Onsdag fikk arbeidsminister Anniken Huitfeldt overlevert rapporten som viser at det norske samfunnet hvert år rammes av omfattende trygdesvindel.
Proba samfunnsanalyse har fått i oppgave å undersøke omfanget av trygdesvindel i fem av de norske trygdeordningene. Funnene ble lagt frem på en pressekonferanse onsdag.
Selskapet har sett på ytelsene dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, foreldrepenger og overgangsstønad. Ordningene hadde i 2011 en samlet utbetaling på 121 milliarder kroner.
Rapportens beregninger viser at det har blitt svindlet for disse summene i 2011:
- Foreldrepenger: 475 millioner kroner
- Dagpenger: 455 millioner kroner
- Uførepensjon: 2,5 milliarder kroner
- Arbeidsavklaringspenger: 2,4 milliarder kroner
- Overgangsstønad: 327 millioner kroner
Proba poengterer at disse tallene er basert på anslag, og ikke er reelle svindeltall. Tallene har blitt beregnet gjennom intervjuer med flere eksperter og NAV-ansatte fra hele landet.
I undersøkelsene har også forskerne sammenlignet trygdesvindelen i Norge med andre land, og den sammenligningen kommer ikke Norge godt ut av.
- Det er mye som tyder på at det er mer svindel med trygdeordningene i Norge enn det er i Sverige. Det kan komme av at vi har hatt mindre oppmerksomhet rundt dette i Norge, sier forsker Helene Berg ved Proba Samfunnsanalyse.
Hun mener det er svært sannsynlig at trygdesvindelen i Norge ligger på det nivået de har funnet i rapporten.
Bekymret minister
Arbeidsministeren advarer mot at de usikre tallene ikke skal føre til at det tas tak i problemet.
- Dette må vi ta veldig alvorlig. Vi har et velferdssamfunn som er bygd på tillit, men det holder ikke alene. Det må også baseres på kontroll, sier Anniken Huitfeldt.
Hun fortalte at regjeringen allerede har iverksatt flere tiltak for å hindre den omfattende trygdesvindelen. Blant annet skal offentlige register samkjøres, utenlendingsmyndighetene skal ha meldekrav til NAV og det skal bli legitimasjonsplikt hos leger.
Arbeidsministeren vil ikke anslå hvor mange av de svindlede milliardene som vil forbli i felleskassen med de nye tiltakene. Hun poengterer at seksti prosent av de som faktisk blir tatt av trygdesvindel, har blitt oppdaget gjennom registersamkjøringen mellom offentlige etater.
- Det er klart at de nye redskapene vi gir til NAV gjør at flere tas, og det gjør det mer utrygt å svindle, sier Huitfeldt.
NAV-direktør Magne Fladby har ansvaret for at etatens midler havner i riktige hender. Han mener den nye rapporten vil gjøre det enklere for NAV å se hvor de skal rette innsatsen for å hindre økt trygdesvindel. Og verktøykassen er klar.
- Det er klart at dette er mye penger, men rapporten gir godt grunnlag for å vurdere videre tiltak. Vi har i stor grad fått de virkemidlene vi har foreslått, men vi vil vurdere om vi har behov for ytterligere tiltak, sier Fladby.
Flere rapporter
Tidligere i år la Huitfeldt frem en rapport som viste at trygdesvindel har økt betraktelig
de siste årene. I 2012 ble det anmeldt trygdesvindel for 210 millioner kroner. Året før var det tallet 189 millioner kroner, mot 134 millioner året før der igjen.
Rapporten som ble fremlagt viste at bedrageri med dagpenger utgjør nesten halvparten av det svindlede beløpet.
- En typisk svindelsak er at man oppgir færre timer på meldekortet enn det man faktisk har jobbet, sier NAV-direktør Joakim Lystad.
Sannsynligvis er det store mørketall når det kommer til trygdesvindel. Analyseselskapet SAS Institute AS har gjennomført en beregning som viser at over ti milliarder kroner forsvinner fra NAV gjennom feilutbetalinger og svindel.
- Dette er langt fra et overdrevet anslag. NAV har et forklaringsproblem når de bare avdekker 210 svindelmillioner i fjor, sier Simen Pedersen i SAS Institute.
NAV-systemet forvalter over 300 milliarder kroner, eller en tredjedel av det totale statsbudsjettet.