(VG Nett) LO, YS og Unio krever 12 ekstra fridager for statsansatte, mens seniormedarbeidere kan få 22 flere fridager.
Ordninger for statsansatte:
- FERIE: Alle ansatte i staten har krav på fem ukers ferie, 25 dager - pluss fem ekstra feriedager for alle over 60 år.
- SENIORDAGER: Alle statsansatte over 62 år får åtte fridager i året - pluss inntil seks dager som kan avtales med lokal arbeidsgiver.
- VELFERDSPERMISJON: Inntil 12 dager med lønn i løpet av året for omsorg for nære pårørende, inngåelse av ekteskap, barnehagetilvenning, deltagelse i idrettsstevner og lignende.
- OMSORG FOR SYKT BARN UNDER 12 ÅR: Inntil 10 dager, eller inntil 20 dager for aleneforsørgere. Har man tre eller flere barn får man inntil 20 dager, eller inntil 30 dager som aleneforsørger.
- OMSORG FOR KRONISK SYKE BARN UNDER 18 ÅR: Inntil 20 dager med lønn, eller inntil 40 dager ved aleneomsorg.
- EKSAMENS/LESEDAGER: Inntil 21 dager.
- OFFENTLIGE VERV: Inntil 12 dager.
- FLEKSIDAGER: Inntil 24 hele eller 48 halve dager som kan jobbes inn på andre tidspunkt.
- I tillegg kommer retten til permisjon med lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon, to uker pappafri ved fødsel og rett til to timer daglig fri til amming.
- Akademikerne har også reist krav om permisjon med full lønn ved stebarnsadopsjon og omsorgsovertagelse.
Om sistnevnte får innfridd 22 nye feriedager, utgjør dette én måneds arbeid.
Forhandlingene brøt sammen i forrige uke. Allerede i morgen møtes partene hos Riksmeklingsmannen.
VG har bedt om å få innsyn i kravene i årets hovedoppgjør i staten, noe Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har innvilget. Det avslører oppsiktsvekkende krav om stadig flere statlige fridager:
10 dager fri med lønn til omsorg for nære pårørende (syke foreldre).
To nye dager i velferdspermisjon; en økning fra 12 til 14 dager
Og enda flere fridager for de eldste arbeidstagerne.
Ekstra seniorfri
Organisasjonen Akademikerne sitt krav er enda mer omfattende. De ønsker at alle som har fylt 62 år, skal kunne ta fri 28 arbeidsdager i tillegg til 30 dagers ferie hvert år.
Det er nær tre måneder seniorfri i året - i tillegg til mulighetene for fri med lønn som de har fra før.
I dag har de rett til åtte dager fri med lønn, pluss inntil seks dager som kan avtales lokalt.
- Det er nå engang jobben vår å kjempe for bedre rettigheter for medlemmene, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat til VG. Hun mener at alle forslagene om friordninger er godt begrunnet
- Til stor nytte
- Det er et uttalt ønske fra regjeringen om å få flere til å stå lengre i jobb. Seniorpolitiske fridager har vist seg å være nyttig, sier Rikke Ringsrød, Akademikernes forhandlingsleder i staten, til VG.
- Men med tre måneder fri med full lønn i året rekker man vel ikke å jobbe spesielt mye?
- Disse arbeidstagerne er til stor nytte for arbeidsgiverne. Det er bedre at de er ni måneder i jobb enn at de forsvinner ut av arbeidslivet, sier Ringsrød.
Siden 2005 har retten til inntil to ukers fri for å pleie gamle foreldre eller andre pårørende vært lovfestet - men uten rett til full lønn.
Det har både LO Stat, YS, Unio og Akademikerne tenkt å gjøre noe med nå. Akademikerne krever fem hele og 10 halve dager fri med lønn, mens de andre ønsker ti dager i året med full lønn.
Fra før kan de statsansatte søke om velferdspermisjon i inntil 12 dager med full lønn for dette formålet.
- Dette er en svært liten gruppe, men vi mener det er rimelig at de får fri med lønn, sier Ringsrød.
- Lønn betyr mest
Hun går imidlertid langt i å antyde at lønn er viktigere enn fridager i årets oppgjør:
- Når vi vet at statlige akademikere tjener 70 prosent av kollegene i privat sektor, er det nok lønn som betyr mest i oppgjøret, sier Ringsrød.
- Jeg skjønner at det kan se litt spesielt ut med krav om såpass mange nye fridager, men Staten er ikke akkurat lønnsledende og da må vi forsøke å sikre oss andre goder som gjør at Staten også forblir en attraktiv arbeidsplass, sier Pål Arnesen, leder for YS Stat.
- Bakgrunnen for både kravet om 10 dager betalt omsorg for nære pårørende og seniortiltakene, støtter under arbeidslinjen: Vi ønsker å tilrettelegge for eldrebølgen, hvor stadig flere får eldre foreldre å pleie. Og så mener vi at å jobbe mindre, vil gjøre at flere vil velge å jobbe lenger, sier han.
Får støtte
Forhandlingssjef Arne Johannessen i UNIO deler argumentene.
- I tillegg er det slik at omsorgsapparatet allerede er overbelastet og at det kan være avlastende å få pårørende til å bidra ekstra.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap), ansvarlig i regjeringen for tariffoppgjøret, vil ikke kommentere frikravene fra organisasjonene.