Hovedinnhold

Aghdas kjemper for sin familie

<p>I TINGRETTEN: Saken til familien Mousavi ble behandlet i Oslo tingrett i forrige uke. Denne uken faller dommen. Her er advokat Sigrid Brock i samtale med  Aghdas Mousavi. </p>

I TINGRETTEN: Saken til familien Mousavi ble behandlet i Oslo tingrett i forrige uke. Denne uken faller dommen. Her er advokat Sigrid Brock i samtale med  Aghdas Mousavi. 

Foto: ANNE STINE SÆTHER/VG
Historien til Aghdas Mousavis tvangsutsendte brødre fikk skuespiller Kristoffer Joner til å engasjere seg for asylsøkere og NOAS-aksjonen. Denne uken får hun svar på om brødrene får komme tilbake til Norge.

Aghdas foreldre og søsken ble 13. august uttransportert til Kabul etter 4,5 år i Norge. VG fortalte brødrenes historie i september. Den ble fanget opp av New York Times.

Det var artikkelen i den amerikanske storavisen som fikk tommelen opp og lik og del fra Sylvi Listhaug. Det fyrte opp skuespiller Kristoffer Joner og endte med en omstridt Facebook-aksjon, som hittil har gitt Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) nesten 4 millioner kroner i ekstra inntekter.

Da Aghdas familie ble tvangsutsendt i august, stevnet de Utlendingsnemnda. Oslo Tingrett har behandlet saken og dom er ventet denne uken. Kampen i retten har stått om begrepet «ankerbarn» og om «lengeværende barn.»

I sitt endelige avslag i asylsaken til foreldre og brødre, hevder Utlendingsnemnda at foreldrene helt bevisst sendte Aghdas alene til Norge da hun var 12 år. Målet, sier UNE, var å skaffe familien et anker i Norge og muligheter for familiegjenforening.

35 afghanere på familiegjenforening i år

«Ankerbarn» er et begrep innvandringsminister Sylvi Listhaug har gitt mye oppmerksomhet det siste året. Hun har argumentert sterkt for å stanse strømmen av barn og ungdom fra Afghanistan fordi hun mener de brukes til å skaffe familien mulighet for å komme etter på familiegjenforening.

Påstanden ble tilbakevist av blant annet forskere fra Prio.

Tall VG har hentet inn viser at det mellom januar og november i år kom tilsammen 35 afghanere på familiegjenforening med mindreårige asylsøkere. 12 var foreldre, 23 var søsken. Det kom totalt 3500 afghanske enslige mindreårige til Norge i 2015.

I 2015 fikk 33 afghanere familiegjenforening med mindreårige asylsøkere. 8 var foreldre, 25 var søsken. I årene før 2015 kom det ca 350 enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan årlig.

– Det er helt feil. Vi skulle reise sammen, sier Aghdas og hennes familie.

– Jente alene er uvanlig

Det er ingen tvil om at hun kom alene til Norge, noe som er svært uvanlig for en 12 år gammel afghansk jente. Dette bekreftet Landinfo i retten.

– I afghansk kultur sendes ikke jenter alene ut på flyktningeruten. Da må de i tilfelle reise med et mannlig familiemedlem, sa Landinfos Afghanistan-ekspert.

Familien er helt tydelige på at det var menneskesmuglerne ved kysten i Tyrkia som skilte Aghdas fra familien. De skulle reise sammen, sier de. Far og bror sier at hun stod foran i køen da de skulle ombord i en båt i Tyrkia og at resten av familien måtte vente på neste tur. Smuglerne kom aldri tilbake for å hente Aghdas foreldre og brødre.

Først etter ett år fikk familien kontakt med datteren igjen. Da ble de gjenforent i Norge. Brødrene har vært i Norge i mer enn 4,5 år og har fått så sterk tilknytning til Norge at det i seg selv kan være en grunn for opphold. Dette hensynet må i UNEs behandling av saken, vike for såkalte sterke innvandringsregulerende hensyn knyttet til påstanden om at Aghdas er sendt først som «ankerbarn.»

– Ikke nevnt tidligere

Advokat Sigrid Broch mener UNEs påstand innebærer at de ikke tror at Aghdas fortalte sannheten i asylintervjuet da hun nettopp var fylt 13 år i 2011. Hun er kritisk til at begrepet ankerbarn dukker opp etter at det ikke har vært nevnt med ett ord i en fem år lang rosess mellom familien og utlendingsmyndighetene.

– De har aldri fått svare på denne påstanden. Det reagerer jeg sterkt på, sa Broch i retten.

<p>VIL TILBAKE: Javed og Masoud Mousavi opplever Kabul som farlig.</p>

VIL TILBAKE: Javed og Masoud Mousavi opplever Kabul som farlig.

Foto:, IKKE VG-BILDE

– Det er vanskelig å forstå når resultatet får et så alvorlig utslag for brødrene Javed og lille Masoud. UNE må mene at Aghdas som 12-åring var med på en listig plan, sier Broch.

Les VG+: Aghdas historie

Les: Dette sier UDI om lengeværende barn

Foreldrene og lillebror Javed (17) forklarte seg via Skype til retten og beskrev en svært vanskelig situasjon i Kabul. De har ett ønske, og det er retur til Norge og Fredrikstad. Vitner fra skole og barnas venneflokk beskrev et afghansk brødrepar som er svært godt integrert.

– Innvandringsregulerende hensyn

Utlendingsnemnda begrunner tvangsutsendelsen av familien med «tunge innvandringsregulerende hensyn.» 

Det er svært få av de enslige mindreårige asylsøkerne som får familiegjenforening i Norge. UDI statistikk viser at fra 2015 til og med november 2016 hadde tilsammen 68 personer fått familiegjenforening med enslige mindreårige afghanere. 20 av dem var foreldre.

– Hvorfor er det da «tunge, innvandringsregulerende hensyn» som får UNE til å tvangsutsende denne familien?

– Det er et potensial for at foreldre i land som for eksempel Afghanistan, ville sende et barn alene først, dersom det kunne gi hele familien opphold i Norge. Dette er ikke ønskelig, verken av hensyn til barna selv eller av hensyn til at innvandringen skal være regulert og kontrollert, sier avdelingsdirektør Marianne Jakobsen i UNE.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks