Kampen om muslimenes sjel

 

Naser Khader,poltiker og forfatter.
Initiativtaker til Demokratiske muslimer, som ble startet etter Muhammedkarikaturene i Danmark. Har sittet på Folketinget for Konservativt Folkeparti, skriver ukentlig i Berlingske Tidende.

Den utfordringen som Norge, Sverige og Danmark står overfor med hensyn til økende radikalisering av herboende muslimer, har mange likhetstrekk. Nøkkelen til å bekjempe ekstremistene ligger i høy grad hos de moderate muslimene, men de kan ikke klare det uten støtte fra samfunnet omkring dem.

 


90 prosent passive

Muslimer i mange vestlige land kan grovt deles inn i ca. 5 % ekstremister, 5 % progressive og 90 % passive. Der foregår en konstant kamp om sjelen til de 90 %.

Det er enormt viktigt at islamistene taper denne kampen. Og vi må ikke være redde for å gjøre det som skal til for å bremse islamistene. De som truer med vold, skal rettsforfølges og straffes hardt, de som ikke har statsborgerskap må så langt som mulig utvises.

Yrkesforbud

Vi skal ikke la ekstremister arbeide med våre unge mennesker. Dersom det krever et yrkesforbud, vil jeg ikke være avvisende til det. Jeg går ikke inn for sinnelagskontroll, men jeg mener ikke, at ekstremister skal arbeide med unge, hverken som sosialarbeidere, pedagoger eller integrasjonskonsulenter - deres ekstremisme gjør dem inhabile til å ivareta denne type stillinger (Man kan jo heller ikke bli politimann, hvis man har en kriminell fortid ...).

Det er en langt og meget seig prosess å komme ekstremismen til livs. Selvfølgelig skal man straffe når lovene brytes, men den viktigste delen av kampen er forebygging mot ekstremisme. Her er man nødt til å starte tidlig - allerede i barnehagene.

Allahs politi

Utover det er det ytterst viktig at vi er oppmerksomme på dem jeg kaller Allahs selvbestaltede politi. Det vil si islamister som gjør seg til dommere og ordenshåndhevere (og noen ganger bødler) over for alminnelige muslimer. De irettesetter, hvis de mener, man ikke er en «god muslim». Det er især dem, som er med og skaper parallelsamfund, hvor sharialoven er hevet over staten og de demokratiske, menneskelige lovene. Allah's selvbestaltede politi er til stor skade for integrasjonen, og derfor er der bruk for et oppgjør med dem. Hvis man ikke konfronterer dem - oppfattes det som en aksept av holdningene deres. Og det er dessverre ikke langt fra ord til handling.

For et par år siden besøkte jeg en barnehage, hvor noen av pedagogene var i villrede om hvordan de skulle forholde seg til at noen av de muslimske barna kom med uttalelser om at president Bush og jøder skulle drepes. Jeg spurte pedagogene om hvordan de ville forholde seg, hvis det var et barn med dansk opprinnelse, som kom fra et nazistisk hjem, som kom med slike uttalelser.

Da svarte de at så ville man ha satt de små guttene på plass, kontaktet foreldrene, og fortalt at man ikke ville høre slike uttalelser. Denne form for doble standarder opplever jeg altfor ofte i de nordiske samfunnene.

Problematisk

Det er dypt problematisk, for hvordan skal de muslimske barn lære hva som er riktig og galt, hva som er demokratisk og udemokratisk, hvis rollemodellene ikke sier fra?

Og det kan saktens la sig gjøre, at endre folks idiotiske holdninger. Selv oplevede jeg noe lignende, da jeg gikk på gymnaset, og kun hadde bodd i Danmark i 6 år. Jeg kom med en - syntes jeg den gang selv - smart bemerkning om, at alle homoseksuelle skulle drepes og brennes i helvete. Det var ikke en tanke, jeg noensinne før hadde satt spørsmålstegn ved, men mine danske lærer og mine danske klassekamerater ble så forarget og vrede, at jeg i lang tid etter var meget forskrekket over at vi kunne være så uenige på dette punkt.

Men det tvang mig til at reflektere over mine egne holdninger. I dag tar jeg kraftig avstand fra idiotiske holdning som ung, og er i dag takknemlig for at jeg ble irettesatt.

Samfunnets ansvar

Her har samfunnet et ansvar for at støtte de moderate og demokratiske muslimer. Dessverre skjer det altfor ofte, at politisk korrekte meningsdannere direkte motarbeider og forsøker å underminere de moderate muslimer. De mennesker kan være så politisk korrekte i deres oppførsel, at det kan minne om fanatisme, kaller jeg 'Hallal-hippier'. Jeg har utallige ganger opplevd, at disse folk går til angrep på mig. Ofte fordi jeg kritiserer de muslimer som tar islam til ekstreme nivåer. Til syvende og siste ender disse velmenende tåpene dessverre ofte med at styrke ekstremistenes sak.

Ikke dialog med ekstreme

Jeg er overbevist om, at hvis man vil hjelpe og støtte de moderate muslimer, skal man gå i dialog med dem - ikke med ekstremistene.

Under Muhammedkrisen var det i Danmark sådan, at man kalte noen av de imamer som hadde vært mest kritiske overfor Danmark inn til dialog. Flere av disse hadde også vært med på å spre vreden og harmen til hele den muslimske del av verden. Man inviterte til gjengjeld ikke noen moderate muslimer med til disse møtene. Hadde den danske regjeringen tenkt seg litt bedre om, hadde de som minimum valgt å la muslimene være bredt represent i en slik dialog.

Derfor er det viktig, at man ikke trekker ekstremistene inn i de store beslutninger, for på den måten kommer man til at anerkjenne deres synspunkter - synspunkter, for for flesteparten av dem går direkte imot demokratiet.

Kriminelle

I Danmark har man i flere tilfeller i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse, brukt ekstreme muslimer til at få unge ut av kriminalitet.

Ekstremistene har faktisk en relativt høy suksessrate med dette arbeidet. De får forbløffende mange unge ut av kriminalitet, problemet er bare, at de samtidig får disse unge inn i ekstremisme. Jeg mener det er fullstendig vanvittig å overlate våre unge i ekstremistenes klør. Jeg vil faktisk til hver en tid foretrekke tre kriminelle fremfor en ekstremist.

Under Muhammedkrisen var jeg med på å starte en parablyforeningen Demokratiske Muslimer. Vi hadde, utover foreningen, også en støtteforening, som hovedsakelig besto av danske forretningsfolk og kulturpersonligheter. Etter Muhammedkrisen er debatten blitt langt mer nyansert. Vi opplevde at det ble lettere for muslimer å få jobb i Danmark, fordi man ikke lengre kan skjære alle over en kam. På denne måten er mange myter og forestillinger om muslimer også blitt avlivet hos den bredere del av befolkningen. Utover det er jeg overbevist om, at kampen mod. ekstremisme virker best, hvis den kommer innenfra - hvis det er muslimene selv som tar avstand. Det virker sterkest.

Mitt råd

Men mange moderate muslimer er tilbakeholdne med at stille seg frem i offentligheten og ta klar avstand fra islamistene. Det er fordi de frykter konsekvensene av de tar avstand. Det er et ganske utbredt problem, at ekstremistene forsøker å undertrykke den store del av muslimene, bl.a. ved trusler og utstøtning av moderate muslimer fra f.eks. moskeene. Mitt beste råd til Norges moderate muslimer er at de danner en forening à la 'Demokratiske muslimer'. Det er viktig at de står sammen og tar klar avstand fra ekstremisme i dette prosjektet. De må starte en slags folkebevegelse imot ekstremisme. Og ikke minst: La deres innbyrdes akademiske uenighet ligge i mellomtiden.