Hovedinnhold

Arbeidsledigheten koster Norge milliarder

<p>STILLE: Eigersund er en av kommunene som sliter med høy ungdomsledighet. I vår møtte VG arbeidsledige Kristine Myklebust (22), som forteller at  hjembyen har forandret seg som følge av krisen. Flere lokale butikker har stengt, og folk er ikke like mye ute i gatene lenger.</p>

STILLE: Eigersund er en av kommunene som sliter med høy ungdomsledighet. I vår møtte VG arbeidsledige Kristine Myklebust (22), som forteller at  hjembyen har forandret seg som følge av krisen. Flere lokale butikker har stengt, og folk er ikke like mye ute i gatene lenger.

Foto: Frode Hansen, VG
35 milliarder kroner i året. Det er summen det koster Norge når flere enn normalt går ledig over tid, anslår økonomiprofessor.

Denne saken handler om:

Når flere enn normalt går arbeidsledige over tid, fører det til store kostnader for samfunnet.

Det er flere måter å regne ut summene på, men den største årlige kostnaden er tap av verdiskapning. Det mener Torberg Falck, som er økonomiprofessor ved NTNU.

– Kostnaden for samfunnet som følge av høy arbeidsledighet er ressurser vi ikke får brukt. Vi taper den verdiskapning folk med arbeidslyst ikke får bidratt med, sier han til VG.

Han får støtte fra Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

 – De umiddelbare kostnadene er den tapte verdiskapningen som følger av at folk ikke er i arbeid. Disse kostnadene vil minst tilsvare den lønnen som ville vært utbetalt til arbeidstaker, men som ikke blir det, sier Røed.

VG følger arbeidsledighet - Les alle våre saker om temaet her!

Kostnad en: Tap av verdiskapning

Slik har vi regnet ut:

Det totale antallet arbeidsledige i Norge i mai 2016 var 80.342. Grunnen til at VG i stedet har brukt tallet 50.000 ved utregningen av verditap, er fordi det må være noe ledighet i et samfunn for å opprettholde normal omstilling i arbeidsmarkedet.

Summen på 700.000 er gjennomsnittlig kostnad ved ansettelse, inkludert sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. SSB omtaler dette som arbeidskraftkostnader.

Falck mener det samfunnsøkonomiske tapet kan regnes ut slik: Tallet på de som er arbeidsledige utenfor det som er nødvendig for normal omstilling (forskeren anslår at det i dag er 50.000 personer) ganget med gjennomsnittskostnaden for en arbeidstaker i Norge, som er 700.000 kroner.

Regnestykket kan dermed settes opp slik: 50.000 x 700.000 = 35 milliarder.

Hvem sitter igjen med denne kostnaden?

– En del av kostnaden tar staten. Nå bruker vi av oljefondet for å dekke kostnadene gjennom trygd, arbeidsledighetstiltak og lignende. Individene det gjelder tar også mye av kostnadene, ved at de har lavere inntekt enn de ellers ville hatt. Dermed kan man si at samfunnskostnadene deles mellom de berørte individene og staten, sier Falck.

Fikk du med deg? Varsler etterkrigstidens høyeste ledighet

<p>DYRT: Torberg Falck fra NTNU har sett på hva kostnadene av høy arbeidsledighet i Norge over tid kan bli.</p>

DYRT: Torberg Falck fra NTNU har sett på hva kostnadene av høy arbeidsledighet i Norge over tid kan bli.

Foto: NTNU

Kostnad to: Utbetaling av dagpenger

Ole Christian Lien i NAV sier en annen måte å se kostnaden av arbeidsledighetskrisen, er ved å se på økningen i utbetaling av dagpenger.

Utgiftene til dagpenger har økt med 59 prosent siden 2012. Bare de siste to årene har bruken økt med 38 prosent.

Det totale man kan få i dagpenger er 28.900 kroner i måneden.

– Det forventes å bli utbetalt 16,0 milliarder kroner i dagpenger til arbeidsledige i 2016, sier Lien.

– I tillegg er det i 2016 bevilget 8,6 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere. Også her har utgiftene økt de senere årene.

10 nordmenn forteller: Slik rammet oljenedturen oss

<p>ØKNING: Seniorrådgiver Ole Christian Lien i NAV sier de utbetaler mer i dagpenger nå enn på mange år.</p>

ØKNING: Seniorrådgiver Ole Christian Lien i NAV sier de utbetaler mer i dagpenger nå enn på mange år.

Foto: Frode Hansen, VG

Kostnad tre: Økt sykefravær?

Det finnes lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær, men det er reelt å tenke seg at jo lenger noen går ledige, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake til arbeidslivet, mener Falck.

– Det er vanskelig å si om man ser en økning i helserelaterte ytelser på grunn av arbeidsledighet. Forskning viser at det er tyngre og komme i arbeid desto lenger man går ledig. Mye tyder derfor på at det også er langtidskostnader knyttet til vedvarende ledighet, fordi kunnskapsnivået synker når man er arbeidsledig og sannsynligheten for å forbli uten arbeid øker.

Han får støtte fra Lien i NAV:

– Noen studier viser økt langtidsfravær i bedrifter som nedbemanner. Andre studier har vist at det blir færre påbegynte sykefravær i nedgangstider, sier Lien.

NAV forventer å utbetale 155 milliarder kroner i 2016 til helserelaterte trygdeytelser. Det innebærer sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Så langt har vi ikke sett en økning i bruken av disse ytelsene som følge av arbeidsledighetskrisen, men det mulig at det er for tidlig å se sammenhengen.

Eldre rammes av ledighet - Asbjørn ville jobbe i syv år til

Kostnad fire: De skjulte kostnadene

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, har forsket på de skjulte kostnadene av ledighetskrisen. Her er det spesielt to ting som spiller inn.

Den ene er kostnaden av de som faller utenfor arbeidslivet, og som ikke kommer tilbake igjen – enten fordi de havner på trygd eller fordi de trekker seg ut av andre årsaker. 

– Det er vanskelig å regne ut totalkostnaden, det er mange faktorer som spiller inn. Blant annet hvor gammel personer er på oppsigelsestidspunktet, sier Røed.

Den andre er ettervirkningen av at stadig flere unge kommer sent ut i arbeidslivet. 

– Ettervirkningene kan være store. De unge får en dårlig start, og det kan følge dem i flere år, sier Røed. 

Fikk jobb etter to år som arbeidsledig: Det finnes et liv utenfor oljen

Hvorfor har ikke ting gått verre?

Forsker Torbjørn Eika i SSB tror toppen på ledighetskrisen vil komme i løpet av året. Også her er det flere faktorer som spiller inn. Blant annet at fallet i oljeinvesteringene bremser opp, kronekursen er svak, renten er lav og faller videre, og at finanspolitikken er ekspansiv.

– Vi kan stille spørsmålet: Hvorfor har ikke ting gått mye verre? Faktorene nevnt over er de viktigste, i tillegg til mekanismene rundt oljefondet og handlingsregelen. Oljeprisen har også blitt mer enn halvert og de viktigste oljeinvesteringene er i løpet av to og et halvt år er redusert med 32 prosent.

– Samtidig har arbeidsinnvandring til Norge gått kraftig ned. Det reduserer arbeidsstyrken og fører til at færre står i kø.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks