|
|
KIRKEMINISTER: Rigmor Aasrud (Ap). Foto: KNUT ERIK KNUDSEN/VG
|
Kirkeforliket som etter planen skal tre i kraft i år, går ut på at religiøs virksomhet ikke lenger skal være en del av statens ansvarsområde på samme måte som tidligere.
Det betyr i første omgang at myndigheten til å utnevne/tilsette proster og biskoper blir overført fra kirkelig statsråd til et kirkelig organ. Vilkåret for dette var et godt nok demokrati i kirken. Ved kirkevalget i høst deltok bare 13,4 prosent av medlemmene i kirken og én av ti stemmesedler ble forkastet.
Men dette er tilfredsstillende nok til å gjennomføre grunnlovsendringene, mener Aasrud.
- Hvis jeg blir spurt om å gi et råd til Stortinget så mener jeg nok at det er det, men det er forbedringspunkter som vi må jobbe med framover, sier ministeren.
Men teologiprofessor Kjetil Hafstad ved Universitetet i Oslo mener kirken ikke er klar for mer frihet og han ber politikerne tenke gjennom planen.
- De bør vente fordi kirken ikke er demokratisk, kirken mangler en demokratisk kultur og mangler toleranse for motsigelser internt, sier Hafstad.
Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen



