Kronikk: Opp av sofaen, kvinner!

VG Nett-logo

Søndag 15. september

Innenriks

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Kronikk: Opp av sofaen, kvinner!

OPP: En million velgere stemte ikke ved sist valg, denne gangen bør kvinner bruke stemmeretten sin, skriver Sandnes. Foto: Tegning: ROAR HAGEN
OPP: En million velgere stemte ikke ved sist valg, denne gangen bør kvinner bruke stemmeretten sin, skriver Sandnes. Foto: Tegning: ROAR HAGEN
Publisert 10.06.13 - 16:35, endret 10.06.13 - 16:36 (VG)
  • Skriv ut artikkelen

«Vekk med korsettene, vekk fra broderiene og ut av stuene», sa Gina Krog. Denne uken feirer Norge at det er 100 år siden den allmenne stemmeretten ble innført. Norske kvinner har en plikt til å jobbe mer, skriver Rita Løvseth Sandnes, som har skrevet biografi om Krog.

VG Nett følger

Av Rita Løvseth Sandnes, forfatter/Gina Krog-biograf

Hvor er norske kvinner i 2013? Hva gjør de? Undergraver norske kvinner hardt tilkjempede rettigheter med sin manglende deltagelse i arbeidslivet? Hva skjer med holdninger til kvinners rettigheter og muligheter, når så mange velger en reaksjonær vei? Vil vi tilbake til tidligere tiders normer for kvinneliv?

STOR KÅRING: HER ER NORGES 100 VIKTIGSTE KVINNER

11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk allmenn stemmerett. En grunnleggende borgerrettighet var endelig tilkjent norske kvinner. Etter mange års kamp var ikke kvinnen lenger en annenrangs borger i Norge.

Gina Krog

Gina Krog (1847-1916) viet hele sitt voksne liv til kampen for kvinners stemmerett og kvinners rettigheter. Full økonomisk, sosial og politisk likestilling var hennes mål. Hun startet og ledet fire kvinnesaks- og stemmerettsforeninger, hun var redaktør for tidsskriftet Nylænde i nesten 30 år, og hun etablerte seg tidlig som kvinnebevegelsens store ideolog.

Norske kvinner hadde ikke fått stemmerett så tidlig hvis ikke enkeltpersoner som Gina Krog hadde gått foran og vist vei. Ginas kamp var kampen for noe som var større og viktigere enn henne selv.

KRONIKKFORFATTER: Rita Løvseth Sandnes Foto:
Hun hadde mot til å snakke høyt der andre tiet, selv om hun visste at hun kom til å møte massiv motstand - også i kvinnenes egne rekker, selv om et liv i offentligheten kostet - særlig om du var kvinne.

To argumenter

Les også: Derfor blir de blant Norges 10 viktigste kvinner

Likevel kjempet Gina.

To argumenter dominerte hennes kamp. Det ene var rettferdighetskravet: det er urettferdig at halvparten av et lands borgere ikke skal få være med og bestemme, når de er underlagt de samme lover og regler som den andre halvparten av folket. Det andre var nytte-argumentet: det er nyttig for samfunnet at kvinner får stemmerett, at de deltar i det politiske liv, både som velgere og som politikere.

Samfunnet trenger kvinnene, og kvinnene trenger samfunnet.

Hvor står norske kvinner i dag? Hva ville Gina Krog sagt om norske kvinner og kvinners situasjon i Norge anno 2013? Ville hun vært stolt av oss og måten vi forvalter vår frihet og likestilling på?

Aldri har norske kvinner vært så frie og likestilte som nå. Ikke bare har vi stemmerett, vi har mange andre rettigheter også. Rett til utdanning, rett til lønnet svangerskapspermisjon, rett til selvbestemt abort, rett til barnehageplass. Alt ligger til rette for at norske kvinner kan delta i samfunnet, på linje med menn. Men gjør vi det?

Jobbe mer

LO-leder Gerd Kristiansen sa rett ut at kvinner må jobbe mer. Og møtte massiv motstand. Men har hun ikke rett, da? En stor andel norske kvinner velger å ikke jobbe. De har selvfølgelig rett til å velge slik. Men bare hvis de virkelig tenker gjennom og er bevisst hva et slikt valg egentlig innebærer. Tap av pensjonspoeng, vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet etter mange år utenfor, og hva om de skilles - slik halvparten av norske kvinner gjør, før eller senere, ifølge statistikken.

"Vekk med korsettene, vekk fra broderiene og ut av stuene", sa Gina Krog.

Hvorfor? Fordi det er bra for deg, for samfunnet, for barna dine. Å ha en jobb, å delta i samfunnet, handler ikke bare om å tjene nok penger, eller å realisere seg selv. Det handler også om å delta i samfunnsdebatten, og bidra til fellesskapet, både som arbeidstager og skattebetaler.

Det handler om å få impulser du kan ta med deg hjem, det handler om å vise barna dine at du er et menneske som tar ansvar som samfunnsborger, ikke bare som mor og omsorgsperson. Det handler om å vise engasjement for den verden du lever i, det handler om å være et forbilde for neste generasjons kvinner og menn. Barn gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør.

Din plikt

Du, norske kvinne anno 2013, du kan like det eller ikke like det, men faktum er at du lever i kanskje verdens beste land når det gjelder kvinners rettigheter og muligheter, du er en del av dette samfunnet, du har en plikt til å gi noe tilbake til samfunnet som gir deg den friheten og de mulighetene du har. Og nei, samfunnet trenger ikke flere cupcakes, rosablogger og fantasifulle matpakker nå, samfunnet trenger ditt engasjement, det trenger at du tar ansvar. Samfunnet trenger deg, slik du trenger samfunnet.

Ved stortingsvalget i 2009 var det en million velgere som ikke stemte. Lav valgdeltagelse er en trussel mot demokratiet. Hvor mange vil stemme nå i 2013?

Du har stemmerett! Stemmerett er en rett som ikke er noe verdt hvis den ikke brukes.

Kom deg opp av sofaen, kvinne! Kom deg ut, gjør din plikt. Og fremfor alt: hedre tidligere medsøstres avgjørende innsats, bruk din stemme i valget 2013.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering