Faremo myker opp reglene for familiegjenforening

- I en ny forskrift gir vi større rom for fleksibilitet i en del saker hvor regelverket har virket unødig rigid, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo til VG Nett.

Faremo vedgår at innstrammingene i inntektskravet fra 2010 har ført til uheldige enkeltavgjørelser i saker om familieinnvandring. Dette vil hun nå forhindre i fremtiden.

Endringene innebærer blant annet at det skal kunne gjøres unntak fra inntektskravet overfor familier som har levd i et langvarig og etablert familieliv over flere år med felles barn.

For personer som oppfyller inntektskravet fremover i tid skal det bli større mulighet for å gjøre unntak når det gjelder inntektskravet for foregående år.

- Regelverket må ikke virke unødig firkantet overfor personer som for eksempel har studert i utlandet, hatt friår eller reist, og hvor kravene til tidligere inntekt derfor ikke har vært tilfredsstilt, sier Faremo.

Flere vil få opphold

I 2010 kom den nye utlendingsloven som gjorde det vanskeligere å søke om familiegjenforening. Tidligere ble det ikke stilt noen krav til den norske partneren, men nå må den som ønsker å få familiegjenforening i Norge kunne dokumentere inntekt til å forsørge sin partner både bakover og fremover i tid. Hensikten er at den som kommer til Norge, ikke skal trenge støtte fra det offentlige.

Det såkalte underholdskravet er satt til lønnstrinn 8, som i dag utgjør 242.400 kroner. Som en følge av de strenge reglene har flere familier blitt nektet å bo sammen i Norge.

Innstrammingene førte til at bare halvparten så mange familiegjenforeningssaker ble innvilget i 2010 sammenlignet med året før. Departementet har ikke regnet på hvor mange flere familier som kan regne med opphold som følge av de nye reglene.

- Den enkelte sak må vurderes, men sett opp mot noen av sakene som har versert i media det siste året, så er det opplagt familier som med dette vil kunne forvente endret resultat, sier Faremo.

UDI har fått frist på seg til 15. august til å iverksette de nye retningslinjene.

- Vi er glade for at det nå blir vist mer rom for skjønn når det gjelder underholdskravet. Det har vært et ønske fra oss og instruksen kommer på bakgrunn av anbefalinger fra UDI, sier Christine Wilberg, fungerende avdelingsdirektør i oppholdsavdelingen i UDI.

UDI vil fra i dag av ikke sende ut avslag i saker som kan være omfattet av de nye unntakstilfellene. De som allerede har fått avslag kan anke eller søke på nytt.

Skjerper inntektskrav

Samtidig som regjeringen myker opp og åpner for større skjønn i gjenforeningssaker, vil de gjøre det vanskeligere for dem som vil hente en ny ektefelle til Norge.

- Etter sommeren vil vi sende ut et høringsbrev hvor vi foreslår å stramme inn kravet til underholdskravet ved familieetablering. I dag er underholdskravet for gjenforening og etablering det samme, men vi foreslår kravet til etablering økt med 20.000 kroner, sier Faremo.

Personen i Norge må dermed kunne dokumentere inntekt på 261.700 kroner.

- Med det kostnadsnivået vi har i Norge har vi vurdert det riktig å heve inntektskravet i lys av formålet med bestemmelsen, som er å sikre underholdsevne og integrering, samt hindre tvangsekteskap. Da er arbeid helt sentralt, sier Faremo.

SV uenig med Faremo

Forslaget er stikk i strid med regjeringspartner SVs ønske.

- SV er glad for at vi har fått på plass viktige endringer som sikrer at flere får gjenforenes med familien sin i Norge. SV er imidlertid imot skjerpingen på 20.000 kroner, sier Aksel Hagen, stortingsrepresentant for SV og leder av kommunalkomitéen.

INTERN REGJERINGSSTRID: SV vil senke inntektskravene både ved familiegjenforening og familieetablering av hensyn til barns beste, sier SVs Aksel Hagen. Foto: NTB Scanpix

Regjeringspartiet vil senke inntektskravet både ved familiegjenforening og familieetablering, først og fremst av hensyn til barna.

- Vi vet hvor viktig det er at barn lever i en stabil situasjon sammen med begge foreldrene. Jeg er derfor glad for de endringene som ligger nå vedrørende barn. I tillegg skal vi følge opp regelverket og vurdere om det har urimelig virkning for barns mulighet til familieinnvandring, sier Hagen.

Han sier SV likevel ikke føler seg overkjørt av regjeringspartner Ap.

- Vi har blitt enige om mange gode endringer, og hatt en fin diskusjon der vi mener litt ulikt. Forslaget sendes nå ut på høring, slik at høringsinstansene kan komme med sitt. Konklusjonen er ikke tatt, understreker Hagen.

Ingen tiltak mot diskriminering

Langt flere kvinner enn menn får i dag avslag på søknad om å få sin utenlandske ektefelle til Norge. Denne praksisen kan være kjønnsdiskriminerende, slik Likestillingsombudet har påpekt. Likevel er det ingen tiltak i Faremos instruks for å motvirke dette.

- Det er ingen tiltak i denne omgang fordi vi ønsker en grundigere gjennomgang av dagens regelverk. Vi kan rett og slett ikke nok om dette i dag. Det er viktig å få belyst om det er utilsiktede forskjeller mellom menn og kvinner i dagens regelverk, og derfor ber vi UDI om en redegjørelse innen et år, sier Faremo.

- Dette er et steg i riktig retning fra regjeringens side, men langt ifra nok. Blant annet mangler det fullstendig tiltak i forhold til at dobbelt så mange kvinner enn menn får avslag på søknad om familiegjenforening, sier Terje Breivik, nestleder i Venstre.

Det er heller ikke åpnet for at ektefellen kan bidra til å oppfylle inntektskravet, slik Venstre ønsker. Som hovedregel vil det fortsatt være referansepersonen som må oppfylle inntektskravet, selv om de nye retningslinjene i større grad åpner for at søkerens inntekt også kan tas i betrakning i saker hvor familien tidligere har bodd i Norge.

Venstre er skeptisk til at regjeringen vil skjerpe kravet til familieetablering.

- Inntektskravet må ikke være absolutt, det må være mulig for mer skjønn også i disse sakene, sier Breivik.

- Dette er ikke nok

Heller ikke Frid A. Gaare, leder av organisasjonen Grenseløs Kjærlighet, som jobber for å sikre rettighetene til personer som søker familiegjenforening i Norge, mener at Faremo gjør nok. Organisasjonen hadde håpet at inntektskravet ble senket.

- Det vil fortsatt være kjempemange som vil ha problem med å få ektefellen til Norge. Inntektskravet er allerede for høyt for kvinner som jobber deltid eller er hjemme med barn. Regelverket slår også urimelig ut for folk som studerer eller har jobbet i utlandet, der inntektsnivået ikke kan sammenlignes med i Norge, sier Gaare.

I dag får mange avslag på familiegjenforening fordi de går på arbeidsavklaringspenger, noe UDI ikke regner som inntekt.

- Vi ser ikke snyltere, men folk med alvorlige sykdommer som ikke får familiegjenforening. Disse bør det tas hensyn til, sier Gaare, som i dag må råde mange par til å flytte til Sverige for å kunne bo sammen.

Gaare heller ikke overbevist om at de nye retningslinjene vil bli fulgt opp i praksis.

- Vi vil vente å se hvor vide rammene til skjønn faktisk er.