mottar ti millioner kroner i småkommunetilskudd i året, og vi har ikke råd til å tape disse pengene hvis vi blir slått sammen.
LES OGSÅ:7 av 10 lokalpolitikere vil slå sammen kommuner
Mot reform
|
|
MOT TVANG: Senterpartileder Liv Signe Navarsete vil dekke utgifter til sammenslåing av kommuner. Foto: JAN PETTER LYNAU / VG
|
- Derfor stiller vi opp og dekker utgifter både til utredninger og sammenslåinger. Tvangssammenslåinger er vi imot, og Senterpartiet er en garantist for at det ikke skjer.
Slik systemet er nå, beholder sammenslåtte kommuner inntektene i 15 år, og deretter trappes de ned.
- Noen ordførere mener at sammenslåtte kommuner kan gi mer slagkraftige regioner?
- Jeg er jommen ikke sikker på det. Det vil fjerne mange ordførere, og dermed blir det færre politikere som kan fronte lokale interesser mot statlige myndigheter. Derimot tror jeg det vil gi regionene økt slagkraft hvis kommunene samarbeider. De kan for eksempel samarbeide om å gi regionen bedre kompetanse.
- Ser du noen fordeler med færre kommuner?
- Hvis arbeidsmarkedet endrer seg, kan det være naturlig å justere på noen grenser. Senterpartiet er ikke dogmatisk imot kommunesammenslåinger. Det finnes argumenter som støtter sammenslåinger; det handler om hva som tjener innbyggerne best. Debatten om sammenslåinger bygger på en myte om at Norge har så mange kommuner. I europeisk sammenheng er det ikke så mye.
Navarsete trekker frem at mens de mindre norske kommunene har redusert antall byråkrater, har antallet økt i Høyre-styrte Oslo.
- Siden vi tok over, har Ernas politiske fyrtårn est ut. Norges største kommune bruker nå over 860 millioner kroner mer på byråkrati enn for åtte år siden.
Høyre varsler reform
|
|
POSITIV: Høyreleder Erna Solberg mener det er behov for en kommunereform i Norge. Foto: LISE SKOGSTAD / VG
|
- Det er veldig positivt. Vår plan er å starte en stor inkluderende prosess hvor man lokalt og nasjonalt jobber frem en reform som er tilpasset lokale forhold og innbyggernes behov for offentlige tjenester, sier hun til VG.
Høyre-lederen mener det er behov for en kommunereform:
- Det er fordi de oppgavene kommunene skal løse i fremtiden trenger større faglige tjenester av høy kvalitet. Særlig gjelder det for dem som har størst behov for offentlig hjelp, som syke, eldre, psykisk syke og rusmisbrukere, sier Solberg.
Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen



har vurdert 2704 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!