Den såkalte Tunnelsikkerhetsforskriften gjelder for tunneler på riksveinettet som er lenger enn 500 meter. I Norge finnes det i dag 253 slike tunneler med en samlet lengde på 524 km. Men om lag 30 av disse er bygget etter at forskriften kom i 2007, og er dermed i henhold til kravene. Og noen eldre tunneler er allerede rehabilitert.
- Det gjenstår rundt 200 tunneler som må rehabiliteres før 1. april 2019, sier Statens vegvesen i en pressemelding.
Vil koste syv milliarder
Vegvesenet har beregnet at det vil koste rundt syv milliarder kroner å innfri Tunnelsikkerhetsforskriften.
Bildespesial: Se bildene fra ulykkestunnelen
I de fleste eldre tunnelene er det behov for mindre tiltak, mens det for noen er snakk om omfattende utbedringer.
Statens vegvesen holder nå på med et handlingsprogram for perioden 2014-2017 som vil bli offentliggjort i januar. Hva som må gjøres i hvilke tunneler er dermed ikke klart ennå.
Tunnelsikkerhetsforskriften inneholder en rekke unntak for tunneler som allerede er i bruk. Blant annet forlanges det ikke at man bygger om selve tunnelen, det er også unntak for stigningsgrad og havarilommer.
VGTV: Fryktet det verste i tunnelbrannen
- Det er ikke sånn at gamle tunneler automatisk skal ivareta alle nye krav. Tunnelene er ikke farlige selv om de ikke er godkjent, sier Lars Aksnes, direktør for vegdirektørens styringsstab til VG.
- Det er heller ikke slik at alle gamle tunneler skal rustes opp. Krav om rømningsvei gjelder ikke gamle tunneler, bare nye, utdyper Aksnes.
Krav om belysning
Men noen ting kommer de ikke unna. Det skal nemlig finnes normal belysning inne i alle tunneler samt sikkerhetsbelysning i tilfelle strømbrudd og rømningslys.
Og alle tunneler lengre enn 3000 meter og med flere enn 4000 kjøretøy i årsdøgnstrafikk skal ha en kontrollsentral. Men denne kan sentraliseres slik at
en sentral overvåker flere tunneler.
Er tunnelene så trafikkerte at de må ha en kontrollsentral, skal de også ha videovervåkingssystemer og et system som automatisk kan oppdage hendelser i trafikken slik som biler som stanser og eventuell brann.
I går fungerte ikke nødsambandet under
brannen i Gudvangatunnelen.
Aksnes påpeker at det å kjøre i tunnel - utrolig nok - faktisk er noe av det sikreste du kan gjøre. Og hittil har ingen omkommet som følge av brann i tunneler her til lands.
- Tunneler er noe av det sikreste veilelementet vi har, sier han til VG og minner om at de fleste kjører ekstra oppmerksomt inne i en tunnel.
Samtidig er det lite som tar blikket vekk fra veien.
- Men det har stort potensiale for litt alvorlige hendelser spesielt brann, legger Aksnes til.
har vurdert 3634 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!