Hovedinnhold

Så mye koster ledigheten Norge

<p>TOPPEN NÅDD? Frp-leder og finansminister Siv Jensen sier Nav-analyser «tyder på at det ser ut som om toppen av ledigheten er nådd».</p>

TOPPEN NÅDD? Frp-leder og finansminister Siv Jensen sier Nav-analyser «tyder på at det ser ut som om toppen av ledigheten er nådd».

Foto: Kyrre Lien, VG
Den norske ledigheten koster dyrt. Reduseres den med 4000 personer, gir det 1,3 milliarder kroner mer i statskassen.

Denne saken handler om:

Det viser tall som Finansdepartementet har oversendt til Stortinget. Departementet har beregnet effekten av at flere går fra dagpenger til arbeid.

Her er noen av hovedtallene:

• Hvis ledigheten reduseres med 1000 personer, sparer det offentlige 227 millioner kroner i dagpenger, og øker skatteinntekter med 95 millioner kroner.

Aktuelt: Voldsom vekst i midlertidig ansatte

• Det betyr at en reduksjon i ledigheten med 4000 personer, slik Nav har forespeilet vil skje neste år, vil gi 908 millioner i reduserte dagpengekostnader neste år og 380 millioner flere skattekroner. Samlet sum: 1,288 milliarder kroner.

• Nav anslår at antallet helt ledige vil være på rundt 84.000 mennesker i 2016. Det gir en kostnad på 19 milliarder kroner i dagpengeutgifter. Skulle alle få seg jobb, ville det økt skatteinntektene med 7,8 milliarder kroner.

Finansdepartementet understreker at anslagene for skatt er noe usikre og at svarene på spørsmålet er utarbeidet i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet.

• Ser vi på de reelle utgiftene til ledighet over statsbudsjettet neste år, vil dagpengene koste 16,3 milliarder og tiltakene 9,4 milliarder kroner. Samlet 25,7 milliarder kroner.

Dette tar utgangspunkt i NAV-tallene, som måler de som melder seg hos dem som ledige, som har ligget rundt 80.000 det siste året.

Statistisk sentralbyrå presenterer i tillegg de såkalte AKU-tallene; en omfattende undersøkelse som måler de som oppgir at de går ledige: Det er 137.000 akkurat nå.

En årsak til de store forskjellene er at AKU-tallene tar opp i seg ledige som ikke har rett på dagpenger og som derfor ikke melder seg ledige til NAV.

– Det skulle bare mangle

Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse AS sier det kan bety at kostnadene av ledigheten vil slå mindre inn over statsbudsjettene i årene som kommer.

– Kombinasjonen av historisk lave renter og svak kronekurs, på toppen av høy offentlig pengebruk, skatteletter og ekstra tiltakspakker for Vestlandet, begynner å virke. Det skulle egentlig bare mangle at det gir ringvirkninger og ny aktivitet i store deler av landet.

Han viser til at også Nav nå mener å se lys i enden av tunnelen:

De anslår at det i gjennomsnitt vil være 84.000 helt ledige i år, men at antallet vil reduseres til 80.000 neste år og 76.000 i 2018. Det betyr at den registrerte ledigheten går fra et gjennomsnitt på 3,0 av arbeidsstyrken i år til 2,7 prosent i 2018.

– Siden arbeidsledigheten går videre nedover i 2018, betyr det rundt regnet fire milliarder kroner lavere utgifter på statsbudsjettet de neste to årene, sier Strøm.

Aktuelt: Fortsatt kjølig i industrien

– Roligere puls

Han tror ledighetsnedgangen blir svært godt tatt imot i regjeringen inn imot et stortingsvalgår.

– Jeg tenker nok at pulsen til statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen er roligere nå etter at Nav i forrige uke nedjusterte ledighetsprognosene for de to neste årene, sier Strøm, som advarer mot å tro at det vil gå raskt og smertefritt.

– Det vil ta lang tid før arbeidsmarkedet er friskmeldt. Vi ser stadig nedbemanninger, men heldigvis kommer det også mange tusen nye oppstartsjobber. En slik type omstilling kommer vi ikke utenom i en global konkurransesituasjon hvor teknologien også endrer seg raskere enn før, sier han.

Les: Mange langtidsledige

– Toppen nådd

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun er glad for Navs prognoser.

– Vi bruker mye penger på ledige, fordi det er viktig å få dem raskest mulig tilbake i jobb. Det er bred politisk enighet om at vi skal ha god sikring når folk sliter. At Nav ser lyspunkter i økonomien og ledigheten, tyder på at det ser ut som om toppen av ledigheten er nådd og at den vil flate ut og synke i store deler av landet. Tiltakene våre fungerer, sier Jensen.

Hun er blitt anklaget for å bruke sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk, som økonomen John Maynard Keynes anbefalte i mellomkrigstiden.

– Du risikerer å få Keynes som mellomnavn?

– Vi mener det er viktig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk når det er behov for det, men vi kombinerer det med skattelette og endringer i skattesystemet som gir incitamenter til nyskapning. Gründerplanen vår er et slik eksempel hvor det nå skapes en rekke veldig spennende bedrifter og arbeidsplasser, sier Jensen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks