Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
FN har ikke klart å gjøre noe med krisen i Syria på grunn av uenighet mellom de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.
- Dette er ett av de gode argumentene for reform av Sikkerhetsrådet. Men FN vil aldri være mer enn det FNs medlemsstater vil det skal være, sier utviklingsminister Heikki Holmås (SV) til NTB.
Han vil likevel ikke si noe konkret om hvordan Sikkerhetsrådet skal reformeres eller når det bør skje.
FN-ledet verden
FN-meldingen er den første i sitt slag på 15 år og tar til orde for at FN fortsatt skal være en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk.
- Alternativet til en FN-ledet verdensorden er ikke et godt alternativ. Da må vi bygge på det vi har og utvikle det. Derfor mener vi det er viktig å reformere Sikkerhetsrådet, som er det organet som fatter vedtak om militære inngripener, sier Holmås.
|
|
KRITISERER FN: Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) sier FN fortsatt vil være en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Samtidig kritiserer ministeren FN og spesielt sikkerhetsrådet for å ikke fremstå som én samlet organisasjon. FOTO: FRODE HANSEN
|
Sikkerhetsrådet er FNs viktigste beslutningsorgan og har i dag 15 medlemmer. Fem av dem, nemlig Kina, Russland, USA, Storbritannia og Frankrike, er faste medlemmer og har vetorett i forsamlingen.
Dette systemet ble etablert etter andre verdenskrig og betyr at disse fem alltid har helt avgjørende innflytelse over FNs beslutninger.
- Vanskelig
Mange eksperter mener tiden er overmoden for å reformere rådet. Det kan skje for eksempel enten ved å gjøre noe med vetoretten, eller ved å slippe stormakter som India, Brasil, Sør-Afrika, Tyskland og Japan inn som faste medlemmer.
- Reform av Sikkerhetsrådet er vanskelig. Det er en institusjon som ble opprettet i en helt annen tid etter annen verdenskrig av 51 medlemsstater. Siden har antall stater i verden nesten firedoblet seg, men det har ikke antallet medlemmer av Sikkerhetsrådet, sier forsker John Karlsrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til NTB.
- En utvidelse og noen flere faste medlemmer kan være en mulighet, men jeg tror det er vanskelig å få gjort noe med vetoretten, legger han til.
Jobbe for ett FN
Norge vil ha et tradisjonelt søkelys på menneskerettigheter, likestilling og fattigdomsbekjempelse i høynivåuken i FN.
Samtidig fremholder Holmås at Norge vil jobbe for at FN må fremstå som én samlet organisasjon.
- I det ligger det en helt klar kritikk av at det ikke er slik i dag, sier utviklingsministeren.
Han varsler enda bedre oppfølging i Utenriksdepartementet og Norad av hvordan pengene Norge bevilger til FN-systemet, blir brukt.
Kritikerne mener FN lider under at ulike organisasjoner kjemper mot hverandre snarere enn å samarbeide.
- Vi vil omfordele ressurser og bruke mer på det som fungerer og mindre på det som ikke gjør det. Her ligger det et klart forbedringspotensial, og dette vil vise seg i form av penger i budsjettet, sier han.
har vurdert 439 kommentarer i dag.
Nå tar de seg en velfortjent natts søvn
, og åpner kommentarfeltet igjen kl. 07.00.
Velkommen tilbake da!