Hovedinnhold

326 barn får bare bli i Norge til de fyller 18 år. Syray er et av dem

<p>ALENE I NORGE: Tilstanden til enslige mindreårige i norske mottak er forverret, ifølge UDI. Syray får her støtte fra vernepleier Kjersti Skaaden på Ringsaker EMA-mottak. VG bringer stemmene til fire gutter på mottaket i samråd med deres verger og mottakslederen.</p>

ALENE I NORGE: Tilstanden til enslige mindreårige i norske mottak er forverret, ifølge UDI. Syray får her støtte fra vernepleier Kjersti Skaaden på Ringsaker EMA-mottak. VG bringer stemmene til fire gutter på mottaket i samråd med deres verger og mottakslederen.

Foto: Jørgen Braastad, VG
BRUMUND (VG) Det er tryggere under dynen i Ringsaker kommune enn det er i Afghanistan. Men det hjelper ikke.

Denne saken handler om:

– Akkurat nå har jeg ikke noe land.

Det er stille på rommet til Syray, som om alvoret suger ut all luft og døyver alle lyder. Han sier han er 16 år. Vedtaket fra UDI sier at han skal ut når han fyller 18. Klokken på veggen tikker sakte mot den dagen.

326 barn i norske mottak er nå i samme situasjon: De har opphold i Norge, men bare midlertidig - til de blir 18 år. Antallet slike midlertidige vedtak har skutt i været siden oktober i fjor.

– Afghanistan er bare krig. I Norge får jeg ikke helt opphold. Jeg er helt alene, uten familie. Noen ganger tenker jeg så mye på Afghanistan og blir så redd for livet mitt at jeg får vondt i hodet. Jeg er veldig redd for å måtte til Afghanistan.

På norske mottak sitter unge afghanere og venter.

VG mener: Må bedre forholdene for barna

Syray: Jeg er helt alene, uten familie.

Kom i 2015 – har ikke fått svar

UDI har vært klare på at de er veldig bekymret for tilstanden til enslige mindreårige i mottakene rundt om i landet nå. Ventetiden er lang. Uroen og usikkerheten har økt. Det siste halvåret har de sett en forverring i tilstanden til ungdommene, med søvnproblemer, dårlig matlyst og sosial isolasjon.

Det er vanskeligere å få asyl som afghaner, en borger av landet som har vært herjet av krig i flere tiår og som 15 år etter den amerikanske invasjonen fortsatt ikke kan riste av seg opprøret fra Taliban.

De har blitt stemplet som folket Europa ikke vil ha. Og det vet Sina (16).

<p>VET IKKE: Sina kom til Norge høsten 2015, og venter på vedtak i asylsøknaden sin. «Vi har et bra liv her. Men vi tenker mye på om vi får svar, om det kommer og når det kommer», sier han. </p>

VET IKKE: Sina kom til Norge høsten 2015, og venter på vedtak i asylsøknaden sin. «Vi har et bra liv her. Men vi tenker mye på om vi får svar, om det kommer og når det kommer», sier han. 

Foto: Jørgen Braastad, VG

De enslige mindreårige guttene bor på mottak i Brumund i Ringsaker kommune i Hedmark, og VG har snakket med dem i samråd med deres verger.

16-åringen Sina sier det har klødd så mye på kroppen etter at han var på asylintervju hos UDI. Det klør når han tenker på Afghanistan. Vergen hans mener det er et tegn på indre uro.

Den unge gutten er en av hele 434 enslige mindreårige som kom til Norge i 2015 – og som fremdeles ikke har fått svar om de får bli her eller ikke.

– Det er veldig vanskelig å vente. Når det klør må jeg ut i kulden og slappe av en plass hvor jeg ikke tenker så mye, sier Sina.

Det svaret som kameraten Syray har fått, er det Sina frykter. At han ikke får bli i Norge, men må ut så snart han fyller 18 år. Det skremmer ham når gutter rundt ham får det svaret.

– Mange har fått «negativ» i det siste og flyktet til andre land. Jeg blir trist når jeg tenker på at jeg også kan få negativ. Når andre bare får opphold til de blir 18 år eller får negativ, får ikke jeg heller håp om godt svar fra UDI, sier Sina.

– Det er hverdag for oss, hver dag får noen «negativ» eller «positiv». De som får negativ, går ikke ut, blir lei seg, kan slå hvis vi prøver å snakke til dem eller får lyst til å rømme. Hvis noen får positiv, har vi fest, sier Sina.

<p>SKAL LEGGES NED: Mottaksleder Erling Segelstad var allerede alvorlig bekymret for all usikkerheten ungdomme opplever da han på nyåret fikk nyheten om at mottaket skal legges ned. «Vi har fått kontakt med mange og har venner, så flyttes vi til andre mottak hvor vi ikke kjenner noen, hverken på mottaket eller på skolen. Det er veldig trist», sier 16 år gamle Farhad, som her klemmer vernepleier og informasjonsansvarlig Kjersti Skaaden.</p>

SKAL LEGGES NED: Mottaksleder Erling Segelstad var allerede alvorlig bekymret for all usikkerheten ungdomme opplever da han på nyåret fikk nyheten om at mottaket skal legges ned. «Vi har fått kontakt med mange og har venner, så flyttes vi til andre mottak hvor vi ikke kjenner noen, hverken på mottaket eller på skolen. Det er veldig trist», sier 16 år gamle Farhad, som her klemmer vernepleier og informasjonsansvarlig Kjersti Skaaden.

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Vi kjenner ingen andre, vi er en familie nå

Bare midlertidig

I 2015 fikk 15 barn midlertidig opphold i Norge, mens i januar og februar i år fikk minst 159 vedtak på de bare får midlertidig opphold til det er 18 år.

Antallet skjøt fart etter at en endring i utlendingsloven 1. oktober, da Stortinget fjernet bestemmelsen om at å henvise en asylsøker til internflukt i Kabul ikke må være «urimelig».

Internflukt til Kabul er en tanke som maner til intens redsel her på asylmottaket i Brumund.

Mellom et fotballspill og et sjakkbrett sitter tenåringen Shakir og sier at å sende ham til Afghanistan vil være det samme som å sende ham i døden. Heller ikke han har fått svar.

– Hvis jeg må tilbake til Afghanistan må jeg bare si «kan dere heller drepe meg?». Jeg vil ikke tilbake.

<p>- VIL BARE VÆRE TRYGG: «Jeg trenger ikke et perfekt liv, jeg vil bare være trygg. Jeg trenger ikke penger eller mye, jeg vil bare være trygg», sier Syrai (i midten). Her med Sina og Farhad.</p>

- VIL BARE VÆRE TRYGG: «Jeg trenger ikke et perfekt liv, jeg vil bare være trygg. Jeg trenger ikke penger eller mye, jeg vil bare være trygg», sier Syrai (i midten). Her med Sina og Farhad.

Foto: Jørgen Braastad, VG

Han kom til Norge høsten 2015, midt i flyktningstrømmen som sneglet seg nordover gjennom Europa. Han forteller at han er 16 år, UDIs alderstest hevder han er 17.

– Vi kjenner ingen andre, vi er en familie nå. Vi går på skole, jeg har en fadderfamilie, vi er trygge her, understreker han.

– De ser oss som et DUF-nummer, ikke som mennesker

«Hvor mye kan et barn tåle?» er spørsmålet som meldte seg hos vergen til 16 år gamle Farhad. Farhad er den eneste av de fire guttene som vet at han skal være i Norge.

<p>VEIEN TIL NORGE: Farhad (16) kom gående inn i Europa fra Tyrkia til Bulgaria, før den ruten ble stengt. «Vi bodde i skogen. Det var regn, det var ingenting å spise, det var vått og vi hadde ikke mat. Det var mye hunder og politi. Mange døde der i skogen», sier han.</p>

VEIEN TIL NORGE: Farhad (16) kom gående inn i Europa fra Tyrkia til Bulgaria, før den ruten ble stengt. «Vi bodde i skogen. Det var regn, det var ingenting å spise, det var vått og vi hadde ikke mat. Det var mye hunder og politi. Mange døde der i skogen», sier han.

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Mamma sa «du må dra, for det er for farlig for deg her».

- Ingen vil reise fra familien sin og være alene, det gjør veldig vondt i hjertet. Men hun var klar, «hvis du blir her, dreper de deg, sier Farhad. 

Broren var i militæret og Taliban sa de ville drepe faren, alle barna og alle barnebarna dersom familien ikke begynte å jobbe for Taliban isteden.

Faren sa nei. Både ham og broren ble drept.

Farhad forlot alt og dro alene mot Europa. I Norge har han fått midlertidig opphold i ett år, frem til han får skaffet ID-dokumenter. Da skal han i teorien få bli.

– Det er UDI som bestemmer hva de skal gjøre med oss. De ser oss ikke som mennesker, de ser oss som dyr, de flytter oss bare rundt omkring som det. De ser oss som et DUF-nummer, ikke som mennesker, sier Farhad.

Mottakslederen: Grunn til å slå alarm

Mottakslederen Erling Segelstad sier han tidligere har jobbet i barnevernet i over 20 år. Men dette ...

– Jeg har aldri hatt så mye sorg i hjertet og tårer på privaten som nå. Og jeg har jobbet med de vanskeligste skjebner i barnevernet – vold, mord, overgrep og de styggeste ting en kan tenke seg.

Han mener det er grunn til å slå alarm, og at situasjonen til barna på mottaket hans fortjener oppmerksomhet. VG snakket tidligere denne uken med flere andre mottaksledere som ville slå alarm om all uroen og usikkerheten nå.

– De blir satt i en situasjon hvor fremtidshåpet forvitrer mer og mer, understreker han. 

<p>VIL BLI SYKEPLEIER: På nattbordet til Syray ligger den norske boken «Menneskekroppen». De viktigste beskrivelsene av kroppens anatomi har han streket under med grønn tusj.</p>

VIL BLI SYKEPLEIER: På nattbordet til Syray ligger den norske boken «Menneskekroppen». De viktigste beskrivelsene av kroppens anatomi har han streket under med grønn tusj.

Foto: Jørgen Braastad, VG

UDI: Mottakene er ikke laget for så lange opphold

UDI sier de har økt antall ansatte og prøvd å styrke kompetanse og er veldig bekymret for situasjonen.

– Vi har fått inn foruroligende rapporter fra mange mottak, mens det i andre mottak er mindre utfordringer. Men totalt sett er det er en forverring i ungdommenes tilstand det siste drøye halvåret, sier UDIs assisterende direktør Birgitte Lange til VG.

– Det er helt klart utfordrende at mange av dem har bodd i mottak siden 2015 og skal fortsatt bo der en god stund til. Mottakene er ikke laget for så lange opphold, sier hun.

Guttene VG har snakket med kom alle til Norge høsten 2015. 434 enslige mindreårige som kom det året, sitter fortsatt uten vedtak. UDI er klare til å fatte vedtak i bare hundre av de 434.

– Vi hadde utfordringer med å prioritere saksbehandlingen av enslige mindreårige i en periode, som i vi hadde ønsket, blant annet fordi vi hadde andre føringer fra departementet, som Storskog-sakene.

– Vi ser også at flyttinger i forbindelse med at vi er nødt til å legge ned mottak, er med på å stresse ungdommen. Vi besluttet derfor likevel ikke å legge ned ytterligere mottak for enslige mindreårige i februar – og så må vi vurdere behovet fra måned til måned.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks