Hovedinnhold

UDI: Bare to av Afghanistans 34 provinser er utrygge

UDI-direktør Frode Forfang legger frem asyl-tall for 2015. Foto: HARALD HENDEN, VG
UDI-direktør Frode Forfang legger frem asyl-tall for 2015. Foto: HARALD HENDEN, VG Foto: Harald Henden, VG
Både Taliban og IS er på fremmarsj i Afghanistan. Men når UDI nå endrer sine sikkerhetsvurderinger, defineres bare to av landets 34 provinser som «generelt utrygge».

Denne saken handler om:

UDI-direktør Frode Forfang kunngjør nå at de har besluttet å definere provinsene Helmand og Nangarhar som «generelt utrygge». Nangarhar er provinsen hvor den afghanske filialen av IS har fått fotfeste, og Helmand har vært under stort press fra Taliban.

Resten av det krigsherjede Afghanistan er imidlertid ikke så utrygt, ifølge UDI-direktøren.

I de resterende 32 provinsene regner ikke UDI sikkerhetssituasjonen som så alvorlig at alle asylsøkere skal beskyttes mot retur dit.

– Vi har foretatt en gjennomgang av oppdatert landinformasjon og på det grunnlaget kommet til en ny vurdering av sikkerheten i de to provinsene, sier Forfang til VG.

– Skal være høy terskel

I høst presset Taliban på i tre provinshovedsteder og den norske E-tjenesten spår at hele fem provinshovedsteder er sårbare i år. De mener også at Taliban styrker sin militære posisjon i alle deler av landet

– Det er, og skal være, en høy terskel for å erklære hele land eller store områder som utrygt for alle. Afghanistan vurderes ikke som et slikt land nå, sier UDI-direktøren.

Bakgrunn: 15 år etter at USA gikk inn i Afghanistan blir sikkerhetssituasjonen stadig dårligere

Norge sender ingen asylsøkere tilbake til Syria, fordi hele Syria er definert som utrygt. Forfang sier at risikoen for sivile i Afghanistan imidlertid er relativt lav og «i hvert fall ikke høy nok til at vi kan erklære det som utrygt for alle».

– Jeg har forståelse for at mange i Norge kan oppleve Afghanistan som utrygt. Men opprørsangrepene som foregår i store deler av landet rettes hovedsakelig mot myndighetsmål, også knyttet til den internasjonale tilstedeværelsen i Afghanistan, sier Forfang.

Derfor var ingen provinser utrygge

UDI har det siste året fått kritikk for sikkerhetsvurderingene av Afghanistan. Grunnen er alle meldingene om at situasjonen på bakken har forverret seg.

I desember 2014 trakk ISAF-styrken seg ut av landet og de afghanske sikkerhetsstyrkene skulle selv ha ansvaret for sikkerheten. 

Da Taliban ni måneder senere greide å ta provinshovedstaden Kunduz, i september 2015, sendte det sjokkbølger ut i verden. Ikke siden den amerikanske invasjonen i 2001 hadde Taliban greid å ta en så stor by.

Og det var på denne tiden at UDI gikk gjennom hele sin Afghanistan-praksis.

Les også: De afghanske brødrene som ble eksempler på «norsk strenghet»

Selv om sikkerhetssituasjonen i landet var forverret, fjernet UDI i januar 2016 sin definisjon av flere afghanske provinser som «generelt utrygge».

28 prosent av afghanerne fikk opphold i fjor

– Det var nærmere 900 afghanere som i fjor fikk flyktningstatus i Norge, og 319 i tillegg som fikk opphold på humanitært grunnlag. Disse utgjorde 28 prosent av alle realitetsbehandlede saker fra Afghanistan, sier UDI-direktør Frode Forfang til VG.

– Tallene viser at vi foretar individuelle vurderinger, sier han.

UDI kunngjorde derimot at ingen provinser i Afghanistan hadde en så alvorlig sikkerhetssituasjon at alle afghanere automatisk er beskyttet mot retur dit.

– Det er viktig å understreke at det var vår vurdering som endret seg, det var ikke situasjonen i Afghanistan som endret seg. Det skjedde ikke noe i Afghanistan på det tidspunktet som tilsa en fornyet vurdering, sier UDI-direktøren.

– Vi har ikke noen agenda

Forfang sier at UDI mot slutten av 2015 hadde definert flere områder som «generelt utrygge» enn det det egentlig var grunnlag for i lov og landkunnskap.

– Det kom veldig mange enslige mindreårige fra Afghanistan høsten 2015, og det gjorde at vi hadde et behov for å gå gjennom vår Afghanistan-praksis, sier Forfang.

– Så dere en mulighet for at dere kunne gjøre systemet enda strengere så færre afghanere skulle få opphold i Norge?

– Vårt mål er å fatte riktige beslutninger, både ut fra lovverket og situasjonen i de landene søkeren kommer fra. Hvis det riktige hadde vært å definere flere områder som utrygge, hadde vi landet på det. Vår oppgave er ikke at det skal være så strengest mulig, eller det motsatte, svarer Forfang.

– Vi har ikke noen agenda som gjør at vi har et eget ønske om å gjøre praksis så streng som mulig, sier han.

Fikk du med deg? UDI foreslo oppmykning for enslige mindreårige fra Afghanistan, fikk nei

UDI: – Forverring i deler av landet

UDI mener de har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i ryggen. I en dom fra 2013 slo domstolen fast at det ikke var en generell voldssituasjon i Afghanistan som gjorde at enhver person ville være utsatt for risiko bare ved å være der. 

Denne dommen ble opprettholdt senest i januar 2016.

Fikk du med deg? Møt de afghanske barna som venter på å bli sendt ut

– Er dere enig i at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har blitt betydelig verre de siste årene?

– Det spørs hva du tenker på, for den har nok vært varierende og det har vært litt frem og tilbake. Men jeg vil ikke si at det har blitt noe bedre de siste årene. Det er ikke slik at situasjonen går i en positiv retning, den har snarere gått mot en forverring i deler av landet, sier Forfang til VG.

Nå definerer de igjen to provinser i Afghanistan som utrygge.

– Dette vil ikke få så store konsekvenser for hvor mange som får bli fordi de fleste kan henvises til internflukt, sier Forfang.

– Norge er strengere på internflukt

Norges mulighet til å returnere til Afghanistan står og faller på mange måter på sikkerheten i Kabul. For Norge har en utstrakt bruk av internflukt, påpeker Forfang.

– At vi skal bruke internflukt er politisk bestemt og har vært her lenge. Det var den forrige regjeringen som skjerpet inn bruken av internflukt. Det som er nytt nå er at rimelighetsvilkåret er fjernet, sier Forfang.

Rimelighetsvilkåret sa at å henvise en enslige mindreårig til internflukt i Kabul ikke må være «urimelig». Etter at det ble fjernet, kan afghanske barn sendes til internflukt i Kabul så snart de fyller 18.

– Norge er strengere på internflukt enn de fleste andre land, blant annet ved at man fjernet rimelighetskravet, sier Forfang til VG.

Mer om Afghanistan-flyktningene: Farida håper fortsatt på retur til Norge

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks