Mattilsynet advarer mot helsefarlige kosttilskudd

Kosttilskudd kan inneholde helseskadelige legemidler, uten at dette er merket på pakningen. Innholdet kan bare avdekkes gjennom analyser.

Det skriver Mattilsynet i en rapport som legges frem i dag.

- Folk må bruke sunn fornuft. Uansett hvor god kontroll vi har, er dette et stort og sammensatt marked. Det er mulig å få fatt i kosttilskudd fra de forskjelligste kanaler. Vi vil aldri ha 100 prosent kontroll. Folk må ta et ansvar selv, fastslår tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet overfor VG.

Les Mattilsynets tips nederst i saken.

Alvorlig

Hun viser til at omsetningen av kosttilskudd er økende. I 2011 svelget vi unna for over to milliarder i året. Og da er ikke slankemidler tatt med i beregningen.

Les også:NRK-profil mener proteinpulver er inngang til doping

Både i Norge og internasjonalt har det gjentatte ganger blitt avdekket relativt høyt innhold av legemidler i kosttilskudd, uten at dette har fremgått av merkingen. Derimot markedsføres ofte disse kosttilskuddene som 100 prosent naturlige og ufarlige alternativer til legemidler.

De som bruker disse kosttilskuddene settes i alvorlig fare, skriver Mattilsynet i rapporten.

- Helseskadene blir spesielt farlige siden man ikke kjenner årsaken til symptomene. Derfor vil det være vanskelig å gi riktig behandling. Slike produkter omsettes som kosttilskudd, men er mest sannsynlig å anse som ulovlige legemidler etter legemiddelloven, påpeker Landsverk.

At plantebaserte kosttilskudd og plantelegemidler er naturlige og derfor ufarlige, er en vanlig misforståelse, ifølge rapporten.

Helseskadelige planter kan gi forsinkede effekter som utvikling av kreft og skader på foster. Valurt inneholder stoffet allantoin som har sårhelende egenskaper, men inneholder også pyrrozilidinalkaloider som kan gi leverskader og kreft, ifølge rapporten.

Kinesiske urtepreparater har vist seg å utgjøre en særegen risiko på grunn av navneforveksling mellom ufarlige planter og planter fra Aristolochia-slekten. Planter i Aristolochia-familien inneholder aristolochiasyre, som skader nyrene, arvestoffet i cellene og er kreftfremkallende selv i små doser.
Kreftsykdom kan oppstå så raskt som seks måneder etter eksponering, men også mange år senere, heter det i rapporten.

I Norge ble det i 2011 beskrevet et tilfelle hvor en ung kvinne ble innlagt på sykehus med nyresvikt. En omfattende utredning avdekket til slutt at nyresykdommen var forårsaket av et kinesisk urtepreparat som inneholdt aristolochiasyre. Pasienten har blitt nyretransplantert og undersøkes i etterkant regelmessig på grunn av økt fare for å utvikle kreft, ifølge rapporten.


Villedende

Bruk av stadig mer konsentrerte planteekstrakter og kombinasjonsprodukter med en rekke planter øker risikoen for bivirkninger.

Mattilsynet presiserer at mange kosttilskudd sannsynligvis er trygge å bruke, men mener at det også er et stort omfang av villedende merking og markedsføring av kosttilskudd.

«Bruk av klisjeer som «naturlig» i markedsføringen påvirker folks risikooppfatning og kan øke risikoen for helseskader», skriver Mattilsynet.

- Alt i naturen er ikke ufarlig. Men kosttilskudd som selges i Norge via helsekostbutikker er trygge så lenge man holder seg til doseringene som angis på forpakningene, mener Turid Backer, daglig leder for Bransjerådet for naturmidler.

- Trenger protein

Personlig trener Charlotte Akselsen (39) tar kosttilskudd fordi hun trener mye. Hun kjøper ikke kosttilskudd på utenlandske nettsteder, kun et norsk - fordi hun antar at varene da er godkjent etter norsk lov.

- Jeg drikker ikke en gang Red Bull, sier 39-åringen fra Sarpsborg som trener fem ganger i uken.

Et av tilskuddene hun tar er kreatin-pulver. Olympiatoppen har klassifisert kreatin som et kosttilskudd med «ukjent risiko». Dessuten bruker hun kokosfett, fiberfin, stevia og sukrin-søtning i matlagingen, i tillegg til proteinpulver.

Charlotte er opptatt av et høyt innhold av proteiner i kosten, fordi det gir mindre søtsug og gjør at følelsen av metthet holder lengre.

- Enkelte mener jo at proteinpulver er første steg til doping. Det er jeg ikke enig i. Man trenger mer proteiner i kosten når man trener, påpeker hun.

Mattilsynets råd for kjøp

Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet, gir følgende tips dersom du skal kjøpe kosttilskudd.

1. Vær mistenksom mot produkter som lover rask eller kraftig effekt. Det kan være ulovlige legemidler eller uredelig markedsføring som ligger bak slike påstander

2. Kjøp bare produkter fra leverandører med en avsender du kan få tak i. Det finnes leverandører som oppgir ikke-eksisterende adresser eller e-post-adresser.

3. Kosttilskudd kan ha bra effekt i små doser, men være helsefarlig i store mengder. Vær spesielt påpasselig hvis du går på medisiner. Spør lege. Effekten av et legemiddel kan forandres hvis du samtidig tar kosttilskudd.

4. Er du gravid, sjekk med lege eller jordmor. Spør først, ikke etterpå.

5. Vær alltid skeptisk til kosttilskudd, hvis du blir syk. Blir du dårlig, ta med kosttilskuddet til lege, og informer om hva du har tatt, hvor mye og hvor lenge.