Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Ordningen gjør at mange barn med skjør helsetilstand blir psykisk syke advarer barneleger og psykologer.
- Jeg har sympati med de barna som har det vanskelig og har forståelse for at de er i en vanskelig situasjon, men vi har ikke mulighet til å innvilge opphold til alle som er under 18 år når de kommer til Norge, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet til VG Nett.
HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM ASYLBARNA?
2200@VG.NO || SMS/MMS til 2200 || 22000000
Regelendring
Fram til 2009 var det slik at de aller fleste barn som kom alene til Norge fikk opphold dersom det kunne påvises at de var under 18 år, og man ikke kunne spore opp foreldre eller andre omsorgspersoner i hjemlandet.
- Det vi så i 2009 var at vi brukte veldig store ressurser på å behandle søknader og bosette enslige mindreårige asylsøkere. Dette måtte vi gjøre uavhengig av om de hadde behov for internasjonal beskyttelse eller ikke, sier Lønseth.
- For eksempel brukte vi 950 millioner kroner på dette i 2009. Det er mye sammenlignet med at vi brukte 750 millioner kroner på hele det humanitære budsjettet i Afghanistan samme år.
Så innførte regjeringen tre innstramninger overfor enslige mindreårige asylsøkere, eller EMA som de kalles på asylspråket:
Barn som allerede hadde søkt asyl i andre land i Schengen ble sendt tilbake dit, etter den såkalte Dublin-ordningen. Det ble innført en strengere og mer presis alderstesting. Og barn som ikke får asyl gis såkalte «tidsbegrensede midlertidige opphold» fram til de fyller 18 år og skal sendes hjem.
I den siste gruppen har 149 barn fått slike tiltak, og det er blant dem psykologene advarer mot at mange får psykiske belastninger.
|
|
STRENG LINJE: Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN/VG
|
- Sånn sett skjønner jeg bekymringen til dem som uttaler seg i VG. Men det finnes få alternative boløsninger enn mottak, og de mindreårige får en mye tettere oppfølging enn voksne.
Mange til Norge
Siden innstramningene ble innført har ankomsttallene for enslige mindreårige asylsøkere sunket fra over 2500 i året til under halvparten i år.
Lønseth mener Norge mottok «uforholdsmessig mange» mindreårige asylsøkere i 2009 - nestflest i Europa i rene tall etter Storbritannia og klart flest i forhold til folketall.
Regjeringen har også begrunnet innstrammingen med å begrense antallet mindreårige som sendes ut på flukt alene. Dette for at barn skal spares for farlige og ofte traumatiserende reiser langs smuglerrutene til Europa.
Men her viser nye tall fra UNHCR at antallet barn som flykter på egenhånd til Europa er like høye.
- Antallet barn som ankommer for eksempel Sverige har steget samtidig som tallet har sunket i Norge. Var det viktigst at barn ikke skulle legge ut på flukt, eller at flukten ikke skulle bringe dem hit?
- Tiltakene har vært vellykket på å begrense antallet slik at ikke Norge mottar uforholdsmessig mange, sier Lønseth.
- Men så stemmer det at tall fra FN viser at antallet som flykter er stabilt. På det internasjonale bildet skulle jeg gjerne sett at det var gjort mer forskning, mange registrerer seg jo aldri, og man vet ikke hvordan utviklingen blant dem som oppholder seg ulovlig er, fortsetter han.
Vil ha vekk «grunnløse»
Lønseth sier norsk asylpolitikks mål om å gi dem som har et beskyttelseskrav god oppfølging, forutsetter en strengere politikk mot dem regjeringen mener har «grunnløse søknader».
- Men det er snakk om 149 barn, hvorav de aller fleste uansett ikke kan returneres når de blir voksne. De får dyr oppfølging og saksbehandling mens de er her. Hadde det ikke vært billigere å la denne gruppen bli?
- Isolert sett for de 149 barna så kanskje, men man må se tiltakene i helhet, og samlet sett for EMA har utgiftene gått ned. Samtidig gir vi disse barna best mulig tilbud mens de er her, i form av blant annet tilbud om opplæring.
Lønseth er også klar på at mindreårige på venteopphold skal få likeverdig helsetilbud som norske barn.
- Men vi ønsker en kartlegging av situasjonen for alle barn i norske mottak, slik at vi bedre kan identifisere sårbare mindreårige. Her kan vi bli bedre.
