Hovedinnhold

Å leve med en alkoholiker

«Som kjærlighet, nesten» kommer 14. april.
«Som kjærlighet, nesten» kommer 14. april.
AUSTRHEIM (VG) I lange perioder er han edru. Så tar han seg en fyllekule. Nå har Tor og kjæresten Britt Karin skrevet bok om å leve med en alkoholiker.
«Sovekur»

Dermed har Britt Karin ordnet dette hjemmefra. Som det står i «Som kjærlighet, nesten»: «Et par dager senere ringer Tor meg, spak i stemmen, og forteller at han nettopp har satt til livs Stesolid sammen med et ukjent kvantum øl. Jeg ringer legevakten der han bor slik at de får vurdert situasjonen, hvor farlig den eventuelt kan være.».

Da bærer det kanskje av gårde på sykehus, til «sovekur».

- Men ambulansen må noen ganger først innom legevakten, så jeg kan få en sprøyte valium for at jeg skal klare turen til sykehuset.

Tre minutter unna Tors rødmalte hus ligger havet. Forleden fikk de piggvar i garnet. På sjøen finner Tor roen. Havet er en rømningsvei. Når suget kommer, tar han to kopper kaffe og en røyk, og drar ut i båten. Ut der hvor dønningene er. Havet blir som et levende vesen, han kjenner seg ikke alene der ute. Naturen blir en slags trøst på dårlige dager. Innen Tor kommer hjem kjenner han ofte at suget er borte. Som et kjærlighetsforhold til alkohol. Slik beskriver han det.

- Det er noe du kan stole på så lenge det virker, og selv om forholdet ikke virker, om det er aldri så galt, så henger man i hop. Som kjærlighet, nesten.

Alkoholiker-far

Mange har spurt Tor hvorfor han drikker. De sier han hadde det tøft i oppveksten. Foreldrene ble jo skilt. Faren var alkoholiker.

- Å lete i barndommen og slikt er et av de bærende elementer i moderne psykologi, at du skal få det opp og frem. Jeg mener det er grunnleggende feil. Vi har en fantastisk mekanisme ved at psyken velger bort de vonde tingene så du kan legge det bak deg og leve med det. Så sitter det en psykolog foran deg og vil at du skal ta frem dritten igjen. Jeg kan ikke skjønne at det er godt for noen.

Tor er lei av at det alltid skal være en grunn for at du drikker. Selv er han overbevist om at det dreier seg om en sykdom, at det både handler om arv og miljø.

- Min grunn er at jeg drikker fordi jeg er alkoholiker, sier Tor Georg Danielsen.

Det synes han er greit at folk vet:

- Jeg blåser i at hele verden vet at jeg har et alkoholproblem. Jeg er lei av å plage meg selv med angst og depresjoner i forhold til hva folk tror og mener. Dette er også helt nødvendig for å kunne se fremover og greie å holde seg unna alkoholen.

- Har det bra nå

Mange forhold mellom alkoholikere og deres kjærester går i oppløsning. Eller det blir en mor-sønn- eller sykepleier-pasient-relasjon. Det passer Britt Karin og Tor seg for. Men de vet ikke hvordan det går.

- Vi har det bra nå. Vi tar en dag ad gangen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer