Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
- Vi ser at folk blir forført av barnets følelser, når det vitner om vold og seksuelle overgrep. Om barnet gråter eller er sint påvirker det spørsmål om troverdighet, skyld og straffeutmåling, sier seniorforsker Ellen Margrethe Wessel ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til eget nettsted.
Reagerte på følelser
Studien ble gjennomført ved at forsøkspersoner fikk se videopptak av et konstruert vitneavhør av en jente på 11 år som hadde skuespillererfaring.
Hun fortalte om farens overgrep mot henne med fire forskjellige følelsesuttrykk: Trist, nøytral (følelsesløs), sint og positiv.
Reaksjonene til forsøkspersonene viste at jentas følelsuttrykk var avgjørende for hvilken tiltro de hadde til jentas forklaring.
- Dette er et veldig viktig funn. Hvordan barnet oppfører seg under avhøret påvirker spørsmålet om skyld og lengden på straffen. Barn som har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep har ofte atferdsproblemer, viser mye aggresjon og ustabilitet, så sinne er en ganske vanlig reaksjon, sier Wessel.
Kvinner mer påvirket
I tillegg avdekker studien store forskjeller mellom hvordan menn og kvinner, for eksempel i en jury, reagerer på vitnemålet.
Mennene hadde mindre tillit til jenta når hun hadde uttrykk som flaue smil og fliring, mens kvinner reagerte mest negativt når jenta opptrådte som sint.
På spørsmål om skyld var forskjellene enorme. Mens hele 72 prosent av kvinnene ønsket en skyldig dom ønsket kun 48 prosent av mennene det samme.
Trenger kunnskap
|
|
BARNEOMBUDET: Ane Gjerde er rådgiver ved Barneombudetets barnevern- og familiesaksavdeling. Foto: Barneombudet
|
- Dette viser det vi har sett gjennom flere undersøkelser om barn i straffesaker, nemlig at vi må ha kompetente folk til å avhøre barna. Voksne må være i stand til å legge til rette for at barn får vitnet på en god måte, sier rådgiver Ane Gjerde ved Barneombudets barneverns- og familiesaksavdeling.
I undersøkelsen responderer forsøkspersonene negativt når barna ikke vitner på «den korrekte måten».
- Det finnes ingen korrekt måte for et barn å vitne på. Barn er kompetente vitner uansett. Det som er avgjørende er at dommerne og andre rettsaktører er kjent med barns forutsetninger for å vitne, sier Gjerde.
Må lytte
Hun peker også på at undersøkelsen legger vekt på hvor viktig det er å være oppmerksom på all kommunikasjon som barnet gir i avhør.
- Undersøkelsen er viktig fordi den legger vekt på at det ikke bare er det barnet faktisk sier, men også at ikke-verbal kommunikasjon er en viktig del av det å lytte til barn i avhør, sier hun.
Gjerde er også opptatt av at de ikke-profesjonelle aktørene i en rettssal også kjenner til måten barn kommuniserer på.
- Når barn skal vitne er det en spesiell situasjon fordi de ikke har det samme ordforrådet som voksne. Da er man enda mer nødt til å være observant på barnets uttrykksmåte. Barn kan reagere på en måte som en jury og andre voksne på forhånd tenker at ikke er en normal måte å reagere på.
- Derfor tror jeg det er viktig at for eksempel en jury får en innføring i barns måter å kommunisere på og at det er like naturlig å le som å gråte, sier Ane Gjerde.
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
